Hjem Nyheter Norden Maktmisbruk mot aktivister i Sønderborg

Maktmisbruk mot aktivister i Sønderborg

MOTSTANDSBEVEGELSEN I helgen ble det praktisert overdreven maktmisbruk av Sønderborg Politi i Danmark mot fem aktivister fra Den nordiske motstandsbevegelsen da de gikk til aksjon mot homolobbyen i Sønderborg.

Skjermbilde av Nordfront.dk

En felles propagandakampanje fra Den nordiske motstandsbevegelsen fikk Sønderborg-politiet til å ty til overdreven maktmisbruk da bevegelsen tok grep mot tidenes første homoparade i Sønderborg, melder Nordfront.dk.

Flere medier har overfladisk rapportert om hendelsen, uten imidlertid å belyse det uforholdsmessige forholdet mellom maktbruk og «kriminalitet». Her følger en anmeldelse av fredag ​​26. august i Sønderborg.

Aktivismen

Fem aktivister hadde arrangert å møte hverandre på Sønderborg slott kl. 22.00 fredag ​​26. august for å sette opp plakater og klistremerker, og spre løpesedler og konfetti med budskapet om å bekjempe Pride og bevare biologiske kjønn og tradisjonelle og naturlige kjønnsroller. Aktivistene hadde kommet så langt som fra Aalborg for å delta på denne kvelden rett før den dekadente marsjen.

Ruta for homoparaden var studert på forhånd og de fem aktivistene la ut på ruta, hvor materialet de hadde med seg ble satt opp på lyktestolper og byens oppslagstavler, som så mange ganger før.

Etter over to timer med propagandaspredning, som ikke var til å se bort fra, ble aksjonistene overrasket av en patruljebil fra Sønderborg Politi og det ble igangsatt avhør på stedet. Her stopper som regel aksjonene og aksjonistene får det resterende materialet beslaglagt og får beskjed om at de er siktet for brudd på den offentlige orden og de kan derfor forvente en bot i posten. Vanligvis avslutter politiet arbeidet med å be aktivistene forlate stedet. Men i dette tilfellet overreagerte Sønderborg Politi og sendte politikretsen og nabopolitikretser inn i en pinlig affære med overdreven maktmisbruk og unødvendig sløsing med ressurser.

Politiarbeid

Først kom én bil. Så to. Og til sammen fem patruljebiler ankom Søndre Landevej for å avdekke de fem aktivistene «bevæpnet» med diverse trykksaker. Som alltid er aktivistene vennlige mot politiet hvis politiet er vennlige mot dem, noe som nettopp var tilfellet her. Offiserene forhørte seg om kampanjen og ordlyden på plakatene og aktivistene fortalte som om de sto overfor en vanlig interessert person ved en brosjyreutdeling. Ingen av de fem ante den gang hva et sirkus denne kvelden skulle bli til.

For i stedet for å dele ut siktelser, beslaglegge materiale og la aktivistene forlate stedet og gå videre, ble alle pågrepet på stedet, siktet for hærverk og brudd på rasismeparagrafen, den berømte §266b (tilsvarende §185 i Norge). Det har lenge vært diskutert internt hva oppsetting av papirplakater, som en negl eller sol, vind og regn kan fjerne, har med hærverk å gjøre, og hva orienteringen mot de biologiske kjønnene og naturlige kjønnsrollene har med rasismeparagrafen å gjøre, men det er materiale for en annen artikkel.

En etter en ble de fem satt i håndjern med hendene bak ryggen og ført til Sønderborg politistasjon av de fem patruljebilene. Her ble de fem plassert på hver sin celle uten å vite hvor lenge de måtte sitte der. Alle regnet med at det sannsynligvis ville ta noen timer. Timene gikk i de fem av seks cellene på stasjonen, som nå var okkupert av aktivister med trykksaker, og gjennom de tykke veggene kunne man høre hvordan stressnivået økte i politihuset som følge av den pågående psykiske overreaksjonen. Det kunne faktisk høres ganske mye fra noen av cellene og for de av aktivistene som ble holdt i første etasje på stasjonen var det tydelig at Sønderborg Politi nå kalte ekstra personell på jobb, med nattillegg og det hele, for å passe på de fem aktivistene og undersøke trykksaken deres.

Dansk politi kan varetektsfengsle mistenkte i maksimalt 24 timer før den mistenkte må løslates eller stilles for dommer, og gjennom hele opptoget var det nå gått fem timer. Opptoget bestod av unge og eldre gatebetjenter som jevnlig besøkte de fem cellene med ulike spørsmål. Det kunne høres at de unge betjentene faktisk forsømte patruljen sin fordi de måtte avhøre de fem aktivistene. På dette tidspunktet hadde Sønderborg Politi klart å beslaglegge én mobiltelefon fra en aktivist, og spørsmålene fra betjentene dreide seg om dette. Mest av alt om låsekoden, for den var dessverre låst. Flere ganger ble den tunge jerndøren revet opp av forskjellige betjenter, som på forskjellige måter spurte om det samme: hva er koden? Og hver gang kunne det høres et rungende nei fra cellen!

Det var nå gått ca. ti timer for de fem aktivistene på den svarte madrassen i de ellers tomme cellene, og nå var overreaksjonen på spreng for Sønderborg Politi, da betjenter nå besøkte aktivistene i hver sin celle for å be om samtykke til politiet for å gjennomsøke adressene deres. Igjen lød det flere rungende nei etter hverandre, men det stopper ikke politiet, som alltid kan søke om arrestordre etter ransaking og ellers rett og slett be om permisjon, så Sønderborg Politi iverksatte i all hast ransaking på de fem adressene, hvor den ene var på en avstand på cirka 300 km, og tre i en avstand på cirka 200 km, mens den siste ble funnet i nærområdet. Hva det har kostet folkets skattepenger å etterforske disse fem aktivistene med trykksaker er ukjent, men den absurde prioriteringen skinner veldig tydelig igjennom.

Sønderborg Politi hadde nå nabopolitikretser til å sende patruljebiler ut to og to for å søke adresser i store deler av Jylland på grunn av plakatoppsetting i Sønderborg, men politiparanoiaen hadde så vidt begynt for Sønderborg Politi. Nå sendte de patruljebiler i Sønderborg på jakt etter de fem aktivistenes biler, som sto parkert et sted i byen. Spørsmålene hadde tidligere regnet ned fra betjentene på stasjonen: «Hvor er bilen din? Hvor parkerer du? Vil du fortelle meg hvor bilen din er?», som de tørre, men rungende nei-ene igjen fylte cellene på stasjonen.

De parkerte bilene ble ikke med vilje skjult, for ingen forventet denne overreaksjonen fra politiet, så etter en tid ble de lokalisert og disse ble også brutt inn, ransaket og fikk beslaglagt innholdet. 15 timer var nå gått siden pågripelsen kl 00:44.

Alt i alt gjennomsøkte Sønderborg Politi fem adresser og to biler kun for å finne løpesedler, flagg, private datamaskiner og telefoner, klær med tyrrunen på, klistremerker og aktivist-pins. Alt ble grepet med rund hånd og ingen kritisk tenkning i forhold til hva som var knyttet til forbrytelsen å gå rundt med trykksaker i Sønderborg.

Da siste ransaking nesten var over, var fengslingen av de fem aktivistene i ferd med å nå 24 timer og maksimalt tillatt fengsling, før man eventuelt blir fremstilt for grunnlovshøring, og betjentene ved Sønderborg politistasjon fikk det travelt med å informere de fem aktivistene om at de ikke ble tiltalt og at de ville ble slippet ut veldig snart. Det klarte politiet ikke, og en av de fem måtte tåle nesten en halvtime i tillegg til 24-timers varetektsfengslingen.

Men skandalen var ennå ikke ved sin slutt. Da de fem var løslatt, kom den ansvarlige for hele operasjonen med det han kalte «dårlige nyheter». Sønderborg Politi hadde i sin iver etter imaginære skurker under søkene oppe i landet kommet for å etterlate to av aktivistenes bilnøkler hos Horsens Politi 15 mil unna, mens bilen deres sto parkert i Sønderborg. Nå ble aksjonistene løslatt, frie, men uten mulighet til å ringe, da politiet hadde beslaglagt telefonene deres, og uten mulighet for å reise hjem med bilen da nøkkel nå var «glemt» i Horsens. Det kom mange beklagelser fra den ansvarlige tjenestemannen ved Sønderborg Politi, som også på en troverdig måte rettet skarp kritikk mot sin sjef i Esbjerg, som hadde krevd denne hodeløse operasjonen, og han forsikret at de tapte nøklene trolig ville bli brakt tilbake til Sønderborg. Men det ble de ikke. Det gikk en time. Det gikk to-tre timer før aktivistene fikk nok og tok saken i egne hender. Nå var klokken nesten 04:00 og hvordan de fem kom seg hjem er irrelevant.

Etterspillet

Sønderborg Politi har nå i sin varetekt flere private telefoner og datamaskiner, private klær, de har lovlige klistremerker, plakater, bannere og flagg. De har motstandsbevegelsens kameraer med bilder og filmer fra denne aksjonen mot homolobbyen. De har unødvendig arrestert aktivister som gikk rundt i Sønderborgs gater med trykt materiale i mer enn 24 timer uten å bli stilt for en dommer. De har latt patruljebiler fra flere politidistrikter kjøre opp og ned det meste av Jylland for folkets kroner. De har glemt aktivistenes eiendeler hundrevis av kilometer unna uten å kunne gjøre opp for feilene sine. De har tilkalt ekstra mannskap på nattarbeid mot ekstra nattillegg for å vokte og avhøre fem aktivister med trykt materiale og holdt dem borte fra gatene mens homolobbyens flaggskip seilte gjennom Sønderborg. Det er en skandale for Sønderborg Politi og for ansvarlig politimester i Sør- og Sønderjyllands Politi.

De fem aktivistene tok imidlertid hele episoden med ro, og moralen var fortsatt høy da de dro hjem fra aksjonen. Det som gjenstår er arbeidet med å inngi en formell disposisjonsklage mot Sønderborg Politi samt å vinne tilbake de tapte effektene som politiet har stjålet fra både privatpersoner og fra Motstandsbevegelsen.