IDEOLOGI Sebastian Elofsson skriver om viktigheten av et sterkt og forent folk. (Opprinnelig publisert desember 2015)
Norden og vårt folk står overfor enorme utfordringer. Destruktiv masseinnvandring, økonomisk slaveri under den internasjonale storfinansen og en massemedia som propaganderer for masseinnvandring er blant de største truslene vi må avverge ved en nasjonalsosialistisk maktovertakelse. Men hvordan skal vi som folk felles kunne beseire våre fiender nå vi ikke engang føler noe samhold med hverandre?
Dagens samfunn er et oppdelt samfunn, som gjennomsyres av egoisme og folkesplittende tankesett. Byen har vendt seg mot landsbygden, arbeideren mot arbeidsgiveren, kvinnen mot mannen og vice versa. De kjemper mot hverandre for sine egne egosentriske interesser, samtidig som de egentlig ikke er bevisste om eller helt enkelt ikke bryr seg om folkets fellesinteresser.
Man ser bare til seg selv, sin egen klasse eller yrkesgruppe. I stedet for å sammen løse sosial urettferdighet i samfunnet, så forsøker man å kare til seg en bit av kaken på andres bekostning. Klassene og yrkesgruppene utnytter hverandre for egen vinning. Arbeiderne forsøker å presse arbeidsgiverne for så mye penger de kan, mens arbeidsgiverne på sin side forsøker å suge ut så mye penger som mulig fra sine arbeidere. De virker som om de ikke forstår at de er avhengig av hverandre for å overleve.
Samtidig som samfunnet er splittet og gruppene kjemper mot hverandre, så arbeider man ubevisst, og i visse tilfeller bevisst, for sin egen undergang som folk. De pågående folkemordet på det hvite mennesket kan ikke stoppes, dersom folket plages av indre stridigheter som gjør de ute av stand til å stå forente og kjempe.
Hva er hovedårsaken til denne folkesplittelsen? Mitt svar er det liberale demokratiet, og de partier som representerer det parlamentariske systemet.
Det liberale demokratiet har delt opp vårt folk i ulike viljer. Disse viljene representeres, på fasaden, av partiene som hevder seg å representere de ulike interessegruppene i samfunnet. Partiene på sin side har vendt de ulike gruppene mot hverandre gjennom å stadig være i konflikt med hverandre. Partiene vil ikke se et forent folk, de vil ikke at vi skal løse samfunnsproblemene sammen. Dette da de ikke lenger skulle fylle noen funksjon.
Partiene stiller seg bak storfinansen, de er for masseinnvandring og flerkultur og de stiller seg bak massemedias meningsmonopol. Det er først når det kommer til mindre spørsmål som eksempelvis skattekutt og lignende, at de plutselig er blodige fiender. Det er med disse småsakene man skaper stridigheter innad i befolkningen. Men i bunn og grunn fører de samme folkefiendtlige politikk. Det man slåss om er helt enkelt makten til å føre denne folkefiendtlige politikk. Dette kan man bevitne ved hvert eneste valg når partiene forsøker å få så mange stemmer som mulig gjennom love så mye man kan. Dette er hva det liberale parlamentariske demokratiet innebærer.
Dersom klassene, yrkene og de interessegruppene som utgjør vårt folk ikke innser at de er avhengig av hverandre for å overleve, og at de må kjempe sammen – så vil de gå under. De må innse at de alle utgjør hver sin del av folket, og at folkets interesser er deres interesser.
Det er først når vi innser at vi er avhengig av hverandre, at vi er ett folk, at vi kan redde folket og skape virkelige forandringer i samfunnet. Folkets alle ulike viljer må forenes til én samlet vilje – og det eneste som virkelig kan forene folket og få de til å samarbeide med hverandre er nasjonalsosialismen.
En skjebnekamp
Som jeg tidligere har skrevet om så er dette en skjebnekamp mellom to ulike verdensanskuelser, og denne skjebnekampen står mellom det liberale demokratiet og nasjonalsosialismen. Nasjonalsosialismen er den totale motpolen til det folkesplittende liberale demokratiet. Nasjonalsosialismen forener og organiserer folket og får dem til å arbeide og kjempe sammen for nasjonens og folkets beste.
Det liberale demokratiet splitter, hersker og tilintetgjør. Liberalismen, som kan sies være vår statsbærende ideologi, hevder seg å verdsette individuell frihet over alt annet. Denne såkalte frihet har gjort de mulig for en liten internasjonal gruppe av frihetshatende mennesker å forslave vårt folk i lenker av blant annet rente og gjeld. Den har muliggjort at et fåtall svært innflytelsesrike familier kontrollerer majoriteten av våre medier og sprer løgner og folkefiendtlighet. Og ikke minst så har liberalismen banet vei for at Norden skal utsettes for en skjebnesvanger masseinnvandring. Uten friheten til å velge den bort.
Er det i det hele tatt mulig for et folk å frigjøre seg fra sine lenker og skape en fremtid for kommende generasjoner, når man konstant plages av indre stridigheter? Hvordan kan vi seire når vi ikke engang kjemper for hverandre?
Et splittet folk utgjør ingen trussel mot det rådende systemet, mens et forent folk blir dets undergang. Et forent folk har evnen til å knuse alle fiender som står i dets vei og dette er våre fiender svært klar over. Av den grunn passer man på at vi skal forbli egoistiske, slik at vi aldri skal kunne føle noe fellesskap med hverandre. Våre fiender vil ha rotløse individer som konsumerer, ettersom disse er lettere å kontrollere.
Vi må legge detaljspørsmålene til siden, og forsøke å se helhetsbildet. Det vil komme en tid når vi kan diskutere slikt, men den er ikke nå. Folkets overlevelse og frihet står på spill. I denne skjebnekampen har vi ikke råd til å krangle med hverandre.
Det er opp til Motstandsbevegelsen å forene og organisere vårt folks ulike viljer – til én uknuselig og ustoppelig vilje. Vi må bekjempe egoisme og folkesplittelse. Vi må bli den kraft som representerer hele folket. Det spiller ingen rolle hvilken samfunnsklasse eller interessegruppe du tilhører. Vi er ett folk, sammenbundet av en felles skjebne. Forente står vi, men splittede faller vi.
