VITENSKAP Victoria Adler advarer her om diabolske metoder som systemet kan være i stand til å benytte seg av, for å redusere motstanden mot folkeutbyttet.
«Kjærlighetshormonet» Oksytocin har blitt beskyldt for å ha forårsaket rasisme, ettersom hormonet styrker båndet til våre nærmeste, øker omsorgen for egen gruppe og får oss til å betrakte fremmede som mindre viktige enn eget folk og nærmeste. Gruppepress, som igjen forsterkes av ekstern hormonpåvirkning vil redusere den naturlige årvåkenheten mot fremmede. Dette viser forskning, der intensjonen har vært å påtvinge hvite mennesker økt aksept for masseinnvandring av rasefremmede.
Kjærlighetshormonet
Oksytocin er et peptidhormon med mange funksjoner; det har en viktig rolle ved fødsel og amming, og er helt avgjørende for opprettholdelsen av folkefellesskapet, omsorg, og evnen til å følge sosiale normer. Frigivelse av hormonet styrker også den nybakte mor og fars egenskaper som foreldre.
Høye nivåer av hormonet øker tillit, empati og glede, samtidig som det reduserer aggresjon, angst og stress. Den økte roen og velbehaget gjør at vi ønsker å danne og opprettholde parforhold, og innvirker sterkt på den seksuelle lysten. Selv monogami og tiltrekning til partneren styrkes av denne kjærlighetens og folkefellesskapets signalsubstans.
Rasisthormonet
En nederlandsk studie viser også at oksytocin fremmer etnosentrisme. Det evolusjonært gamle hormonet får oss til å se på omverdenen utifra vår egen gruppes perspektiv og interesser; «inngruppen» er sentrum og utgjør målestokken for hvordan vi bedømmer andre. Funnene ser ut til å bevise at grunnleggende nevrobiologiske mekanismer, spesielt det oksytokinergiske, er blitt utviklet for å opprettholde og lette koordinering og samarbeid innad i gruppen.
I en av undersøkelsene ble de mannlige forsøkspersonene bedt om å ta en beslutning om å redde fem personers liv, ved å ofre ett individs liv, eller omvendt. Resultatene viser at oksytocin forårsaker favorisering av inngruppen. Sammenlignet med placebo, ble studentene som fikk oksytocin mindre tilbøyelig til å ofre deres egne gruppemedlemmer til fordel for fremmede.
Den nederlandske studien stiller spørsmålstegn ved oksytocin som et utelukkende positivt kjærlighetshormon, og antyder at hormonet kan være medvirkende i fremkomsten av konflikter og vold mellom grupper. Men det er dog ikke påvist noen klar forbindelse mellom oksytocin og økt aversjon mot «utgruppene». Forfatteren Carsten de Dreu sier i et intervju at det fortsatt finnes ubesvarte spørsmål. Kan det være spesielle kjennetegn og egenskaper hos fremmede, som med påvirkning av oksytocin, fører til aversjon mot dem? De første eksperimentene antydet at hvis utgruppen ble oppfattet som en trussel for inngruppen, ble forsøkspersonene som fikk oksytocin langt mer konkurranseorienterte. I en tidligere studie publisert av Carsten de Dreu ble det også konstatert at soldater i krig har det samme hormonet fossende rundt i kroppene sine som beskyttende mødre. Soldatene utvikler meget sterke bånd til hverandre og blir ekstremt aggressive overfor fremmede.
Oksytocin gjør oss ikke til rasister; hormonet gjør at vi derimot liker og binder oss til vår egen gruppe. Carsten de Dreu understreker dog at det er mulig å flytte grensene for hvem som oppfattes som del av inngruppen.
Det å anse ens egen gruppe som den viktigste og mest verdifulle for en selv, det å inneha fordommer, samt utvise fiendtlighet ovenfor fremmede som utgjør en trussel mot vårt og våres – det fremkommer for meg å være dypt integrert i menneskets vesen. Dette urgamle systemet er naturlig designet for vår overlevelse, og settes det ut av drift, så kommer vi på sikt til å bevitne katastrofale konsekvenser for vårt folk.
Folkemordstoffet
Et team av suspekte forskere ved universitetet i Bonn og universitetet i Lübeck (Tyskland), samt Laureate Institute for Brain Research i Tulsa (USA), tok studiene til et annet nivå. Nå ville de finne ut av hvordan vårt grunnleggende overlevelsessystem kunne kapres og manipuleres for (((særskilte formål))).
Nedenfor er et utdrag fra studiens innledende oppsummering, der det fremkommer at forskerne ser sin forskning som relevant med den anledning at stadig flere mennesker stemmer på «fremmedfiendtlige partier»:
Å imøtekomme den store tilstrømningen av innvandrere utfordrer ikke bare de europeiske nasjoners humanitære evner, men krever også at urbefolkningen tilpasser seg den raske veksten av etnisk mangfold, religiøs pluralisme og kulturell differensiering. Imidlertid er drivkraften til å tilpasse seg skiftende sosiale økosystemer mottakelig for betydelig inter-individuell heterogenitet. Motstand mot denne overgangen er ofte forbundet med fremmedhat, og som et resultat har de siste valgene i Europa favorisert populistiske kandidater som åpent har uttrykt fremmedfiendtlige holdninger overfor flyktninger.
I forbindelse med den pågående flyktningkrisen ble 183 hvite forsøkspersoner testet for deres tilbøyeligheter til å gi donasjoner til mennesker i nød, hvorav halvparten av disse var «flyktninger» og den andre halvdelen ens eget folk. Deltakerne med lavest nivå av «fremmedfiendtlige holdninger» viste altruisme overfor utgruppen, hvilket ble forverret med oksytocin-nesespray. For gruppen med høyere nivå av «fremmedfiendtlighet» misslyktes eksperimentet med kun nesespray, men i den tredje testen ble det oppnådd en økning på 74% for flyktningmålrettede donasjoner.
Medforfatteren René Hurlemann fastslår at oksytocin under de rette forholdene kan bidra til «å redusere egoistiske motiver, samt fremme aksept og integrering av innvandrere i vestlige kulturer».
Med andre ord, oppegående hvite mennesker som utsettes for en kombinasjon av hormonelle medikamenter og politisk korrekt propaganda, kan avprogrammeres fra egen etnosentrisme og naturlige overlevelsessystem, til å ønske fremmedinvasjon velkommen.
I diskusjonen understreker forskerne at selv UNESCO, «for å redusere fremmedfrykt, fiendtlige og diskriminerende holdninger», har uttalt at det er viktig å utvikle strategier basert på nevrobiologisk informasjon. Globalistene blir altså stadig mer desperate, og det er ikke urimelig å forestille seg at de tar i bruk fremtidige handlingsprogrammer basert på studier som dette. Antydningsvis vil det etableres normbehandling og medisinering av opposisjonelle, dømt for kritikk mot masseinnvandringen og det pågående folkemordet, «diagnostisert» med «fremmedfrykt eller fremmedfiendtlighet». En enda mer konspiratorisk og dystopisk løsning kunne være at staten, eller foretak, sprøyter offentlige rom med aerosoler som inneholder oksytocin, for således oppnå høyere dekningsgrad.
/Victoria Adler
Les også:
Hva driver folk til å støtte flerkultur?
Jødisk akademiker innrømmer at folkeutbyttet i Europa er et eksperiment
Ann Coulter: «Jøder er drivende i hatet mot hvite»
Jødisk toppolitiker hyller hvitt folkemord
Antirasistisk Senter lanserer indoktringeringsside for barn og unge
