RAPPORT Martin Oppegaard oppsummerer Motstandsbevegelsens torgmøter i Fredrikstad og Moss den 27. oktober i en personlig rapport.
Torgmøtene i Østfold lørdag den 27. oktober startet for de aller fleste allerede fredag kveld. Aktivister fra Norge skulle gjøre i stand samlingslokalet og kamerater fra Sverige skulle passere grensen, og forhåpentligvis unngå å bli stoppet i grensekontroller. Politiet hadde på forhånd lovet at ingen skulle bli nektet innreise, noe vi naturligvis ikke kunne stole på, med erfaringen fra demonstrasjonen i Kristiansand godt i bakhodet. Jeg selv passerte grensen til Norge fredag kveld. Jeg hadde hentet utstyr på den svenske siden av grensen, og det var kontroll ved overgangen da jeg passerte tidligere på dagen. Det er vanligvis tollere som kontrollerer grensen, og politiet må tilkalles langveisfra når det oppstår en hendelse, ettersom det lokale lensmannskontoret i praksis er nedlagt. Men denne gangen var det fullt oppbud av politi, tilsynelatende rotfestet med en kommandobil full av datautstyr.
Da jeg passerer grensen med en bil full av fanestenger, «til dekor», kom kravet
om å oppvise ID lynraskt, og jeg ble bedt om å kjøre til siden. Etter en stund kom det en politimann, og det var tydelig at de visste hvem jeg var. Det var imidlertid ikke noe problem, vi hadde jo fått tillatelse til å arrangere torgmøtene; de ville bare vite hvem som krysset grensen, og hva som var i bagasjen. Ved første øyekast var ikke dette noe stort
eller alvorlig, men i ettertid et forsyn på hva politiet hadde i tanke. Snart ble det klart at kamerater hadde blitt stoppet og arrestert, på skiftende grunnlag. Den gode dialogen vi hadde hatt med politiet begynte å vakle.
Mye hyggeligere var det da jeg kom frem til samlingslokalet, hvor det allerede
hadde samlet seg organisasjonskamerater. Det ble bydd på middag og diskusjoner om morgendagen. Utover natten ankom flere og flere kamerater og da morgenen kom var lokalet fullt. Basemannskapet ordnet med frokost og det var en god følelse i lokalet før avreise til Fredrikstad hvor det første torgmøtet skulle holdes.
I dialogen med politiet hadde de krevd å stå for sikkerheten ved arrangementene. Vi ønsker naturligvis å stå for vår egen sikkerhet, og er sterke nok til å beskytte oss selv. Erfaringer fra tidligere sier oss at den eneste sikkerheten politiet står for, er sikkerheten til møteforstyrrere, og deres mulighet til å forstyrre. Dette viste seg å være tilfellet denne gangen også, under torgmøtene i Fredrikstad og Moss.
Vel fremme i Fredrikstad var torget vi skulle være på totalt inngjerdet, hvilket politiet unnskyldte med at var for å «holde motdemonstranter borte». Dog ble vanlige folk geleidet vekk og oppfordret til å gå rundt torget som vi disponerte. Det var i utgangspunktet et åpent torg, men det ble snart klart at det kun var et fåtall vanlige folk som insisterte på å krysse torget, samt representanter for løgnpressen, som kunne bevege seg hvor vi befant oss. Sistnevnte fikk også fritt spillerom til å mingle og fotografere våre medlemmer, men så fort våre egne fotografer nærmet seg møteforstyrrerne, var politiet lynraskt på banen med 4-5 pansrede minibusser med blålys og sirener.
Da det nøyaktige punktet vi hadde blitt forvist til var nedgriset med motdemonstrantenes grafitti, flyttet vi oss til et mer egnet sted, kun et par meter bortenfor, og holdt vår appell der. Dette ble godkjent av politiet, men løgnpressen har allerede presentert dette som en unnskyldning for å nekte oss tillatelse til å opptre offentlig i fremtiden, og viser bare igjen at systemet ikke har rent mel i posen. På torget stilte vi oss opp med et banner med teksten «Revolusjon – NÅ!», flankert av fanebærere, og spredte oss ut for å dele ut flyveblader og samtale med folket. Jeg hadde oppgaven å direkterapportere til Frihetskamp, og observerte at våre aktivister var engasjert i mange, lange diskusjoner med folk.
Torgmøtet var på alle måter en suksess og mediadekningen var fantastisk: I tillegg til vårt eget NTV, var blant annet TV2 og NRK til stede med sitt mannskap. Redesjef Tommy Nyberg fikk attpåtil TV2s reporter til å dumme seg ut på direkten, og det ble også tid til en aldri så liten intervju-duell mellom NRK og NTV, hvis reportere intervjuet hverandre mens de parerte mikrofoner. På den andre siden av torget sto de rareste homolobbyister, og såkalte antifascister, utkledd som klovner og dummet seg ut på direktesendt TV. Kontrasten var stor, og det var naturligvis krystallklart hvem den «normale» siden var.
Ferden gikk så videre til Moss, hvor dagens andre torgmøte skulle holdes. På torget befant det seg allerede noen meningsmotstandere og politiet var merkbart mer opphisset. Det oppstod her bråk med en rasefremmed som forsøkte å provosere, men som i stedet ble irettesatt av våre aktivister – hvilket fikk politiet til å løpe i panikk for å beskytte bråkmakeren.
I Moss stilte vi oss igjen opp med banner og faner, og delte ut flyveblader. Etterhvert ble det også behov for flere flyveblader, og jeg fikk oppgaven å gå tilbake til bilen for å hente flere. På vei ut av det inngjerdede området, sammen med tre andre aktivister, ble vi stoppet av politiet. De ville først ikke slippe oss ut, og etter Nyberg hadde avklart situasjonen med «dialogpolitiet», så skulle de absolutt vite hva vi skulle gjøre og hva vi skulle hente. Vi gikk deretter videre mot bilene med et følge på rundt åtte politibetjenter.
Etter å ha kommet til parkeringshuset og hentet sekken med flyveblader ble vi igjen stoppet av politiet. Nå ville de plutselig gjennomsøke sekken, noe de ikke tidligere hadde gjort med andre. Alt som skulle inn og ut av torgmøtets område skulle nå gjennomsøkes. Dette var noe nytt for oss, og vi stilte derfor spørsmål ved dette. Tonen ble nå raskt en annen: «Sekken skal gjennomsøkes, og dere skal visiteres». Dette var selvfølgelig ikke annet enn polititrakasserier, noe vi høylydt også uttrykte. Mens vi sto og diskuterte litt frem og tilbake med politiet, tok plutselig politibetjenten som var bak meg tak i min høyre arm og forsøkte å rive til seg sekken som hang over skulderen min. Instinktivt grep jeg tak i den med min frie arm, og det oppsto da en drakamp der flere politimenn dro i både sekken og meg. En av aktivistene kom til unnsetning og gikk imellom meg og politiet, men han ble raskt lagt i bakken. Det hele endte med at politiet med sitt overlegne antall fikk overtaket, satt oss i jern, samt fotograferte og identifiserte oss. Deretter ble jeg og aktivisten som hjalp meg sendt til arresten. Etter flere timer på glattcelle og med et forelegg i lommen ble vi sluppet fri – sammen med en tredje aktivist som hadde blitt arrestert da våre medlemmer var på vei tilbake til bilene etter at torgmøtet var ferdig – og kunne møte våre kamerater som ventet på oss utenfor.
Torgmøtet i Moss tok en annen vri for meg denne dagen, noe som dessverre gikk ut over direkterapporteringen på Frihetskamp. Politiet tabbet seg virkelig ut og spørsmålet nå er hvorfor vi skulle ville ha dialog med politiet overhodet i fremtiden, eller på forhånd si ifra om at vi skal holde demonstrasjoner eller andre markeringer. Har vi noe å tjene på en slik dialog? Neppe, etter min mening.
Jeg vil avslutningsvis rette en stor takk til alle aktivister som stilte opp på denne historiske dagen, og spesielt til deg som forsvarte meg mot politiets trakassering. I Motstandsbevegelsen kan man alltid stole på at man har gode kamerater i ryggen!
