LESERINNLEGG Jörgen Kromann skriver her om hvordan vi skal bygge opp landet etter å ha berget det.
Når landet atter blir vårt skal vi bli maksimalt selvforsørgende innenfor all produksjon. Vi skal forsvare og styrke landets samlede ressurser, foredlingsindustri og jordbruk.
Vi skal importere det vi mangler, men stå på egne ben i så stor utstrekning som mulig. Vi skal bedrive en rettferdig byttehandel i størst mulig utstrekning, og alltid verne om vårt folks samlede interesser for et økonomisk og politisk suverent og fritt land.
Vår linje vil kanskje ikke alltid innebære maksimale økonomiske muligheter, men det innebærer at vi ikke «slipper fienden over broen»! Vår frihet er viktigst av alt for at vi skal bestå!
Om vår nasjonale økonomi erobres av internasjonale spekulanter, børser og banker, vil også vår politiske selvstendighet begrenses og kontrolleres. Om våre ledere erobres av dekadanse og folkefiendtlighet eller lokkes av materialismens eller profittens sødme er det like ille!
Derfor kreves en nasjonal sosialisme som kontrolleres og utgår fra et velforankret folkestyre, med et ubestikkelig lederskap urokkelig i sin tro på sitt eget folk, som etter ny grunnlov og et nytt lovverk skal leve i henhold til de forpliktelser de har sverget sin ed til, etter folkeflertallets vilkår.
Idealismen skal aldri få utvikle seg til å bli et falskneri som taktisk skuebrød for folket, men alltid være et praktisert og levende faktum, med et lederskap hvor heder, ære og folkelig forankring veier tyngre enn personlig vinning, hvor det siste i forlengelsen alltid, før eller siden, leder til folkefiendtlig korrupsjon og elendighet.
Politikk skal derfor aldri noensinne bli en handelsvare, og gagn for egennytte og grådighet. Da havner landet vårt fort i hendene på internasjonale banditter og intrigemakere. Den kamp vi fører i dag og vil føre for et nytt revolusjonerende folkelig forankret samfunnssystem, får aldri bli forgjeves. Derfor må forsvaret av det nye samfunnet effektivt forhindre at det gamle eksisterer og virker i det skjulte.
I dag ofrer mange nasjonalsinnede seg på ulike måter for den stolte og edle oppgaven som virkelig folkekjærlighet innebærer. Denne ånden gjør oss mentalt styrket og ukuelige. Det som gjør kampen mulig, og fører den fremover i avgjørende utstrekning, er uten tvil den folkelige idealistiske bredden og basen i bevegelsen.
Lederskapet inspirerer med eksemplarisk mot og initiativkraft, men det er de enkeltes hengivenhet og selvoppofrelse som hører til de avgjørende tennene på hjulet.
Denne kjensgjerning skal vi aldri glemme, og derfor skal kampen aldri tillates å kunne svekkes ovenfra av egoistiske og materielle faktorer, hverken i dag eller i morgen. Denne visjonen bør være en vesentlig rettesnor som aldri noensinne skal kunne henvises til en bortglemt og støvete ideologisk lagerhylle.
Så kamerater, hold idealismen levende både nå og i vår kommende fremtid!
/Jörgen Kromann
