EU På tirsdag gjennomførte EU-ledere og høyere tjenestemenn en videokonferanse hvor sikkerheten i EU i anledning «terrortrusselen» ble diskutert. Merkel etterlyser strengere kontroll av Schengenområdet hvor både inn- og utreisende skal kontrolleres, og Macron vil at «ekstremistisk innhold» skal kunne fjernes fra internett innen en time.
Ved en videokonferanse mellom EUs ledere på tirsdag ble det etterlyst en sterkere kontroll over Schengenområdets grenser. Deltakere var blant annet den franske presidenten Emmanuel Macron, den tyske forbundskansleren Angela Merkel, Østerrikes forbundskansler Sebastian Kurz og Nederlands statsminister Mark Rutte, samt topptjenestemenn i Brüssel.
Etter de siste terrorangrepene, hvor angriperne i Nice og Wien fritt kunne bevege seg mellom Schengenlandene, finnes det et press fra urolige innbyggere om at sikkerheten skal styrkes.
Vil omgående avhjelpe den frie bevegeligheten i Schengenområdet og innføre internettsensur
For å «avverge terrortrusselen» og roe velgerne vil Macron og Merkel at den ukontrollerte bevegeligheten mellom Schengenlandene omgående bøtes, rapporterar Reuters.
– Terrortrusselen hviler tungt over hele Europa. Vi må handle, sa Macron.
– Å tillate fri bevegelighet under sikre omstendigheter er å forbedre Schengen, la han til.
Macron etterlyser også nye regler slik at «ekstremistisk innhold» skal kunne fjernes fra internett innen en time – noe han mente absolutt måtte innføres i løpet av de kommende ukene.
Merkel vil kontrollere de som reiser ut av Schengen
Merkel stemte i med Macron og krevde strenge grensekontroller langs Schengenområdets ytre grense – som omfatter de 22 EU-medlemslandene, samt Island, Norge, Sveits og Liechtenstein – og vil at ikke bare de som reiser inn i området, men også de som forlater det skal kontrolleres.
— Det er ytterst nødvendig å vite hvem som entrer og hvem som forlater Schengenområdet, sa hun.
Felles tiltak drøftes
De siste årene har EU opplevd en kaotisk invasjon fra Midtøsten og Afrika, som sammen med det pågående koronautbruddet har ført til at visse grensekontroller har gjenoppstått.
Utover en samordnet plan for å håndtere trusselen fra utenlandske ekstremister og stoppe uønsket finansiering av disse fra utlandet vil man kunne stille strengere krav på internettplattformer, opprette et særskilt europeisk institutt for å utdanne muslimske imamer og på en effektivt måte kunne deportere personer som mangler asylgrunn i Europa, så vel som kriminelle og mistenkte ekstremister.
På fredag kommer EUs justis- og innenriksminister til å treffes for å drøfte felles tiltak for å høyne sikkerheten.
Man vil blant annet forenkle utveksling av sikkerhetsinformasjon mellom landene og styrke Frontex, det europeiske grense- og kystovervåkningsbyrået, som beskytter EUs ytre grense.
Kan bli vanskelig å nå felles forståelse – Ylva Johansson vil ha generøs «flyktning»- og arbeidskraftinnvandring til EU
Det kan dog bli vanskelig for de 27 nasjonale EU-lederne å nå en felles forståelse og gjennomføre de foreslåtte tiltakene. EU foreslo i sommer en ennå mer innbydende innvandringspolitikk for «flyktninger» og arbeidskraftsinnvandrere til «det aldrende kontinentet».
EU-kommisjonær Ylva Johansson etterlyste da legale veier for «flyktninger» inn i Europa og et felles system for asylrett og migrasjon hvor «flyktninger» solidarisk fordeles mellom EU-landene.
Johansson kommenterte på tirsdag de siste terrorangrepene og mente at det er viktig å holde de to diskusjonene adskilt.
– Det er viktig at vi ikke er redde for innvandringen – og spesielt ikke for innvandrere, sa Johansson i sin tale.
– Vi må håndtere migrasjonen, men migrasjon i seg selv er ikke en sikkerhetstrussel. Det kan finnes individer som er farlige – blant innvandrere, men også blant mennesker som allerede bor her, mente hun.
– Migrasjon som sådan er ikke farlig, sammenfattet Johansson.
Les også:
Dagens video: Hvem står bak masseinnvandringen?
FILM: Kalergi-planen – Hvitt folkemord?
Hvitt Folkemord
