JØDESPØRSMÅLET Vaksineringen mot covid-19 er nå i gang globalt, med ulik takt. De ulike landene og overnasjonale organisasjonene har hatt ulik tilnærming til problemstillingen, blant annet med hensyn til kvalitetskontroll og vilkår for godkjenning. Likevel er ulikhetene påtakende og tallene skjuler kanskje også en annen virkelighet.
I følge ourworldindata.org så har Israel allerede kjøpt og fordelt 10 ganger så mange doser av vaksinene enn et land som Storbritannia, hvor sistnevnte har vært, og fremdeles er, et av de hardest rammede landene av pandemien. Begge har for øvrig kjøpt vaksiner fra Pfizer/BioNTech. På de neste plassene ligger de ferske allierte av Israel: Forente arabiske emirater og Bahrain. Hvordan og hvorfor Israel fikk dette forspranget har vært lite diskutert, men i de tilfellene dette har vært et tema har konklusjonen vært at landet har vært villig til å se bort i fra potensielt forsinkende kvalitetskontroller, og i tillegg skal de ha brukt nesten dobbelt så mye penger som de neste på listen. Det siste er imidlertid vanskelig å ettergå siden både Israel og de amerikanske vaksineprodusentene ikke vil si noe om beløp. At det ikke er noe annet land i verden som har vært villig til denne strategien, hvis de fikk muligheten, er derimot vanskelig å tro. Vaksinen er også forbeholdt utelukkende jøder. Den er distribuert på Vestbredden, men da eksklusivt for de jødiske bosetterne der. De 2,5 millionene av palestinere som bor på Vestbredden er «heldige» om de får tilgang til vaksine inneværende år.
Statistikken gjenspeiler derimot mest trolig ikke realitetene. Det viser seg nå at betydelige mengder av innkjøpte doser har blitt smuglet fra Israel til Ukraina og der solgt til den politiske eliten og (((oligarker))), fra en klinikk i Kiev. Doser som da nettopp kunne vært fordelt også blant palestinerne. Det samme problemet, med at vaksiner tiltenkt visse grupper blir videresolgt for profitt, har man også sett i USA. Også da av en eller annen grunn, og helt tilfeldig som i alle slike tilfeller må vi tro, i jødiske miljøer. De jødisk-ortodokse miljøene i USA, og da spesielt i New York, har blitt særlig rammet av pandemien. Dette av flere ulike årsaker, hvorav den mest fremtredende er en regelrett motarbeidelse og undergraving av smitteverntiltak. Derfor ble også dette miljøet prioritert, sammen med helsearbeidere, da vaksinen skulle distribueres i landet, og ansvaret for å fordele dosene i miljøet ble lagt til en kjede helseklinikker med navn ParCare Community Health Network, drevet av det jødisk-ortodokse miljøet. Nå viser det seg imidlertid at store deler av beholdningen er videresolgt av helseklinikkene, til allmenheten, og da mest sannsynlig til høystbydende og samme gruppe og miljø som i Ukraina (de ortodokse miljøene sosialiserer bare i begrenset grad utenfor sitt eget miljø).
Ingen kunne ha forutsett disse hendelsene og til tross for, eller på grunn av, overraskelsen dette avstedkom: kan man lære noe av dette, kan man få en nærmere erkjennelse av hvordan verden fungerer ved å objektivt tilegne seg denne informasjonen? Eventuelt: hvem sier dette mest om, og hva forteller det oss? Jødespørsmålet gjør hulelignelser overflødige og det er fascinerende å observere til hvilke lengder man er villig til å gå for å unngå å ta dette i betraktning.
