UKRAINAKONFLIKTEN Den ukrainske offensiven inn i russiske Kursk har blitt beskrevet som Kievs største militære suksess siden den russiske invasjonen. Invasjonen av russisk territorium har imidlertid gjort Moskva så rasende at de ikke lenger ønsker å forhandle med fienden.
Nordfront har tidligere skrevet om den ukrainske overraskelsesoffensiven mot den russiske grenseregionen Kursk. I motsetning til tidligere angrep på russisk territorium har de ukrainske styrkene brukt regulære styrker i stedet for Kreml-kritiske russiske partisaner, og en drøy uke senere holder de fortsatt sine posisjoner i en rekke russiske landsbyer og byer. Det anslås at de kontrollerer rundt 1000 kvadratkilometer av Kursk, noe som tilsvarer en liten kommune.
De ukrainske soldatene har blitt beskyldt for terrorisme og for angrep på sivile i Moskva. Russland har også valgt å involvere sikkerhetstjenesten FSB i kampen mot offensiven, som beskrives som en «antiterroroperasjon».
Den russiske FN-diplomaten Dmitrij Polyanskij kommenterte den ukrainske offensiven under et FN-møte i New York på tirsdag.
– Dette er utvilsomt et trekk som Ukraina vil angre bittert på, ettersom landets siste trente militære reserver blir eliminert i dette øyeblikk, sa diplomaten.
Tidligere «sjenerøst» tilbud trekkes tilbake
I juni kunngjorde Russlands president Vladimir Putin at Moskva er klar til å forhandle om fred så snart ukrainske styrker trekker seg ut av de fire regionene som er annektert av Russland: Donetsk, Luhansk, Kherson og Zaporizhzhya. Ifølge Poljanskij er dette «sjenerøse tilbudet, gitt situasjonen ved fronten» ikke lenger gyldig, ettersom han mener at Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har «valgt eskalering og krig» fremfor dialog.
Rodion Miroshnik, det russiske utenriksdepartementets spesialutsending for etterforskningen av påståtte krigsforbrytelser i Ukraina, delte dette synet da han kommenterte Kursk-spørsmålet på onsdag.
– Med terrorangrepet i Kusk har Ukraina i beste fall satt utsiktene til fredssamtaler på en lang pause, sa Miroshnik.
President Putin har også signalisert at han ikke er villig til å forhandle med Kiev i det hele tatt i kjølvannet av Kursk-offensiven. Men de ukrainske suksessene ser ut til å ha imponert de vestlige sponsorene av den ukrainske krigsmaskinen. EUs utenrikssjef Josep Borrell ga mandag sin fulle støtte til det han beskrev som «motoffensiven i Kursk», i et innlegg på X:
Discussed w/ @DmytroKuleba the last developments on the frontline & the Kursk counteroffensive. I reiterated the EU full support to the UA people’s fight.
— Josep Borrell Fontelles (@JosepBorrellF) August 13, 2024
Putin hasn’t managed to break UA resistance against his unjustified invasion & is pushed now to withdraw inside RU territory
USAs president Joe Biden kommenterte Kursk-offensiven på tirsdag, og avslørte at han følger utviklingen nøye og er i «direkte kontakt» med Kiev for oppdateringer.
– Jeg har snakket med staben min jevnlig, sannsynligvis hver fjerde eller femte time de siste seks eller åtte dagene, og det skaper et virkelig dilemma for Putin, sa Biden til journalister på tirsdag.
– Vi har vært i direkte, konstant kontakt med ukrainerne. Det er alt jeg kommer til å si om det mens det pågår, fortsatte han.
Et resultat av «imperialistisk tenkning» hos russere
Offensiven, som i Russland beskrives som «terrorisme» og i Vesten som en «motoffensiv», er av Zelenskyjs rådgiver Mychajlo Podoljak snarere blitt beskrevet som en måte å straffe og skremme den russiske befolkningen på. Ifølge ham finnes det ingen uskyldige sivile på russisk territorium.
«Den illusoriske muligheten for at krigen bare er et ‘Kreml-prosjekt’ snarere enn et resultat av den imperialistiske tankegangen som er iboende i mange russiske generasjoner, gir bekvemme argumenter for tilsiktede og utilsiktede ‘djevelens advokater’. Folket har ikke skylden – opphev sanksjonene og åpne grensene!» proklamerer de. Dessverre finner de et publikum i Vesten», skrev han nylig på X, og bemerket at de ukrainske angrepene på Kursk og Belgorod beviser «et sterkt, bevisst bånd mellom russerne og deres regjering», fordi ingen russere hilste ukrainerne som befriere.
I et TV-program i forrige uke sa han også at russerne ikke reagerer på annet enn frykt, og at «alle burde innse det etter hvert».
President Zelenskyj har beskrevet angrepet som et svar på russiske drone-, missil- og artilleriangrep mot Ukraina fra regionen. Han bruker dermed den samme retorikken som Moskva brukte da de innledet en offensiv mot Kharkiv-regionen tidligere i år.
– Målet er å strekke fiendens kamplinjer, å forårsake så mange tap som mulig, samt destabilisere situasjonen i Russland til et punkt der de ikke lenger kan forsvare grensene sine, sier en anonym kilde i Kiev til AFP.
I skrivende stund har den ukrainske offensiven mot Kursk ikke påvirket situasjonen ved fronten i Donbass, Kherson og Zaporizhzhya, der de ukrainske stillingene sakte men sikkert presses tilbake av den russiske hæren. Det er også uklart hva målet med offensiven mot Kursk er, og selv den Bagdad Bob-lignende militære ekspertkommentatoren Joakim Paasikivi sier i siste episode av Aftonbladets «Krigsrapporten» at det er vanskelig å vite hva ukrainerne ønsker å oppnå. På spørsmål om hvorfor de valgte å angripe akkurat Kursk, svarer han at det sannsynligvis bare er fordi de har identifisert en svakhet i det russiske forsvaret der.
Russland frykter at det egentlige målet er atomkraftverket i Kursk (NPP), som nå ligger faretruende nær frontlinjen. I forrige uke ble det funnet vrakrester fra nedskutte missiler ved anlegget, og skader på et av anleggets koblingsanlegg førte til at en by i nærheten mistet strømmen. Som svar på offensiven har russerne også evakuert titusener av sivile fra Kursk og den nærliggende Belgorod-regionen.
Budskapet fra Moskva er at situasjonen er under kontroll, og at de vil bekjempe fienden til siste mann. Men i skrivende stund ser det ut til at den ukrainske fremrykningen fortsatt ikke er helt stanset. Evakueringen av sivile tyder også på at de er forberedt på å bruke tunge våpen og artilleri for å oppnå sitt mål.
