KOMMENTAR Et svensk tv-program forsøkte nylig å koble Motstandsbevegelsen til de mange asylbrannene som har herjet Sverige den seneste tiden. Simon Lindberg kommenterer programmet og organisasjonens syn på brannene.
Onsdag den 2. mars sendte den svenske statskanalen SVT et avsnitt av programmet Uppdrag granskning, som omhandlet de mange asylbrannene rundt om i Sverige. Programleder Janne Josefsson gjør i programmet sitt beste for å fordømme brannene og personer som hyller de. Samtidig forsøker han også å koble Den nordiske motstandsbevegelsen til hendelsene.
Har Janne Josefsson rett? Er det feil å hylle brannene og er Motstandsbevegelsen på noen måte innblandet?
Nei, Motstandsbevegelsen har ingenting med brannene å gjøre. Vi er en sivil og legal motstandsbevegelse. Våre medlemmer arbeider aktivt med å spre våre politiske idéer og bedrive opinionsarbeid. Derimot har vi ingen planer om å ta avstand fra hverken de menneskene som hyller brannene, eller de som står bak dem.
Masseinnvandringen medfører gigantiske konsekvenser for Norden og det nordiske folket som for eksempel økt kriminalitet og skjebnesvangre såkalte kulturkonflikter. Fremfor alt er masseinnvandringen en biologisk krigføring mot vårt folk, som i det lange løp og dersom den ikke stoppes, vil lede til vår undergang. Det er ikke så veldig merkelig at mennesker reagerer på dette. Tvertimot ville vårt folk og våre land være dødsdømte dersom ingen reagerte, men bare satt rundt i ring og sang Kumbaya.
Motstandsbevegelsen anser dog at det finnes betydelig bedre fremgangsmåter å gjøre motstand på, enn å tenne på asylmottak.
For det første finnes det så klart et moralsk aspekt, og det gjelder da først og fremst i de mer uvanlige tilfellene når det er bebodde bygninger som angripes. Vi er nordboere og høy moral, ansvarsfølelse og altruisme finnes innprentet i vårt DNA. Det ligger ikke i vår natur å faktisk ønske at mer eller mindre uskyldige mennesker dør. Noen vil kanskje påpeke at disse menneskene som har reist fra andre siden av jordkloden for å ta seg til Norden, på ingen måte er uskyldige. Men uansett om de er lykkesøkere og opportunister, så fortjener de ikke å dø av den grunn. Vi er siviliserte mennesker, ikke barbarer eller psykopater.
For det andre så er asylmottak feil mål å angripe. Om noen åpner døren til et hønsehus, så er det ikke revens feil om den smyger seg inn og feller et par enkle bytter. Eieren av hønsene bør naturligvis forsvare de gjennom å kaste ut reven, eller til og med ta livet av reven, men det hadde knapt vært korrekt om han i affekt og som hevn brant ned hele skogen hvor revene bodde. Fokus burde i stedet være å ta rede på hvem det var som åpnet døren, og stille denne til ansvar for sine handlinger.
Det samme gjelder masseinnvandringen. Hvem er det som har åpnet døren, det vil si våre grenser, og slipper inn innvandrere fra alle verdens hjørner? Er det ikke disse krafter som vreden burde rettes mot? Jeg vil påpeke her at jeg naturligvis ikke oppfordrer noen til å begå kriminelle handlinger.
For det tredje, når det kommer til disse asylbrannene, så må man spørre seg hvilken nytte de gjør. Gjør det noen forskjell i det hele tatt? Kanskje kortsiktig og lokalt, men ikke i det lange løp. Masseinnvandringen til hvite nasjoner i hele verden er klubbet igjennom på et svært høyt politisk nivå og gjennomdrives med klare mål. Om så alle asylmottak i hele Norden skulle settes i brann, så vil USA fortsette sin krigføring i «demokratiets» navn og der-i-gjennom destabilisere verden; sionistene vil fortsette med sitt arbeide med å slavebinde, svekke og utrydde vårt folk; og politikerne vil fortsette med å holde våre grenser åpne og masseinnvandringen vil fortsette.
Rett vei å gå for å nå forandring i det lange løp, er å organisere seg mot galskapen. Å planlagt og sammen med likesinnede kamerater gjøre motstand og kjempe for politisk forandring i Norden og verden. Dette er Motstandsbevegelsens mål – å samle motstanden under én fane. Vi fører allerede kampen på gater og torg hver eneste dag, og ønsker også deg som lesere denne tekst til å gå med og virkelig gjøre en forskjell. Først når vi har tatt makten og kan drive igjennom vår politikk, vil vi få bukt med problemene.
