SVERIGE LHBTQP-profil, regissør og sosialdemokrat Staffan Hildebrand lokket unge gutter med fremtid som filmstjerner, i bytte mot sex.
Den profilerte svenske LHBTQP-profilen, regissør og sosialdemokrat Staffan Hildebrand konfronteres i den nye boken «G som i gjerningsmann» som handler om hvordan filmregissøren utnyttet gutter med løfter om filmroller, utenlandsreiser, med mer. Det er to gutter mellom 13 og 15 år som har stilt seg frem og fortalt om overgrepene. Staffan Hildebrand innrømmer også overgrepene i boka og sier at han ønsker å sende en «hilsen om kjærlighet» til guttene.
Boken beskriver hvordan Hildebrands leilighet på Södermalm fungerte som et slags åpent hus for hans «unge venner». De bodde hjemme hos ham, festet og ble invitert med på en restaurant. Ifølge forfatterne var det ofte gutter med en ødelagt oppvekst, akkurat som i filmene hans.
Den 13 år gamle gutten, som nå er voksen, overnattet hos Hildebrand sammen med andre gutter fra en av Hildebrands filmer. Han forteller at han fikk sove på en madrass ved Hildebrands seng, mens de andre sov i et annet rom.
«Jeg dro ham av, deretter var det god natt liksom. Som en «hore»», forteller han om kvelden.
Staffan Hildebrand er kanskje mest kjent for filmen Stockholmsnatt fra 1987, der blant andre Paulo Roberto og Liam Norberg medvirker. Filmene hans kretser omkring ungdom og barn, ikke sjeldent slike som har hatt en ødelagt oppvekst og vanskelige forhold hjemme. Hans første film var Bi – en flyktniggutt i Laos (1975). Så kom Ti i Bangkok (1977), som handler om en 13 år gammel thailandsk gateselger, og så dokumentaren Fjortonårslandet (1979). Samtidig som han laget denne dokumentaren jobbet han i SVT Aktuellts ungdomsredaksjon.
Han var også «en av de aller første som lagde en film med LHBTQ-tema, G – som i gemenskap fra 1983, en film som har blitt spesielt hyllet av mainstream media. Da filmen ble laget var pedofili på fremmarsj i Sverige. Samme år sendte RFSL, med den pedofile styrelederen Kjell Rindar, en seksualpolitisk uttalelse til Justisdepartementet for å forsvare pedofili: «Hvem er den kriminelle? Pedofile gir ømhet og kjærlighet … Pedofile er ikke syke … ».
At Hildebrand lykkes å ha åpent hus hvor han mishandlet gutter og slapp unna kan muligens forklares med at han hadde maktens beskyttelse. Han er oppdratt politisk i SSU, hvor han på 1970-tallet var redaktør for deres magasin «Ung mening». Han ble kjent med toppene innen sosialdemokratiet og LO. En av filmene hans, On the loose (1985) var en bestillingsjobb av LO som også finansierte filmen. I tillegg jobbet han som reporter for både Sveriges Radio og SVT.
