GLOBALISME Amazon-grunnleggeren Jeff Bezos’ ekskone MacKenzie Scott har for andre gang på to år fordelt økonomiske gaver til ulike NGO-er til et samlet beløp på ufattelige 8,5 milliarder dollar.
MacKenzie Scott, som frem til 2019 var gift med Amazon-grunnleggeren Jeff Bezos, har for andre gang på to år fordelt økonomiske gaver til ulike NGO-er til et samlet beløp på ufattelige 8,5 milliarder dollar. Dette gjør hun som hun selv sier det: «For å gjøre organisasjonene i stand til å fortsette sitt arbeide, og som et signal om tillit og oppmuntring til disse og andre.» Så, hvilke organisasjoner er det så prekært får fortsette sin virksomhet? Her er Scott konsekvent, og kobler seg rett på tidsånden.
Scott er tredje rikeste kvinne, og den 26 rikeste personen i verden, med en formue på ca. 57 milliarder dollar (hvilken effekt dette stuntet vil ha på formuen er derimot høyst usikkert siden filantroper ofte bruker angivelig gavmildhet til å faktisk tjene noen kroner gjennom finansielle krumspring som ikke-milliardærer ikke har tilgang til. En strategi som blant annet Bill Gates benytter seg av gjennom sin Gates Foundation). Hun var som sagt frem til 2019 gift med Jeff Bezos, grunnleggeren av den bedriften som kanskje best representerer det kapitalistiske prinsipp og som i moderne tid har integrert og rendyrket dette prinsippet i sin pureste form. Ansatte blir overvåket, sjåfører får ikke pause og må tisse på flasker, de forbys å organisere seg osv. For å holde de ansatte i sjakk har de til og med forsket og funnet ut at flerkulturelle produksjonsfasiliteter og butikker er lettest å overstyre og kontrollere; homogene, etnisk hvite fasiliteter produserer riktignok bedre og mer, og har bedre inntjening, men de skaper også problemer for sjefene i det de har større tilbøyelighet til å organisere seg og ivareta og følge opp krav fra de ansatte. Mangfold er dermed en styrke, men utelukkende i økonomiske, materialistiske termer for kapitalisten og bedriftseieren, for arbeideren og de ansatte er det kun negativt. Det er dette klimaet MacKenzie Scott kommer fra og har basert sitt weltanschauung, tilsvarende Gunhild Stordalen her i landet.
Så hvilke organisasjoner har grunn til å juble over den påståtte gavmildheten til Scott? Det er i det store og hele fordelt over tre kategorier: «rettigheter for LHBTP», flyktningspørsmål (hvordan få flere flyktninger til Vesten) og minoritetsspørsmål (hovedsakelig ved å finansiere skoler og universiteter som historisk sett har tiltrukket seg stor andel av minoriteter). Stort sett alle organisasjonene (bortsett fra skolene og universitetene åpenbart) har «race», «minority», «native», «gender», «african-american», «asian-american» som en del av navnet, og tre av organisasjonene er uttalt jødiske.
En av disse jødiske organisasjonene er USA-baserte HIAS (akronymet er angivelig ikke noe akronym, HIAS selv sier at bokstavene ikke står for noe; tro det den som vil), en organisasjon basert på, i følge de selv, «jødiske tradisjoner, verdier og skrifter som sier at jøder skal hjelpe de fremmede og reparere verden.» (tikkun olam på hebraisk). Måten de opererer på er to-delt: nasjonalt ved lobbyvirksomhet i påvirkningskampanjer rettet mot det politiske miljøet, men også lokalt, ute i felten hvor flyktningen befinner seg, for å «legge til rette for» flukten. For som Melanie Wezer, visepresident i HIAS sier det: «Relokalisering til nye land er slik en fantastisk, og positiv humanitær løsning for folk.»
Den politiske delen er ivaretatt i følge HIAS selv av et koordinert samarbeid med den amerikanske regjeringen, FNs høykommisær for flyktninger, som vertskap for en rekke andre NGO-er og den israelske regjeringen, for å re-lokalisere flyktninger til Vesten. Spørsmålet vedrørende hva den israelske regjeringen skulle bidra med i europeisk og amerikansk immigrasjonspolitikk og koordineringen av immigranter dit står imidlertid ubesvart.
Lokalt «ute i felten» har de kontorer i 18 land hvor de opererer og bedriver sin virksomhet (et eksempel er hele 420 ansatte fordelt på 17 kontorer i Equador). Et mer interessant aspekt er det faktum at HIAS i 2016 åpnet kontorer på den greske øya Lesvos, godt i tide for flyktningstrømmen som slo inn over fastlandet etter hvert. Her står de med åpne armer og tar over flyktningene som kommer med blant annet skipet Ocean Viking, som seiler med norsk flagg, og hvor arbeidet med flyktninger om bord er ivaretatt av den jødiske Central Welfare Board of Jews in Germany. En organisasjon som også arbeider med velsignelse fra den israelske regjeringen, helt tilfeldig selvsagt.
Både bombingen som forårsaker push-faktoren for flyktningen, transporten av denne og re-lokaliseringen er dermed en hel-talmudisk affære, å utslette det moderne Israels angivelige fiender betegnes som «å reparere verden». Selv for sekulære jøder resonnerer dette som rasjonelt, gitt deres selvbilde som en forfulgt nasjon. Og ingen er ansett som en større trussel enn den Hvite, tradisjonelle europeeren.
