INTERVJU Ærens dag – Budapest. Intervju med Niklas Frost!
Lørdag den 11. februar deltok en delegasjon fra Den Svenske Motstandsbevegelsen på en minnemarsj arrangert av ungarske MNA. Nationellt Motstånd har truffet Niklas Frost som var en av deltagerne.
Hei Niklas og velkommen hjem! Kan du først og fremst fortelle hva slags arrangement dere var bedt på?
Hei! Ja det var en minnemarsj for å hedre de tyske og ungarske troppene som den 11. februar 1945, etter 108 dagers beleiring, valgte å bryte seg ut av Budapest, som da var beleiret av nærmere 300.000 sovjetiske soldater. Deres utbrytning ble en 2 dagers lang vandring, på 45 km, under strid. Mellom 20- og 40.000 ungarske og tyske tropper brøt seg ut, hvorav ca. 750 overlevde helt frem. Det bør dog legges til at 100.000 sovjetiske soldater omkom og ytterligere 100.000 ble skadet. Hvert år holder ungarske nasjonalsosialister minneseremonier og marsjer for å hedre minnet om denne hendelsen.
Kan du fortelle mer inngående om selve marsjen, hvor den ble holdt og hvor lang den var etc.?
Den ble holdt i Budapest og var nesten 100% lik den originale strekningen som troppene gikk i 1945.
Om jeg har forstått deg rett så var den på rundt 45 km? Hva mener du med at den var nesten 100% lik?
Ja den var 45 km lang. Den første delen på ca. 2 km var vi nødt til å gå en annen vei enn originalt, da politiet har forbudt MNA å starte marsjen på det opprinnelige stedet som er i området rundt det ungarske slott. Siden 1995 har politiet, fremfor alt sikkerhetspolitiet, nektet alle nasjonalsosialister å gå opp til området rundt slottet på den dagen av året.
Hvordan var de fysiske omstendighetene?
Vi startet marsjen 18:30. Da hadde de ungarske kameratene allerede gått i ca. 15 minutter, da de ikke ville at vi skulle samles på samme plass, ettersom sikkerhetspolitiet da med stor sannsynlighet ville forsøke å forhindre oss i å delta. Temperaturen var da ca. 8 minusgrader og det var 10 cm snø. I begynnelsen av marsjen gikk vi opp et fjell som helt klart tæret på kreftene, men vel oppe kom vi til soldatgraver der vi holdt en minneseremoni. Vi begynte med å synge den ungarske nasjonalsangen og etterpå ble det holdt tale fra MNA samt korte taler fra oss og de litauiske gjestene. Resten av marsjen ble gjennomført i stort skogsterreng og temperaturen sank til rundt 12 minusgrader i løpet av natten. De ungarske kameratene sang både ungarske og tyske kampsanger mens vi gikk, som bidro til å skape en god stemning. Det hevet moralen betraktelig når man begynte å kjenne melkesyren i beina. Rundt halvveis, så stoppet vi for en kortere hvile. Kamerater som ikke deltok i marsjen hadde da reist i forveien med bil og tent opp bål samt forberedt litt mat og drikke. De siste 10 km var de hardeste – man kjente virkelig melkesyren i beina og føttene verket, men så fort man tenkte på de tropper som i 1945 gikk samme strekning, men da under konstant strid, så hevet moralen seg og man fokuserte kun på å gå videre. Rundt klokken 6 om morgenen kom vi frem, og også der ventet bål og en kortere seremoni ble avholdt.
Hvordan var ditt inntrykk av MNA?
MNA er en organisasjon som har kommet veldig langt både ideologisk og organisatorisk. De innser at det ikke er lønnsomt å inngå kompromiss med sin ideologi, og de setter kvalitet fremfor kvantitet. I Ungarn kalles MNA for en «sekt» av deler av den nasjonale bevegelsen. Anklagene kommer stort sett fra de som selv ikke oppfyller kravene for å bli medlem. Nasjonalismen (sjåvinismen) er dypt forankret i Ungarn, men MNA har helt og holdent innsett at rasen ikke erkjenner landegrenser. De stiller høye krav til fysikk og aktivitet, som per automatikk fungerer som et filter mot dårlige elementer. Interessant var det også å høre om deres ulike sosiale prosjekt. Blant annet at de har store lager med dagligvarer som i første hånd er til aktivister som har det vanskelig økonomisk, men også for de som ikke er medlemmer.
Har du noe mer å tillegge?
Det føltes ærefullt å få hedre troppene som kjempet for vår rases fremtid. Jeg vil også takke MNA og de ungarske aktivistene som tok hånd om oss. Vi sees neste år!
