IDEOLOGI Arjuna beskriver Antifa og de ny-konservatives felles opphav og beveggrunn og hvordan de legitimerer vold mot sine erklærte fiender.
Antifa og dets ideologiske omland overlever utelukkende på innbilte forestillinger, om historiske hendelser som skal tjene et formål i samtiden, og fremtiden. Motivet er selvsagt vikarierende, som er imperialismens natur for øvrig. Israel har sitt «holocaust» og angrepet på Jerusalem i år 70, USA har sitt «11/9» og Antifa har andre verdenskrig. Som en mytenes parasitt skal samtidens handlinger rettferdiggjøres av disse, gjennom vold skal narrativet opprettholdes og gjennom vold skal «de andre» underkaste seg deres makt.
Den herskende gruppens henvisning til «selvforsvar» ble konseptualisert gjennom Bush-doktrinen «pre-emptive strike» som legitimerte ett hvert angrep, på enhver fiende som definert av USA selv. Doktrinen ble utformet i etterkant av «11/9» av de ny-konservative i Washington for umiddelbart å legitimere angrepene på «the Axis of Evil», men også for å legge et fundament som senere amerikansk imperialisme skulle baseres på. «Amerikansk imperialisme» må da forstås som en politikk villet og implementert av en kabal, en gruppe som ikke er folkevalgt og som ikke nødvendigvis representerer det amerikanske folkets interesser.
Skulle man vært konsekvent og fulgt dette prinsippet til sin logiske konsekvens ville man også anerkjent østeuropeeres rett til å angripe det de selv definerer som en hver form, individer og/eller grupperinger, for sosialisme og kommunisme, eller det de mener vil kunne manifestere seg som disse på et gitt tidspunkt i fremtiden. Og angriperen ville påberope seg definisjonsmakten og dermed forsøke å gjøre seg selv uangripelig for kritikk. Med 61 millioner liv på samvittigheten i Øst-Europa mellom 1917 og 1987 (Rudolph Rummel, «Death by Government») kan man være overbærende med disse nasjonenes antagonisme og skepsis mot de mer eksplisitte og uforsonlige uttrykkene av kommunisme og sosialisme. Men østeuropeere flest jakter ikke kommunister i gatene, av den enkle grunnen at doktrinen åpenbart er et moralsk og intellektuelt kollaps.
Antifa, det radikale venstre og arven etter de ny-konservative har dermed samme opphav og beveggrunn: formålet er å få definisjonsmakten over dikotomien det «gode» og det «onde», og legitimeringen for å nøytralisere den erklærte fienden med vold, til og med før denne har foretatt seg noe. Fienden her da forstått som ikke nødvendigvis noen som vil deg vondt, men noen som utfordrer ditt hegemoni, din makt, ditt narrativ. Slik skal palestinerne fordrives («Jews will not replace us»?) og drepes, Midtøsten settes i brann med jevne mellomrom og de som utfordrer maktstrukturen til den globale elite i de enkelte nasjoner skal underkaste seg dennes virkelighet, frivillig eller med vold.
