Makten og finansen bak en «amerikansk» regjering

JØDISK MAKT Magnus Eriksson beskriver hvordan en amerikansk administrasjon innsettes og hvem som ligger bak både utnevnelsene og finansene.

At jøder har en nærmest uovertruffen innflytelse over den amerikanske politikken kan ikke ha unngått noen som har vært årvåken overfor emnet. Dessverre er de fleste ikke årvåkne overfor den nevnte virkeligheten, selv om de er bevisste på at alt virkelig ikke står rett til med hvordan det politiske maktspillet utøves i de amerikanske kulissene og korridorene.

Et tydelig eksempel er den nominelle presidenten Joe Biden. Mange innser at Biden, med alderens rett, i praksis har problemer med å henge med mentalt og er så vel ukvalifisert som uegnet for den politiske posisjon han besitter.

At det forholder seg på den måten manifesteres ofte og på alle slags vis. Biden mister stadig tråden, mumler, oppleves som ubehagelig, på mange plan – hvilket har gitt ham tilnavnet «Creepy Joe», og prater stadig tull, på tross av at han helt åpenbart leser opp sine taler samt svar fra en teleprompter eller notater andre har skrevet for ham.

Det er lite forbausende at han sjelden holder pressekonferanser og ofte vender ryggen til pressen og går av sted når han vel har kranglet seg gjennom oppgaven å lese opp noen linjer med tekst.

I tilknytning til en pressekonferanser angående den katastrofalt dårlig planlagte uttrekningen fra Afghanistan avslørte Joe Biden nylig åpent at han hadde med seg notater om hvilke journalister han er blitt instruert til å ta  spørsmål fra. Hvem instruerer presidenten om slikt?

Joe Biden fremstår stadig mer som et amerikansk motstykke til Boris Jeltsin, den nominelle presidenten i Russland fra 1991–1999, som lik Biden stadig dummet seg ut i offentligheten, samtidig som jødiske oligarker hadde den virkelige makten i landet. Under Jeltsin-årene kontrollerte syv oligarker 50 prosent av Russlands ressurser, inklusive den politiske makten, hvorav seks var jøder: Boris Berezovskij, Vladimir Gusinskij, Alexander Smolenskij, Michail Chodorkovskij, Michail Friedman og Vitalij Malkin.

Hvem er det da som har ført en fullkomment inkompetent og dement gallionsfigur som Joe Biden frem til posten som president, samtidig som de selv kan drive sine agendaer fra bakgrunnen? Hvem styrer i praksis USAs politikk bak det hånflirets skimmer Biden utstråler?

Vel, et av de viktigste avsløringene WikiLeaks har gjort var en epostmelding som stammer fra 2008, skrevet av den jødiske bankieren Michael Froman, da sjef ved bankkjempen Citigroup. Han hadde da tidligere arbeidet som stabssjef for jøden Robert Rubin da han, etter en lang karriere innen bankkjempen Goldman Sachs, tok over rollen som USAs finansminister fra 1995 til 1999.

Etter årene i Clinton-administrasjonen fikk både Froman og Rubin i stedet høytstående sjefsposisjoner i Citigroup. Bare i løpet av det året Froman skrev epostmeldingen vi snart skal se nærmere på fikk han 7,4 millioner dollar i erstatning, tilsvarende omtrent 60 millioner kroner, fra bankkjempen.

Hvordan en «amerikansk» regjering innsettes

Hva handlet så epostmeldingen om? Jo, den 6. oktober 2008 skrev Michael Froman et brev til John Podesta, en mangeårig byråkratisk karrierepolitiker i det demokratiske partiet som ved tilfellet arbeidet for Barack Obama, som inneholdt tre lister med anbefalinger om hvordan administrasjonen burde se ut etter at Obama hadde blitt installert som president ved en eventuell seier.

Som fremgår vedla Froman blant annet:

En liste over afroamerikanske, latinamerikanske og asiatisk-amerikanske kandidater, oppdelt etter ministere/stedfortredere og under/assisterende/stedfortredende assistentnivå, pluss en liste over eldre indianske, arabiske/muslimske amerikanere og handikappede amerikanske kandidater. VI har mye lengre lister for de fleste gruppene, og listene kommer til å fortsette å vokse når vi når ut stadig mer åpent, men det er de navnene som hittil ser ut til å komme som anbefales fra ulike kilder for jobb på høyere nivå. (Jeg har forsøkt å inkludere medlemmer i Baracks kampanje og senatpolitiske medarbeidere, samt deltakere i overgangsprosjektet, etter behov).

Hvem som mentes med «vi» eller «ulike kilder» er uklart, men det bemerkelsesverdige er at listen med forslag fra den jødiske bankieren ble godkjent mer elle mindre direkte hva gjelder fremskutte posisjoner da Obamas administrasjon vel ble utformet året derpå.

Eric Holder ble justisminister, Janet Napolitano sikkerhetsminister, Robert Gates forsvarsminister, jøden Rahm Emanuel stabssjef, jøden Peter Orszag føderal forvaltnings- og budsjettdirektør, Arne Duncan utdanningsminister, Eric Shinseki veteranminister, Kathleen Sebelius helseminister, Melody Barnes sjef for det innenrikspolitiske rådet, og så videre.

Det åpenbare er at i «demokratiet» USA falt i praksis fremskutte posisjoner til de personer Froman øremerket som koscher av «dem» ifølge den oversendte ønskelisten – eller direktivet.

Det er slik den praktiske makten fungerer, og hvordan den offisielle makten fordeles i «verdens fremste supermakt». Akkurat som Joe Biden instrueres om hvilke journalister han skal prate med, instrueres administrasjoner om hvilke personer de skal ansette, inklusive gallionsfigurer som skal få administrasjonene til å fremstå som mer «mangfoldige».

Blant forslagene til finansminister fantes tre mulige kandidater: Robert Rubin, Larry Summers og Timothy Geithner.

Til slutt ble det Timothy Geithner som ble utnevnte til Obamas finansminister fra 2009–2013, hvoretter jøden Jack Lew tok over den rollen.

Geithner, som selv ikke er jøde, hadde i løpet av sin karriere nettopp jødene Robert Rubin og Larry Summers som sine mentorer.

Jødene bak kulissene

Dette, om noe, er en påminnelse om at politikk, ikke minst amerikansk sådan, i høy utstrekning styres av folk bak kulissene. Det er ingen nyhet, men noe mange har innsett i lang tid, men epostmeldingen fra Froman er et uvanlig tydelig belegg for dette, på samme måte som det blir når Biden kommer i skade for å forsnakke seg om at han blir instruert om hvilke forhåndsutvalgte journalister han skal ta spørsmål fra under en pressekonferanse. Det hele er gjøgleri for galleriet.

Hvem er så de makthaverne som ligger bak politikken, egentlig?

I høy utstrekning utgjøres de av dem som dominerer massemedier, den akademiske verden, alle slags ideologiske opinionsdannere – uansett forum – lobbyister, med flere. Mange ganger er disse i sin tur påvirket av hverandre og av de krefter innen respektive gruppe som lykkes i å diktere hvilke meningsparadigmer øvrige makthavere skal navigere innenfor.

Makthaverne utgjøres utover dette i veldig høy utstrekning av de som finansierer politikerne og andre maktinstitusjoner i verden, ikke minst innenfor et system som det amerikanske, der all politisk makt er nært knyttet til hvor mye penger ulike kandidater lykkes med å samle sammen, noe som selvsagt på en eller annen måte er knyttet til at de som donerer/investerer vil få sine agendaer gjennomdrevet.

Hvem er det så som plasserer kapital for å få innflytelse over den amerikanske politikken?

I tilknytning til det amerikanske valget i 2020 ble det rapportert at rekordhøye summer ble investert i politikken av en håndfull ekstremt rike individer. Den ideelle organisasjonen Center for Responsive Politics har sammenstilt data for de 100 fremste donatorene.

Av den fremgår det at hele 51 av de 100 fremste donatorene er jøder, på tross av at jøder kun utgjør 2 prosent av den amerikanske befolkingen:

1. Sheldon G. & Miriam O. Adelson
2. Michael R. Bloomberg
3. Thomas & Taylor Steyer
7. Dustin & Cari Moskovitz
8. Stephen A. & Christine Schwarzman
10. Jeffrey S. & Janine Yass
11. James H. & Marilyn H. Simons
12. S. Donald Sussman
13. Bernard & Billi Wilma Marcus
14. Laura Perlmutter
17. Joshua & Anita Bekenstein
20. Deborah J. Simon
22. Stephen Frank Jr. & Susan Z. Mandel
24. Paul Singer
25. Reid Garrett Hoffman
26. Stephen A. & Andrea Wynn
27. Henry B. & Marsha Z. Laufer
30. George M. & Judith Marcus
35. George Soros
36. Steve & Connie Ballmer
38. Seth A. & Beth S. Klarman
40. Amy P. & Cary Fowler Goldman-Fowler
42. Lawrence Ellison
46. Jeffrey Skall
47. Eli & Edythe Broad
48. James R. & Mary K. Pritzker
50. David E. & Beth K. Shaw
52. Haim & Cheryl Saban
55. Steven & Capshaw Spielberg
56. Paul Skjodt & Cindy Simon
57. Samuel Bankman-Fried
58. Irving & Cherna Moskowitz
60. Ronald S. Lauder
61. Irwin M. & Joan K. Jacobs
65. Bernard L. & Irene Schwartz
66. Saul Fox
70. Lisa Pritzker
72. Mark W. & Elizabeth Simons Heising
73. Michael Mortiz
74. S. Daniel & Ewa Abraham
75. Daniel & Margaret Loeb
78. Michael J. & Cari Sacks
79. Eric Laufer
80. Jeffrey & Marilyn Katzenberg
85. Thomas D. Klingenstein
86. Stephen Chazen
93. Jeffrey G. Lawson
94. Erica F. Lawson
95. Susan Pritzker
99. Kenneth & Sherri Fisher
100. Jonathan S. & Jeanne B. Lavine

Statistikken taler sitt tydelige språk, hvordan den enn vris og vendes på.

Majoriteten av pengene har jødisk opphav

Verdt å bemerke er at de tre fremste offisielle bidragsgiverne til amerikanske politikere i løpet av i fjor var jøder. De donerte sammenlagt 442 798 224 dollar, tilsvarende omtrent 3,8 milliarder kroner i 2020 års vekselkurs.

Disse tre jødiske donatorene stikker seg ut og investerte nærmere 1 milliard kroner mer til amerikanske politikeres kampanjer i 2020 enn resten av de ti fremste donatorene til sammen.

Av de 1,54 milliarder dollar som de 100 fremste donatorene sammenlagt investerte i amerikanske valgkampanjer kom 963 millioner dollar fra jøder, altså drøyt 62%.

Av de ti fremste finansierene, uansett parti, var seks jøder. Fem av de ti fremste bidragsgiverne til republikanerne var jøder, mens hele åtte av de ti fremste bidragsgiverne til demokratene var jøder.

Generelt gjelder følgende mønster om man ser fra toppen av listen og skrittvis nedover.

En nærmere gransking av listen for også en del navn til å stikke seg ut. Eksempelvis Jacob Cappell, som er nummer 53 på listen, jobber for James Simons, den 11. fremste bidragsgiveren, og er gift med hans jødiske datter Audrey Cappell (født Simons).

Hvor kommer disse pengene fra egentlig? Bemerkelsesverdig er også at Paul Skjodt er ikke-jøde, men hans kone Cindy Simon er datter av den nylig avdøde jødiske milliardæren Melvin Simon og søster til den 20. fremste politiske finansieren Deborah Simon. Deres bror er mangemilliardær David Simon som eier Simon Property Group.

Flere av de fremste ikke-jødiske bidragsgiverne har liknende koblinger til jødiske milliardærer.

Av de 53 bidragsgiverne til det demokratiske partiet er 36 jøder, tilsvarende 68 prosent. Av de 47 bidragsgiverne til republikanerne er 15 jøder, tilsvarende 42 prosent.

Av de sammenlagt 1 542 millioner dollar, tilsvarende 13,4 milliarder kroner, som de 100 fremste politiske investorene donerte, gikk 858 millioner dollar til republikanere og 685 millioner til demokrater.

Hele 371 av disse 858 millioner dollar til republikanerne kom fra jøder, og forunderlige 592 av 685 millioner dollar til demokratene kom fra jøder.

Vil ha – og får – valuta for pengene

Med andre ord, av de pengene republikanerne fikk fra de 100 fremste donatorene i 2020 kom 43% av bidragene fra jøder, mens hele 86% av toppdonatorenes bidrag til demokratene kom fra jøder. Og selvsagt vil disse personene få valuta for sine penger.

Bankierer som Michael Froman har utvilsomt forsynt de som var ansvarlige for Bidens regjering med øremerkede forslag på kandidater akkurat som de gjorde da Obama var president med Biden som visepresident.

Tilfeldigvis var dessuten den høyst ansvarlige under Bidens overgangsperiode den jødiske tidligere senatoren og Bidens tidligere stabssjef Ted Kaufman. Han skal altså ikke forveksles med Bidens nåværende stabssjef, jøden Ron Klain, men Biden har hatt for vane å omgi seg med jødiske stabssjefer. Det er med andre ord lite forbausende at Biden-administrasjonen ser ut som den gjør – og formodentlig er den mest jødiske i USAs historie inklusive at stadig flere tunger poster innen utenrikspolitikken tildeles jøder.