HISTORIE Den 18. september 2001 ble de første miltbrann-brevene med antiamerikanske og antiisraelske budskap sendt til nyhetsredaksjoner i USA. Etter nye DNA-funn falt mistanken på en kristen sionist.
Nøyaktig én uke etter 11. september-angrepene fikk amerikanske nyhetsredaksjoner brev med miltbrann i posten. Flere ble skadet og døde av angrepene og DNA-funn ble koblet til en biolog som var ansatt av den amerikanske staten.
Miltbrann-brevene kom i to bølger. Den første kom 18. september 2001 da fem brev ble sendt til fem nyhetsredaksjoner. Av disse var tre nyhetstasjoner (ABC News, CBS News og NBC News) og to var dagsaviser (New York Post og National Enquirer). Brevene var stemplet i Trenton, New Jersey, og samtlige mottakere, bortsett fra Florida-baserte National Enquirer, var i New York. Den 5. oktober døde det første offeret, som var en bilderedaktør hos avisen Sun. Avisen hadde samme eier, American Media, Inc, som National Enquirer. Fire dager tidligere hadde bilderedaktøren oppsøkt sykehus med en udiagnosert sykdom som gjorde at han kastet opp og fikk problemer med å puste.
Den 9. oktober kom neste bølge med brev. Disse var også stemplet i Trenton og ble sendt til to demokratiske senatorer: Tom Daschle i South Dakota og Patrick Leahy i Vermont. I Daschles tilfelle ble flere fra hans stab samt lokale politimenn infisert.
Fem døde av miltbrann-brevene. Det første offeret var Robert Stevens, bilderedaktøren hos avisen Sun. Videre døde to postansatte i Washington, Thomas Morris Jr og Joseph Curseen, samt to ytterligere personer, Kathy Nguyen og Ottilie Lundgren, hvis kilde til eksponering av bakteriene fortsatt er ukjent. Minst 17 personer ble infisert av miltbrann-brevene, blant annet en 17 måneder gammel gutt og en assistent til CBS’ nyhetsanker Dan Rather.
Det oppsto panikk over alt. I USA ble postkontorer stengt og beredskapen ble skjerpet på postkontorer og Stortinget i Norge. Norsk politi beslagla også flere brev med mistenkelig hvitt pulver, som dog viste seg å være falsk alarm.
Miltbrann-brevene i USA fikk også politiske konsekvenser. Brevene var nemlig undertegnet med antiamerikanske og antiisraelske budskap. På et av dem sto det:
YOU CAN NOT STOP US. WE HAVE THIS ANTHRAX. YOU DIE NOW. ARE YOU AFRAID? DEATH TO AMERICA. DEATH TO ISRAEL. ALLAH IS GREAT.
Brevene ble utnyttet for alt de var verdt av Bush-administrasjonen. Massemedia spekulerte i motiv og insinuerte at Irak lå bak angrepene. Aviser i Sverige basunerte ut «USA: Saddam kan ligge bak miltbrann-brevene» og «Doktor Bakterie – hjernen bak miltbrann-brevene?». Den virkelige «Doktor Bakterie» ble ikke funnet før flere år senere. Da hadde Bush-administrasjonen allerede brukt miltbrann-angrepene som unnskyldning for å invadere både Afghanistan og Irak. FBIs sjef Robert Mueller ble på denne tiden presset av Det hvite hus til å skaffe bevis for at miltbrann-angrepene var utført av al-Qaida. En FBI-ansatt forteller hvordan Mueller fikk passet påskrevet da han ikke kunne levere de ønskede bevisene: «De ville virkelig skylle på noen i Midtøsten.»
Man var tidlig tydelig på at spredning av miltbrann via luftveiene var et tegn på at angrepene hadde en stat bak seg. En CIA-kilde sa til den britiske avisen The Observer: «Å produsere sporer som sprer miltbrann er ikke vanskelig i seg selv. Men de blir ikke et effektivt biologisk våpen før de har riktig størrelse til å kunne innåndes.» Da teknologien som kreves koster millioner av dollar er dette også «sterke bevis for at en stat er innblandet». Misstankene ble rettet mot Saddam Hussein og hans «Doktor Bakterie», som massemedia kalte henne for. De som ville etterforske statene som i virkeligheten tjente mest på disse miltbrann-angrepene kom naturligvis aldri frem i media.
I 2008 var FBI på vei til å arrestere forskeren Bruce Ivins, en ansatt på et statlig laboratorium ved Fort Detrick i Maryland, som forsket på kjemisk krigføring. Ivins hadde selv medvirket som ekspert i sammenheng med FBIs utredninger hvor de undersøkte konvoluttene, men hadde nå med hjelp av nye DNA-analyser blitt hovedmistenkt. Like etter at justisdepartementet skulle sikte Ivins begikk han selvmord. Den 1. august 2008 døde Ivins av en overdose smertestillende tabletter. Ifølge Los Angeles Times skal han ha kjent til mistankene mot seg.
Bare fem dager senere, den 6. august 2008, ble Ivins erklært en «ensom ulv». Dette ble bestridt av mange, inkludert en av Ivins adressater, senator Patrick Leahy, som ville ha en grundig utredning. Noen slik kom ikke og massemedia, som tidligere flittig hadde spekulert og insinuert om motivene bak miltbrann-angrepene, var ikke like interessert da det viste seg at den hovedmistenkte sto på USA og Israels side i «krigen mot terror».
Bruce Ivins var en kristen sionist som tilba det jødiske folket. I et brev til en nyhetsavis lovpriset han en rabbiner som nektet å debattere med en lokal imam og konstaterte at «de utvalgte» ikke trenger å argumentere med ikke-jøder: «Av blod og tro er jødene Guds utvalgte folk og trenger derfor ikke ha noen ‘dialog’ med ikke-jøder.» Den 26. september 2001 skrev Ivins i en e-post: «Jeg hørte i kveld at Bin Ladens terrorister med all sikkerhet har tilgang til miltbrann og saringass […] Osama Bin Laden har erklært død til alle jøder og amerikanere.» FBI la vekt på at e-posten var likt formulert som miltbrann-brevene som ble sendt i samme periode og inneholdt beskjeder som «DEATH TO AMERICA» og «DEATH TO ISRAEL».
Det har enda ikke forekommet noen sikre bevis på at Bruce Ivins var skyldig til miltbrann-angrepene og definitivt ingen bevis på at han skulle ha vært ensom gjerningsmann. Ivins døde før noen kunne avhøre ham. Det eneste som er sikkert er at miltbrann-angrepene var gunstig for dem som ville føre krig i Midtøsten: Israel samt den jødiske lobbyen og de neokonservative i USA.
