HISTORIE Da avisen The Guardian den 18. september 1944 gjengav en britisk fanges opplevelser fra en tysk fangeleir, var artikkelen overraskende sann.
Den 18. september 1944 publiserte avisen Manchester Guardian (i dag The Guardian) artikkelen «Life in a German prison camp». Artikkelen bygde på en øyenvitneskildring fra en britisk fange som akkurat da hadde blitt løslatt fra den tyske fangeleiren i byen Tost i Øvre Schlesien (i dag byen Toszek i Polen).
Med tanke på den løgnaktige britiske krigspropagandaen, og de skrekkhistoriene som alt da ble spredd av det nasjonalsosialistiske Tysklands fiender om tysk-administrerte leirer, hadde det vært rimelig å tro at denne øyenvitneskildringen i britisk media skulle handle om «torturkamre», summariske henrettelser, eksperimenter utført av ondskapsfulle «nazistleger» og liknende.
Istedet fremstilles i The Guardians artikkel bildet av en godt administrert fangeleir hvor de britiske fangene fikk relativt frie tøyler og hvor atmosfæren var konfliktfri, ja nesten koselig.
I leiren satt 1200 britiske fanger, og en av dem var opprinnelig en arbeidergutt fra Manchester. Den britiske fangen – som aldri fremstilles med navn ettersom han ifølge egne utsagn ikke vil forherlige seg selv gjennom sine egne opplevelser – satt fire år i tysk fangenskap. Det er uvisst hvorvidt han tilbrakte alle fire årene i akkurat Tost.
Til avisen forteller han hvordan de brukte dagene til å spille cricket og fotball og at fangene skapte sitt eget «lille Storbritannia» i leiren:
Han fortsatte med å beskrive hvordan cirka 1200 britiske borgere i Tost i Øvre Schlesien bygde sitt eget lille Storbritannia rett foran nesen på nazismen. Hvordan de hadde sitt eget lille, men demokratiske, parlament av «Lords» og «Commons», sitt eget blomstrende «universitet» og sine vennlige, men omstridte, internasjonale kamper på cricket- og fotballbanen.
Den britiske fangen kommenterte også fangenes innstilling til krigen som fortsatt pågikk utenfor leiren. Fangen innbilte seg at det var Tyskland som startet bombekrigen, og at England bare forsvarte seg. Men da han og andre løslatte fanger senere så ødeleggelsene av de alliertes terrorbombinger av tyske sivile, kunne de ikke unngå å bli «kvalme».
Da Storbritannia ble bombet lengtet de internerte etter represalier. Og da represaliene kom ble de overlykkelige. Men da de, under deres lange reise gjennom Tyskland, så den utbredte ødeleggelsen fra de alliertes fly forsvant all skadefryd. Det føltes som at dette var rettferdig og rimelig, men de ble kvalme av synet av den nesten uendelige ødeleggelsen.
Fangen beskriver videre hvordan de hadde internasjonale kamper i fotball og cricket hvor fanger fra England, Skottland, Australia, Frankrike, Belgia og Holland laget sine egne lag og kjempet mot hverandre. Flere av fangene var profesjonelle fotball- og cricket-spillere, og det var også en golfmester fra Holland.
Livet i fangeleiren har også blitt beskrevet av en annen britisk fange, komikeren og forfatteren P.G. Wodehouse, som ble arrestert som fiendtlig utlending i Frankrike i 1940 og var internert i Tost i 6 måneder. Wodehouse brukte tiden i leiren til å skrive på sine noveller og spille og muntre opp sine medfanger med humoristiske monologer.
Etter sin løslatelse holdt Wodehouse en rekke humoristiske skildringer av leirlivet i Tost i amerikansk radio – i en tid da USA ikke hadde gått med i krigen – og levde dessuten en periode i Berlin.
Da britisk media senere rapporterte om disse radiosendingene, ble Wodehouse anklaget av Storbritannia for kollaborasjon med tyskerne og forræderi og fikk bøkene sine tatt bort fra biblioteket. Wodehouse ble deretter undersøkt av den britiske sikkerhetstjenesten MI5 som konstaterte at han hadde vært «naiv» da han trodde at han kunne beskrive det tyske leirlivet på en positiv måte, men at han ikke var en forræder.
Hva som hendte med arbeidergutten fra Manchester etter at han kom tilbake til Storbritannia, skriver ikke The Guardian, som den 18.09.2014 republiserte artikkelen fra 1944.
Les The Guardians artikkel her.
