Midtsommer i Norden

HISTORIE Rundt den 21. juni er tidspunktet for sommersolverv og er grunnen til midtsommerfeiringen. Men hvordan feires midtsommer i andre nordiske land?

Feiringen av den lengste dagen i året har en meget lang historie. Historikere har konstatert at den skipsformede steinsettingen Ales stener ble opprettet som en solkalender i den yngre jernalderen, der solen går opp ved sommersolverv, det vil si midtsommer, og blir pekt på av kalenderens spiss. Også helleristninger rundt omkring i Sverige antyder at man feiret denne solfesten i svært lang tid.

Sommersolverv inntreffer den 21. juni, men midtsommeraften feires nå for tiden på lørdagen mellom den 20. og den 26. juni. Frem til 1953 var dagen i Sverige lagt til den 24. juni. Dette var bevisst gjort av kirken da dagen da ville være samtidig som Johannes Døperens dag.

Den kristne kirken i Roma bandt på 300-tallet sommersolverv til Johannes Døperen. I lang tid har midtsommer blitt bekjempet i hele Norden og de germanske folkene på kontinentet, et faktum som er dokumentert i historiske kilder. På 700-tallet advarte for eksempel en Sankt Eligius det kristne folket i Flandern mot å feire sommersolverv, da det hadde innslag av «dansende eller hoppende eller diabolske ritualer». En annen kilde forteller at erkebiskopen Johannes i Lund i år 1425 forferdet seg slik over disse folkelige dansene og «diabolske ritualene» at han forbød midtsommervaking. På 1500-tallet ble midtsommerfeiringen motarbeidet i hele Norden da det av kirken ble ansett å være en umoralsk feiring.

Svensk midtsommer

Sverige er det landet som best har bevart midtsommer og som også offisielt feirer akkurat midtsommer og ikke Johannes Døperen. Mange såkalte hedenske ritualer finner man igjen i dagens midtsommerfeiring. Forfedrenes dyrking av naturen gjør seg stadig påminnet gjennom midtsommerstangen, som er «majad» (dekorert med løv, kvister, blomster osv.) hvilket også er en eldre sed. At folket samles rundt trær, eiker, hellige lunder og så videre var av stor betydning for våre germanske forfedres samhold.

Midtsommer har også blitt forbundet med kjærlighet, romantikk og fruktbarhet. Om midtsommernatten kan jentene drømme om den mannen de kommer til å gifte seg med hvis de sover med blomster under puten. Ritualet å plukke disse blomstene skal dog tas på alvor og gjennomføres i stillhet for å virke, hevdes det. Midtsommernatten regnes også som en av årets magiske netter der man kunne holde seg sterk og frisk hele året hvis man gikk barfot på midtsommerdagen. Noen steder har man til og med rullet naken i midtsommerdugget på midtsommermorgenen.

Midtsommerbål i Norge, Finland og Danmark

I Norge, Finland og Danmark har man fortsatt midtsommerbål. Dette er ikke lenger en tradisjon i Sverige, men forekommer der i stedet under valborgsnatten, natt til 1. mai. I Norge, Finland og Danmark tennes det bål ved strendene, sjøene og kystene. Selv om det sammen med bålet er allsang – i Danmark synger man Midtsommervise – mangler man mange av skikkene som man kjenner fra Sverige. I Danmark og Norge feires midtsommer den 24. juni under navnet Sankthans, jonsok eller johannesvake.

«Det skjulte folket» på Island

På Island kalles midtsommer for Jónsmesse. Det finnes ikke midtsommerstang eller bål i noen stor utstrekning. En grunn til dette regnes å være mangelen på ved i landet. Dagen har dog sterkere innslag av folketro enn i øvrige nordiske land og det er en dag da ulike vesener slippes løs blant menneskene. Blant annet oppfordres man til å være på vakt mot «det skjulte folket» Huldufólk, som regnes for å være et synonym for alver (álfar på islandsk). Alver utgjør en stor den av den islandske kulturen og enkelte mener at de faktisk eksisterer. Fire dager i året er alvene ute: nyttårsnatten, helligtrekongersdag (eller trettende juledag, 6. januar), midtsommernatten og julaften.

På julenatten setter islendingene ut mat til alvene, på nyttårsaften tenner man lys slik at de skal kunne finne veien hjem, mens man på trettende juledag brenner bål (álfabrennur) for dem. Om midtsommernatten er alvene igjen ute blant menneskene. I følge sagnene kommer man på midtsommerstid til å støte på alvene hvis man befinner seg ved et veikryss. Alvene kommer da til å prøve å forføre deg og lokker med mat og gaver. Hvis du faller for fristelsen havner du i alvenes klør, men hvis du stålsetter deg kommer de på den følgende morgenen til å forsvinne og la maten og gavene være igjen.

Tordenguden Ukkos bål

Nest etter Sverige er Finland det nordiske landet som mest grundig feirer midtsommer. Riktignok mangler midtsommerstangen (de forekommer dog i finsksvenske kystområder), men man har midtsommerbål, midtsommerdans og man spiser sild og poteter, røkt fisk med mer. I Finland drar man på midtsommeren gjerne ut til sjøer og sommerhus hvor man tenner bål. En annen tradisjon er midtsommerbadstuen.

Før kristningen av midtsommeren i Finland ble det frem til 1300-tallet feiret et finsk sommersolverv kalt Ukon Juhla, for å hedre den finske guden Ukko. Ukko er tordenguden i den finske mytologien og har klare paralleller til Tor. Foruten at de begge er tordenguder bar Ukko øksen Ukonvasara, som minner veldig om Tors hammer Mjølner, og de reiser begge med vogn. Ukko beskrives som bredskuldret, hvithåret og med et stort bølgende skjegg. Bålet regnes også for å være spesielt for tordenguden og kalles Ukko-kokko (Ukkos bål). Ukko regnes også for å være en fruktbarhetsgud, noe som passer godt inn i midtsommeren hvor man i Finland før i tiden iblant brukte trolldom for å øke fertiliteten.