Hjem Nyheter Norden Lov om folkeutbytte vedtatt av det islandske parlamentet

Lov om folkeutbytte vedtatt av det islandske parlamentet

NORDEN Det nå vedtatte immigrasjonslovforslaget hevdes å «gjennom sine avklaringer øke humanisme og respekt, samt bekjempe polarisering» i det islandske samfunnet.

Justisminister Guðrún Hafsteinsdóttir. Foto: Islands regjering.

Det islandske parlamentet, Alltinget, har nå gjennom en avstemning vedtatt justisminister Guðrún Hafsteinsdóttirs (Selvstendighetspartiet) såkalte innvandringslov. Endringen sies å være en tilpasning av den islandske innvandringslovgivningen i forhold til andre nordiske land, herunder vilkårene for oppholdstillatelse og familiegjenforening.

Hafsteinsdóttir kommenterte før avstemningen at den nye loven tar sikte på å «spesifisere og modernisere den islandske innvandringslovgivningen».

Regjeringen, Senterpartiet og Venstre stemte for lovforslaget, mens Piratpartiet stemte imot. Sosialdemokratene avsto i likhet med Reformpartiet fra å stemme. 42 medlemmer stemte for lovforslaget.

Politisk, organisatorisk og geografisk samordning

I februar, etter en periode med omfattende debatter i Alltinget, annonserte regjeringen sin intensjon om å reformere landets lovgivning på området. I denne sammenheng ble det uttalt at politikken i disse spørsmålene fremover i større grad bør utøves på en samordnet måte, preget av partenes enighet om visse foreskrevne idealer. På regjeringens nettsider sto det:

Målet er å fremme bedre, mer effektiv og tydeligere implementering på politikkområdet og forbedre tjenester for å støtte håndteringen av utenlandske migranter og flyktninger. Den overordnede visjonen fokuserer på humanisme og respekt og bekjemper polarisering i det islandske samfunnet. Målet er å fokusere mer på gjennomføringen av disse spørsmålene i de nordiske landene slik at det blir større enighet mellom landene.

Man var nøye med å poengtere at den antatte kostnadseffektiviteten av de foreslåtte endringene gir rom for investeringer som kommer islendingene til gode:

Å redusere antall søknader som ikke kvalifiserer for beskyttelse og øke effektiviteten i behandlingen av søknader sparer penger, som vil bli brukt til å øke tilskudd for å sikre islandsk utdanning, økt støtte til barn i skoler og samfunnsutdanning, og hjelpe folk til å delta aktivt i det islandske samfunnet.