HISTORIE Den 9. mai 1912 ble den norske nasjonalsosialisten Nils Per Imerslund født. Foruten å være nasjonalsosialist, var Imerslund en eventyrer, politisk aktivist, forfatter og frontkjemper under andre verdenskrig.
Per Imerslund ble født i Kristiania (Oslo) og vokste opp sammen med faren Thorleif, moren Maria og lillesøsteren Eva. Hans barndom og ungdomstid var preget av mye flytting. I tillegg til Norge, bodde familien i både Tyskland og Mexico.
Under sin skolegang i Tyskland fikk Imerslund sitt første møte med Völkisch-bevegelsen. 1920-tallets Tyskland var preget av sosial og politisk uro, og en kamp mellom ulike ideologiske bevegelser. Dette gjorde et sterkt inntrykk på Imerslund.
Under oppholdet i Mexico, nær Colima ved sørvestkysten, skal Imerslund ha hatt antropologen Hans-Dietrich Disselhoff som lærer. Disselhoff, som i Mexico, forsket og skrev bøker om indianernes kultur, var også nasjonalsosialist og hadde erfaringer fra et langt og eventyrlig liv – han hadde blant annet kjempet i det legendariske Freikorps Löwenfeld rett etter første verdenskrig. Disselhoff skal ha gjort et sterkt inntrykk på Imerslund.
Etter oppholdet i Mexico flyttet han tilbake til Hamar i Norge for å studere. Han benyttet sin fritid i naturen og sammen med nye vennskap han hadde knyttet via skolen. Spesielt skal han ha vært engasjert i politiske debatter og det var her han knyttet vennskap med nasjonalsosialisten Stein Barth-Heyerdahl, som kom til å bli en venn av ham livet ut.
Etter enda et opphold i Mexico flyttet Imerslund til Berlin. Året var da 1932 og Berlin var igjen preget av sosial uro og politisk kamp. Han hadde lite penger og få venner, men var politisk engasjert og identifiserte seg raskt med nasjonalsosialistene. Imerslund gikk med i Sturmabteilung (SA) og kjempet side om side med sine kamerater i Berlins gater, helt frem til maktovertakelsen i 1933.
I 1934 returnerte Imerslund til Oslo, og gikk med i Norges Nasjonal-Socialistiske Arbeiderparti (NNSAP) sammen med blant andre hans venn Stein Barth-Heyerdahl, som han stiftet bekjentskap med i Hamar.
I 1935 reiste Imerslund til Berlin for å ta del i partidagene til Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti (NSDAP) i Nürnberg. Disse gjorde et meget sterkt inntrykk på ham og han ble også introdusert for mange tilreisende likesinnede, som blant annet grunnleggeren av den rumenske Jerngarden, Corneliu Codreanu. Det var også her han traff Hans S. Jacobsen, som var utgiveren av bladet Ragnarok.
Imerslund var en av initiativtakerne og drivkreftene bak Arbeidstjenesten, som var inspirert av den tyske Riksarbeidstjenesten. Dette var også forgjengeren til den Arbeidstjeneste (AT) som nasjonalsosialistene innførte under okkupasjonstiden. Arbeidstjenestens oppgaver var blant annet å gjøre i stand for nye småbruk, drenering, fjerne stein, bygge veier og så videre. Hardt kroppsarbeid i den nordisk natur skulle herde folket.
På sommeren i 1935, da regjeringen Nygaardsvold gav den jødiske kommunisten Lev Trotskji oppholdstillatelse, opprørte det mange. Imerslund og hans krets spanet huset hvor Trotskji og hans familie bodde. Natt til den 6. august 1936 slo gruppen til, da de hadde funnet ut at Trotskjis skulle reise til Kristiansand. De ønsket å finne bevis og informasjon om hans egentlige intensjoner med å være i Norge. Etter et mislykket forsøk på å ta seg inn i huset ved å utgi seg som politi, reiste alle i gruppen, bortsett fra Imerslund tilbake til Oslo. Imerslund gjorde på egenhånd innbrudd om natten, men det hele endte uten noen form for utbytte. Et vitne gjenkjente dog en fra gruppen og alle ble dømt til relativt milde dommer den 15. desember.
I 1937 valgte Imerslund å reise til Spania for å delta i den spanske borgerkrigen på Francisco Francos side. Etter en vanskelig reise, havnet han til slutt i den falangistiske militsen og ankom til slutt frontlinjen hvor han kjempet mot kommunistene på Cordoba-fronten.
Tilbake i Norge fortsatte Imerslund Arbeidstjenesten, samt sin forfattervirksomhet. Han besøkte både Tyskland, Sverige og Mexico i årene som kom. Blant annet deltok han på et tysk seminar i Travmünde i 1937, for nordiske forfattere.
26 år gammel giftet Imerslund seg med Liv Asserson, den 26. mars 1938, som han i løpet av sitt liv fikk to barn sammen med.
Da vinterkrigen mellom Finland og Sovjetunionen brøt ut var Imerslund snar til å melde seg til tjeneste. Den 23. februar 1940 reiste han til Finland, og ved avreisen fikk han utdelt en lerke fylt med jord av Walter Fürst. For som Codreanu ville også han ha fedrelandets jord nær hjertet. Etter hard trening i den finske byen Kemi, med temperaturer helt ned mot 40 minus, var skuffelsen stor da krigen var avsluttet da de ankom fronten i mars. Forarget og skuffet over den ydmykende våpenhvileavtalen, reiste han og de andre hjem.
Da Tysklands angrep Sovjetunionen – vervet Imerslund seg umiddelbart. Han tjenestegjorde i 5. SS-Divisjon «Wiking» i felttoget i Ukraina. Etter fire måneder på Østfronten ble han i oktober 1941 innlagt på sykehus i Breslau med dysenteri.
Etter felttoget i Ukraina ble han forflyttet over til 6. SS-Bergdivisjon «Nord» i Finland. Ved fronten i Salla i Nord-Karelen tjenestegjorde Imerslund som Kriegsberichter med grad SS-Oberscharführer. Hans oppgave var å skrive artikler til SS-avisen Das Schwarze Korps.
Under et oppdrag ble han truffet i skulderen av en russisk «dumdum-kule». Dumdum-kulen er konstruert slik at den ekspanderer og river opp kroppen når den treffer. Hardt skadet ble han innlagt på feltsykehuset i Kemi. Han ble her tildelt Jernkorset av andre klasse for tapperhet i strid.
Mai 1942 ankom Imerslund Norge og ble innlagt på Aker sykehus. Fra sykesengen fortsatte Imerslund sin oppgave som jobb som skribent, og skrev blant annet om sine opplevelser ved fronten og opplevelsen ved sin hjemkomst til Norge. Hans artikler ble publisert i Germanske-SS sitt organ Germaneren.
Etter å ha blitt utskrevet kjøpte han og hans kone Liv, en gård ved Haglebu i Eggedal. Fortsatt arbeidet han med sin forfatter- og skribentvirksomhet.
Den 4. desember 1943, etter et kortere opphold i hovedstaden hvor han møtte tidligere frontkjempere, skled han på isen i trappen til Østbanestasjonen i Oslo og falt på den skadde skulderen. Imerslund ble igjen innlagt på Aker sykehus. Skaden i overarmen var slått opp og det hadde gått infeksjon i såret, noe som Imerslunds allerede nedsatte immunforsvar ikke kunne takle. Infeksjonen gikk over til blodforgiftning, og den 7. desember 1943 døde Per Imerslund – 31 år gammel.
Bladet Ragnarok gav ut et spesialnummer julen etter hans død hvor en rekke hyllende artikler om Imerslund ble publisert. Også Germaneren, Das Schwarze Korps og SS-feltpost skrev om hans død.