HISTORIE Den 25. desember år 336 ble Jesu fødsel feiret for første gang i det da kristne Roma. Denne «Kristmessen» ble dog ikke lagt til denne datoen av en tilfeldighet.
Julefeiringen bygger som kjent på i all vesentlighet nordiske og germanske skikker. Den opprinnelige julen er vintersolverv som ble feiret på årets mørkeste dag (den 21. eller 22. desember) da solen ble født på nytt. Ordet jul har germansk opphav.
At kristendommen skulle ha noe med jul og de norrøne innslagene som omgir den å gjøre var noe som fikk gjennomslag på midten av 1800-tallet da julen ble kommersialisert i det industrialiserte England. I motsetning til i Norden valgte de å legge julefeiringen til dagen for Jesu fødselsdag, som sies å ha funnet sted den 25. desember år 0.
Året for Jesu fødsel er dog omstridt og noen historikere mener at han ble født mellom år 7 f.Kr. og år 2 e.Kr. Enda mer diskutert var selve dagen for fødselen. Jesus er forøvrig ikke nevnt i historiske kilder fra tiden han skal ha levd, men til tross for denne usikkerheten fastslo den romerske keiseren Konstantin på 300-tallet at Jesus måtte ha blitt født den 25. desember.
Valget av dag for Kristmesse (Christmas) for å feire Jesu fødsel var av alt å dømme ingen tilfeldighet. Tidligere hadde romerne feiret vintersolverv, som inntraff den 25. desember (ifølge den julianske kalenderen), i en fest kalt Dies Natalis Solis Invicti, som betyr «den ubeseirede solens fødsel» og var tilegnet den indo-ariske solguden, eller muligens ledsageren til solen, Mithra. Denne Sol Invictus-dagen hadde blitt feiret siden år 274.
Før solfesten den 25. desember ble det i Roma også holdt en flere dager lang lysfestival ved navn Saturnalia. Under denne løsslupne festivalen ble det tent lys for å bane veien til vintersolverv og det ble også utdelt små gaver; innslag som kjennes igjen fra dagens julefeiring.
Grunnen til å velge 25. desember til dagen for Jesu fødsel var at den romerske kirken ville utkonkurrere mithraismen, som hadde vært en bitter fiende og konkurrent til kristendommen om å bli statsreligion i Roma. Mithras egenskaper passet bra ettersom Jesus av de kristen allerede ble kalt for både rettferdighetens sol og verdens lys.
Mithra, som opprinnelig stammet fra det ariske Persia, hadde mange flere fellestrekk med den senere Jesus. Begge deres fødsler ble hilset av englekor og ble bevitnet av hyrder, og Mithra gjenoppsto etter sin død, akkurat som Jesus.
Den romerske Mithra var en guddom i Romerriket fra rundt år 100. Mithraismen kom til Roma gjennom den romerske hærens felttog og ble først og fremst dyrket av romerske soldater. Mithraismen var den andre store religionen i Roma som til slutt ble beseiret av kristendommen.
Etter å ha beseiret mithraismen ville ikke kirken at den skulle få mulighet til å gjenoppstå. Derfor tok keiser Konstantin, som nå var tilhenger av kristendommen, beslutningen om at den årlige solfesten, som ble feiret til solgudens ære på dagen for vintersolverv, istedet skulle feires til minne om Jesu fødsel.
Den kristne kirken hadde opprinnelig feiret Jesu fødselsdag den 6. januar under deres høytid Epifainia, men datoen ble endret til den 25. desember da kristendommen vel var den dominerende faktoren i Romerriket.
