NASJONALSOSIALISME Om hvordan mottoet «Min ære heter troskap» ble til og referanser til dagens kamp.
Meine Ehre heißt Treue ble under kampårene i Tyskland SS’ offisielle motto og noe som berettiget selve organisasjonens eksistens. En sann SS-mann tok sin troskap og sin ed på aller høyeste alvor og ville heller dø enn å bryte lojalitetens bånd. Lojalitet var for disse menneskene ensbetydende med ære; det var en hellig forpliktelse for enhver SS-mann å være tro sine kamerater og sin leder.
Gjennom denne fremste av egenskaper som ledestjerne kunne SS utvikles til å bli en sann eliteorganisasjon innad den nasjonalsosialistiske bevegelsen. Under krigen ble Waffen-SS en veldig dødelig fiende på grunn av dens soldater som oppviste stort mot og offervilje på slagmarken. En sann SS-mann var beredt til å ofre alt for den nasjonalsosialistiske saken, for sine kamerater og sin leder Adolf Hitler. Å falle i strid ble sett som det mest ærefulle som fantes og derfor var det ikke uvanlig at SS-soldater gjorde dumdristige og «idiotiske» tokt mot fienden; tokt som gjorde dem uberegnelige – og suksessfulle.
Det var hverken muskler eller hjerne som gjorde SS til en fryktet fiende. Det var lojaliteten som ga dem drivkraft og skapte fanatismen som fremkalte sant heltemot i tider av konflikt. Det var derfor SS med rette kunne kalles for en eliteorganisasjon.
SS-mannen Anton Holzner forklarte begrepet lojalitet på følgende måte:
Lojaliteten mot fellesskapet fødes kontinuerlig ut av en urokkelig tro på det samme. Denne troen vokser ut fra vissheten om at alle naturlige fellesskap stammer fra livets lover og samtidig er livsnødvendige. Lojaliteten mot fellesskapet er således ubegrenset. Den består selv om fellesskapets rammeverk har tatt skade eller helt gått i stykker. I denne tilstanden må man spesielt slå vakt om lojaliteten.
Egoisme, mistillit, uærlighet, splid, egennytte, mistenksomhet – alt dette er brudd mot fellesskapet og må utryddes.
Men ikke engang den nasjonalsosialistiske bevegelsen var fri fra illojalitet og vanære. Menn av heder og hard besluttsomhet ble tvunget til å slå ned, med kraft, på en subversiv fiende som i hemmelighet hadde vokst som en kreftsvulst i NSDAP. Min ære heter troskap ble derfor SS’ motto etter at Stennes-revolten og strasserismen i NSDAP var blitt knust.
Denne indre fienden hadde i begynnelsen på 1930-tallet dannet en svart front innad i NSDAP, som spredte defaitisme og mistenksomhet for å splitte partiet. Svart propaganda, intriger og grov svertekasting mot Hitler og resten av ledelsen forekom med hensikten å kunne gjennomføre et kupp for å ta over NSDAP. Det viste seg senere at Berlins SA-sjef Walter Stennes og de to brødrene Strasser hadde kollaborert med fienden.
At Min ære heter troskap ble SS’ offisielle motto kommer av brevet som Hitler sendte til sjefen for SS i Berlin, Kurt Daluege, etter at han hadde knust Stennes-revolten og umuliggjort kupp-planene. I brevet takket Hitler Daluege for at han hadde stått lojal mot nasjonalsosialismens grunnprinsipper. Han skrev: «SS-Mann, deine Ehre heißt Treue!» («SS-mann, din ære heter troskap!»).
Min ære heter troskap utgjør i dag en ledestjerne for dagens nasjonalsosialistiske kjempere. Troskap, lojalitet og fellesskap er hva som utmerker alle sanne kjempere. Vi vil ikke ha illojale og uærlige mennesker i våre rekker, men folkekamerater som er tro sine brødre og søstre. De som i dag tilhører Den nordiske motstandsbevegelsen praktiserer SS’ gamle motto, hvilket er grunnen til at organisasjonen representerer sann styrke.
Et kort utdrag fra den lovpriste talen som Den nordiske motstandsbevegelsens leder Simon Lindberg holdt under årets utgave av Nordendagene får avslutte denne artikkelen:
Den fantastiske verdensanskuelsen vi forfekter, nasjonalsosialismen, inneholder enormt mange bestanddeler. Ja, nasjonalsosialismen er faktisk heldekkende for livets alle aspekter og spørsmål. En sak som det kanskje ikke prates så mye om, men som likevel er en veldig viktig bestanddel av nasjonalsosialismen er akkurat ære, trofasthet, heder og lojalitet. Viktigheten av å opprettholde høytstående arisk moral.
For en sann nasjonalsosialist er det bedre å være ærlig og tape enn å vinne fremgang basert på løgn. Heller svelge sin individuelle stolthet og stå lojal til en sjef som man ikke alle ganger er enig med enn å på noen måte oppvigle mot denne for at man verdsetter sin egen mening høyere. Heller sette en kniv i seg selv enn i en kamerats rygg.
Forøvrig er også alt dette tankeganger som lå våre forfedre varmt om hjertet. I vikingtiden kunne eksempelvis en person som baksnakket andre bli lovløs. Denne høytstående moralen og troen på å gjøre rett er et livskompass som den dag i dag er hva som kreves for å få til et samfunn preget av folkefellesskap. En uovervinnelig tro på offervilje, ærlighet og heder. En enorm forakt for egoisme, løgn og umoral. Med en revolusjon i folkets sinn for å bryte tiår av innlærte tankemønster og i stedet med disse ideal innprentet i folkesjelen skapes en høytstående og blomstrende nasjonalsosialistisk nasjon.
«Min ære heter troskap» er således et aldeles perfekt begrep som faktisk aldri hadde kunnet blitt ærlig brukt av noen annen politisk bevegelse.
Strasseristene som forsøkte å kuppe Hitler, var med bakgrunn av dette ikke nasjonalsosialister – og det egentlig aldeles uansett om de så hadde vært ett hundre prosent angående rase- og jødespørsmålet og ikke forsøkte å neglisjere disse som de gjorde. Uten den naturlige ariske moralen er nasjonalsosialismen nemlig egentlig bare en samling gode ideer. Det er den ariske moralen og opprettholdelsen av naturens lover som binder de gode ideene sammen. Sammen former det en komplett verdensanskuelse. En person eller organisasjon som kaller seg nasjonalsosialistisk, men som handler uhederlig er således ikke nasjonalsosialistisk annen enn i navnet, uansett hvilke idealer de sier seg forfekte.
