SKOLE En ny OECD-rapport viser at mobilbruk har en sterk negativ innvirkning på unges læring. Sverige er som vanlig et skrekkeksempel.
En ny rapport fra OECD har identifisert unges økende bruk av mobiltelefon og sosiale medier som en viktig faktor bak det nylige kunnskapstapet i de såkalte PISA-målingene, som vurderer 15-årige elevers kunnskaper og ferdigheter i leseforståelse, matematikk og naturfag. Rapporten, som overrasket forskerne med styrken i sammenhengen, viser klare negative effekter av skjermbruk på elevenes læring.
Sterke sammenhenger mellom mobiltelefon og dårligere resultat
Andreas Schleicher, OECDs utdanningsdirektør og ansvarlig for PISA-undersøkelsene, uttrykker overraskelse over de nye funnene.
– Vi ble ganske overrasket over den sterke sammenhengen, sier Schleicher i et intervju med DN fra OECDs hovedkontor i Paris.
Mens pandemien og skolestenging først ble pekt på som hovedårsakene til kunnskapstapet, viser den siste undersøkelsen at mobilbruk har en enda sterkere kobling til elevenes reduserte prestasjoner.
Ifølge rapporten «Students, digital devices and success» blir 65 prosent av alle femtenåringer forstyrret av digitale enheter i mattetimene. 59 prosent sier at de blir forstyrret av at andre bruker dem. Elever som ofte blir forstyrret av andre, gjør det betydelig dårligere på matematikkprøver, en nedgang som tilsvarer tre fjerdedeler av all matematikkundervisning i løpet av et helt skoleår.
Sverige hardest rammet
Rapporten peker på at problemet først og fremst handler om hvordan studenter bruker mobiltelefon og sosiale medier parallelt med undervisningen. Dette resulterer i «vanskeligheter med å fokusere og regulere følelser», samt en «redusert tilfredshet med livet». Elever som er avhengige av mobiltelefonene sine og bekymrer seg når den ikke er i nærheten, presterer også dårligere i PISA-testene.
Rapporten fra OECD viser også at halvparten av studentene føler seg nervøse eller bekymret hvis de ikke har mobiltelefonen i nærheten. Til tross for dette er mobiltelefoner også mye brukt på skoler med mobilforbud. 29 prosent av studentene oppgir at de bruker smarttelefoner flere ganger om dagen, og 21 prosent bruker dem hver dag eller nesten hver dag.
I Sverige vedtok Riksdagen for syv år siden å bli «best i verden på å utnytte digitaliseringens muligheter». Dette innebar at elevene måtte lære å bruke skjermer og digitale verktøy allerede i barnehagen. Men dette betyr også at Sverige har blitt hardest rammet av den negative effekten av smarttelefoner på opplæringen blant unge mennesker.
Dette har ført til at den svenske regjering har endret linje fullstendig og i stedet begynt å jobbe for en slags «avdigitalisering» med skjermforbud og lignende i landets skoler.
Under et møte i Singapore inviterte Schleicher utdanningsminister Lotta Edholm til et webinar for å dele de svenske erfaringene med ministre og skoleadministratorer i andre OECD-land.
– Siden Sverige har vært først ute med å teste mange ting, antar jeg at dere også er blant de første til å oppdage svakhetene, sier Schleicher til DN.
Mens studier viser en negativ sammenheng mellom elevenes leseferdighet og tiden de bruker på skjermer alene, er det andre studier som viser en positiv sammenheng dersom de anvender skjerm sammen med en voksen.
