VILLMARK Stefan Olsson, aktivist i svenske Näste 4, rapporterer i denne artikkelen om Den nordiske motstandsbevegelsens bestigning av Helagsfjället. Artikkelen byr også på vakre bilder av nordisk natur.
Aktivister fra Motstandsbevegelsens Näste 1 og Näste 4 besteg nylig Helagsfjället i Sverige. Fjellet er Sveriges sørligste isbre og er den høyeste fjelltoppen sør for polarsirkelen (1797 moh).
Ettersom planen var å starte vandringen tidlig fredag morgen så samlet vi oss i Ljungdalen torsdag kveld for å grille og omgås, før man fikk seg en god natt søvn. Fredag morgen ble en mektig frokost inntatt, og vandringen påbegynt.
Værmeldingene hadde lovet oss regn hele helgen, så at det var fint vær fredag morgen var en positiv overraskelse. Vandringen opp mot fjellet gikk i behagelig tempo og mange pauser ble tatt for å virkelig få nyte den vakre nordiske naturen.
På ettermiddagen var vi fremme vi Helags fjellstasjon og valgte der å slå opp telt litt bortenfor selve stasjonen. Når teltene skulle reises ankom også vinden og regnet, noe som gjorde det betydelig vanskeligere. Da teltene til slutt var satt opp, var vi raske med å få byttet klær og komme i gang med matlagingen. Etter maten hadde kvelden kommet nærmere, og vi benyttet de resterende timene i fred og ro, til lyden av regndråper som slo mot teltduken.
Lørdag morgen hadde heldigvis regnet forlatt oss. Denne dagen skulle bli helgens høydepunkt: Å nå Helagsfjällets topp. På vei opp møtte vi en del personer som hadde gått opp til reinstengselet og snudd. Delvis på grunn av det tåkete været der oppe. Vi valgte dog en annen rute opp for å komme nærmere isbreen. Da vi hadde ankommet denne, befant vi oss mellom to store fjellvegger og nedenfor et vakkert landskap.
Som følge av at en av aktivistene hadde problemer med sin fot, måtte dessverre vedkommende avbryte bestigningen. Personen som var ansvarlig for aktiviteten valgte å følge ham ned, ettersom han selv hadde besteget Helagsfjället før og det å ta seg ned med skadet fot alene kan være svært farlig.
Resten av gruppen fortsatte deretter å ta seg opp mot toppen. Først var vi nødt til å klatre blant steiner for å komme oss ut av isbreen og opp på selve fjellveggen. Turen fortsatte så videre mot toppen, i kraftig tåke. Vindene, som allerede var kraftige, ble nå enda sterkere.
Etter en stund traff vi et par som akkurat hadde vært på toppen. Disse kunne meddele at vi snart var fremme, og rett hadde de. Kort tid etter var vi fremme og stod på den høyeste toppen sør for polarsirkelen, og hverken kraftig vind eller regn kunne ta fra oss gleden av å ha nådd toppen. Dessverre fikk vi ikke mulighet til å nyte utsikten, ettersom tåken var så kraftig, men noen bilder ble det allikevel for å forevige øyeblikket.
På vei ned lettet tåken og vi fikk mulighet til å se mer av det vakre landskapet. Da vi til slutt hadde ankommet teltplassen startet vi umiddelbart på middagen, og med maten inntatt kom også trøttheten. Resten av kvelden ble benyttet til å diskutere turen, vandringer og politikk.
Søndag morgen var siste dag med vandring, og ettersom flere av oss hadde en lang reise foran oss, startet vi tidlig. Da frokosten var spist og alt utstyr var pakket ned startet vi vandringen, i kraftig vind og regn. Et relativt høyt tempo ble holdt, og turen gikk betydelig raskere tilbake, enn på vei til. Da vi hadde ankommet parkeringen valgte vi å spise lunsj i en nærliggende varmestue og få byttet til tørre klær, og bilreisen hjem kunne påbegynnes for å atter gå tilbake til hverdagen og igjen fortsette kampen for et fritt og forent Norden.
/Stefan Olsson
Flere bilder:
