DYREVERN Frihetskamp republiserer her en eldre artikkel skrevet av Gjesteskribent, om hvordan nasjonalsosialister ser på dyrevern.
Man kan nok med stor ro konstatere at det nasjonalsosialistiske Tyskland var det land der dyrs rettigheter og miljøspørsmål fikk ordentlig gjennomslag i politikken og lovgivningen. Til sammenligning kan man konstatere at mange stater i verden fortsatt, nesten 80 år senere, ikke har noen som helst form for lovgivning som beskytter dyr mot overgrep. Det er kun i nordre Europa hvor dette har gått fremover.
Nasjonalsosialismen utviklet tidlig et organisk syn på verden, til forskjell fra den regjerende menneskesentrerte (antroposentriske) og geosentriske verdensanskuelsen, som vi i hovedsak har arvet fra jødedommen og kristendommen.
Med dette antroposentriske verdensbilde, fulgte synet på dyr som kun ble skapt for å tjene menneskene. Dyrene savnet «sjelen» og var bare en form for «maskin». Nasjonalsosialismen motsatte seg naturligvis dette antroposentriske synet. Ifølge nasjonalsosialismen er mennesket også et dyr – dog på et høyere nivå – og dermed en del av den naturlige ordningen og må følge naturens lover. Mennesket var dermed heller ikke automatisk mer verdt enn de øvrige dyrene. Det nasjonalsosialistiske Tyskland var banebrytende når man innførte dyrevernslover som beskyttet dyr imot og utsettes for skadelige eksperimenter, og som beskyttet de fra smertefull slakt. Man innførte også viltvernslover. Den grunnleggende idéen, var ikke at dyrene skulle beskyttes for at menneskene skulle tjene på det, men at dyrene skulle beskytte for sin egen skyld.
For mange «antinazister» var dette syn på mennesket som en del av naturen farlig ettersom en oppgradering av dyrs verd, nødvendigvis ledet til en nedgradering av mennesket og dermed ifølge denne logikk, indirekte ryddet vei for det påståtte folkemordet på jødene. Dette er i hvert fall ett av de argumenter som går igjen blant de som kritiserer det nasjonalsosialistiske synet på dyrs rettigheter. Et beslektet argument anvendes iblant mot «miljøfanatikere» ettersom man utifra resonnementet at menneskene har overbefolket jorden, og dermed ødelegger jordens økosystem, nødvendigvis (hos rasjonelle mennesker) må komme til konklusjonen at menneskene er for mange og at vårt antall må reduseres på et eller annet vis for at alt liv på jorden skal reddes.
For de kristne, og de som ikke er kristne, men som har arvet det antroposentriske synet, er det menneskelige livet ansett som «hellig», og som verdt mer enn andre dyr. Men vi forstår naturligvis at noen objektiv begrunnelse for dette eksisterer ikke, men kommer av vårt subjektive perspektiv på mennesker. Vi krever helt enkelt spesielle og eksistensielle rettigheter for vår egen art, basert på en oppfatning av at vi er «utvalgt».
Vi fra Skandinavia kan være stolte over at den svenske vitenskapsmannen Carl von Linné var blant de første som våget å gå imot de da herskende dogmene, når han påstod at mennesket tilhørte primatene og derfor også var et dyr. Tross kritikken fra datidens kristne hevdet han at dyrene også kunne anses å ha en sjel og at de burde behandles vel.
Vi er født i denne verden, og det var ikke vi som bestemte dens grunnleggende lover. Vi mennesker (i hvert fall frem til utviklingen av det moderne jordbruket), akkurat om andre dyr, var tvunget til å drepe for å leve. Men at vi er tvunget til å drepe for å overleve innebærer ikke at vi har rett gi andre skapninger unødig lidelse. Tvertimot, vi som er intelligente og høyerestående mennesker, er forpliktet til å behandle levende skapninger anstendig.
Med anstendig mener vi at at vi skal behandle andre levende skapninger så godt som mulig etter de forhold som gjelder. Så lenge vi er kjøttetere, er vi tvunget til å drepe andre dyr. Men uverdig og smertefullt dyrehold for å maksimere profitt er forkastelig. Å holde dyr i fangenskap for å fremstille luksusartikler anser vi også som helt uakseptabelt. Man tenker da selvfølgelig på minkfarmer som fortsatt eksisterer her i Norden.
I de nordiske landene har spørsmålene rundt dyrs rettigheter hatt en del fremgang, men i andre deler av verden finnes det ingen som helst rettslig eller moralsk beskyttelse for dyr. Det er veldig vanskelig for oss å forstå hvor ille dyr kan behandles i andre kulturer og mange mennesker vil nok ikke en gang forestille seg hva som foregår og setter på sine skylapper. Nylig kunne man lese en artikkel som omhandlet en gruppe fra Kina som hadde lykkes å dokumentere hvordan vaskebjørner ble flådd levende for deres pels. Dagen før kunne man lese om hvordan en binne (også i Kina) først hadde drept sitt eget barn, og så seg selv for å unngå et liv i fangenskap der man regelmessig tømte hennes og ungens galleblære for å lage en form for medisin. Dette, fra et land med atomvåpen, som man hevder skal redde vår økonomi… Hvor langt har vi sunket?
Dyreforsøk som innebærer en form for lidelse for dyr bør naturligvis forbys. Smertefulle forsøk på dyr kan ikke rettferdiggjøres med at vi kan gi menneskene legemidler. Vi må helt enkelt løse denne forskningen på en annen måte, uansett om det koster oss mer penger. Dyreplageri har i dag alt for lav straff. I en nasjonalsosialistisk stat ville dyreplageri blitt ansett som et alvorlig lovbrudd. Det er min personlige mening at mennesker som har gjort seg skyldig i grovt dyreplageri, har mistet sin rett til å eksistere.
Til slutt er jeg av den bestemte oppfatning at et nasjonalsosialistisk samfunn må arbeide hardt og målbevisst for å flytte mennesker tilbake til landsbygdene. Vi må forhindre den nåværende utviklingen, mot stadig større landbruk. Den nasjonalsosialistiske staten må streve etter landbruk i småskala, og mer selvhusholdning. Staten må ha et velutviklet system for å kontrollere dyrehold og slakterier, og i stedet for store sentrale slakterier bør vi forsøke å utvikle lokal produksjon og konsum, og streve etter at dyrene i fremtiden slaktes på gårder og ikke transporteres vekk fra deres naturlige miljø, der de har levd og kjenner seg trygge. I hovedsak bør vi bekjempe industrialiseringen av landbruket og dyrehold, som innebærer strenge forbud mot GMO, kunstgjødsel og kjemiske sprøytemidler.
