UKRAINAKONFLIKTEN Trenden mot stadig tyngre skyts inkludert i vestlige våpenforsendinger til Ukraina kan peke mot en direkte intervensjon i fremtiden.
Ettersom vesten fortsetter å pumpe milliarder etter milliarder inn i det ukrainske blodbadet mens vanlige borgere tynges under akkumulerende kostnader er det nå høy sannsynlighet at NATO vil eskalere konflikten ytterligere ved å sende stridsvogner til Ukraina. I etterkant av at Storbritannia lovte å sende 14 av sine Challenger 2-stridsvogner har presset på Tyskland for å gjøre det samme økt.
Så langt har den tyskere regjeringen nølt med å stille sine Leopard 2-stridsvogner til disposisjon, men etter at den tyske forsvarsministeren Christine Lambrecht gikk av mandag har det kommet fram at den endelige avgjørelsen vil bli tatt av hennes etterfølger, Boris Pistorius og at «det er første sak på agendaen». Timingen er alt annet enn upåfallende.
Mens det er et åpent spørsmål hvorvidt vestlige stridsvogner vil ha noen reell effekt på utfallet av konflikten, gitt de logistiske utfordringene med både transporten av stridsvognene og vedlikehold når de omsider når konfliktsonen er det verdt å bemerke seg som nok et steg i en trend av en eskalerende involvering i konflikten fra NATO sin side siden krigen begynte for snart ett år siden.
Så langt har summen av vestlig militærhjelp til Ukraina blitt nesten like stor som hele det russiske forsvarsbudsjettet for 2022. Hver gang det ukrainske militæret har begynt å vise tegn på å slitasje sendes en ny våpenpakke på milliarder av amerikanske dollar, og mens det uten tvil har ført til dundrende hodepine for russerne så er det ikke lenger noen tvil om at de har tatt tilbake initiativet i krigen etter at Wagnergruppen stormet og tok den kritiske festningsbyen Soledar i januar. Fra denne nye posisjonen er dessuten russerne bedre i stand til å true den like viktige byen Bakhmut, hvor ukrainerne nå diskuterer en mulig retrett etter å ha forsvart byen iherdig siden august.
Ergo, mens materiell støtte til Ukraina fra vesten virker nærmest utømmelig i den nære fremtiden er det mindre sikkert at ferske ukrainske vernepliktige med lite opptrening vil være i stand å gjøre full nytte av dette materialet. Hvis det er tilfellet kan bare introduksjonen av bataljoner av trente NATO-tropper ha noe håp om å endre utfallet på krigen, snarere enn å simpelthen sinke den russiske fremgangen.
Ved konfliktens begynnelse da NATO gjorde det klart at de ikke ville sette opp en flyforbudssone i Ukraina uttalte NATO-sjef Jens Stoltenberg følgende:
– Vi er ikke en del av denne konflikten, og vi har et ansvar for å sikre at den ikke eskalerer og sprer seg utenom Ukraina, ettersom det ville bli enda mer ødeleggende og mer farlig.
Stoltenbergs påståelser om at NATO ikke var delaktige i konflikten var absurde da og lyder enda mer absurde nå når vestlige stridsvogner snart vil sendes til Ukraina, og mens Russland bærer det endelige ansvaret for å ha startet invasjonen er det unektelig at den vestlige «forsvarsalliansen» har valgt eskalasjon over forhandlinger ved hvert eneste punkt, mest kritisk i løpet av marsj i fjor da den daværende britiske statsministeren Boris Johnson skal ha presset det ukrainske lederskapet til å avbryte forhandlinger med Russland. Forhandlinger som sannsynligvis ville ha etterlatt Ukraina med mer av sitt territorium enn det som virker sannsynlig i dag, for ikke å nevne at utallige ukrainske menn fremdeles ville være i live.
En trend fra en gradvis overgang fra indirekte til direkte involveringen av USA-ledede koalisjoner i konflikter har vi sett før, fra Vietnam til Syria. Finansiell støtte går over til indirekte militær støtte og endelig til vestlige tropper på bakken. En planlagt betydelig polsk mobilisering av vernepliktige for militær trening i år kan se ut til å peke i denne retningen.
Ettersom statsviteren Eliot A. Cohen melder seg inn i koret av jødiske stemmer som krever fortsatt vestlig eskalasjon av konflikten i Ukraina er det klart at vi ennå ikke har entret den farligste fasen i denne krigen.
