Lavrentij Berija – en kommunistisk massemorder

HISTORIE Den 29. mars i 1899 ble Lavrentij Berija født, en kommunistisk massemorder som lenge var leder for NKVD.

29. mars 1899 ble Lavrentij Berija født. Flere kilder mener at Beria var av jødisk opprinnelse, og han sies å ha mestret jiddisch. I dag hevdes det imidlertid vanligvis at han var av georgisk opprinnelse.

Berija ble født og oppvokst i Russland og sluttet seg til bolsjevikene i mars 1917. I 1919 begynte han å jobbe for sikkerhetstjenesten i den aserbajdsjanske republikken. I 1920 eller 1921 sluttet han seg til Tsjeka, det sovjetiske hemmelige politiet, hvor han raskt avanserte i grad.

I 1924 ledet han kampen mot et nasjonalistisk opprør i Georgia, som endte med at 10 000 mennesker ble henrettet – noe som resulterte i at han ble tildelt en medalje og tok ytterligere et steg opp karrierestigen. I 1926 ble Berija leder for organisasjonen som kom til å overta Tsjekas oppgaver i Georgia. I løpet av denne tiden kom Berija i kontakt med Josef Stalin, som han allierte seg med. På sikt ble Berija en av Stalins mest betrodde underordnede.

Over tid klatret Beria høyere og høyere i kommunistpartiet og ble i 1934 valgt inn i partiets sentralkomité. I 1938 innkalte Stalin Berija til Moskva og gjorde ham til nestleder for NKVD, den beryktede sovjetiske sikkerhetstjenesten som opererte fra 1934 til 1946 og var en forløper for KGB.

Fra 1936 til 1938 gjennomførte NKVD den store utrenskningen der et stort antall mennesker innen partiet og Den røde armés ledelse, samt mange bønder ble fengslet og henrettet. Utrenskningene skadet økonomien og hæren, og Stalin måtte derfor stoppe dem. I november 1938 overtok Berija som sjef for NKVD da den forrige lederen ble avsatt. Arrestasjonene og henrettelsene fortsatte imidlertid også under Berijas ledelse, spesielt da krigen nærmet seg.

I 1939 ble Berija kandidatmedlem av Politbyrået (i 1946 ble han fullverdig medlem) og han var nå en av de høyeste lederne i det sovjetiske regimet.

I 1940, etter at sovjeterne invaderte Polen, anbefalte Beria i et brev til Stalin at polske offiserer som ble holdt i fangenskap skulle klassifiseres som fiender av sovjeterne og henrettes. Dette førte til Katyn-massakren der anslagsvis 22 000 mennesker ble henrettet av NKVD, en handling som sovjeterne kom til å skylde på Tyskland, men som det nå er allment kjent at var sovjeterne som utførte.

Under krigen mot Tyskland brukte Berija personer fengslet i NKVDs fangeleirer som arbeidskraft i krigsindustrien. I 1944 var Berija ansvarlig for å straffe og deportere etniske grupper som ble ansett for å ha samarbeidet med de tyske invasjonsstyrkene da de frigjorde deler av Sovjetunionen. På slutten av 1944 ble Berija også ansvarlig for det sovjetiske atomvåpenprosjektet og spionerte fremgangsrikt på det amerikanske atombombeprosjektet.

Etter krigen håndplukket Berija mange jøder som ledere av nye kommunistiske regimer i Øst-Europa. Berija beordret også at tsjekkiske våpen skulle selges til Israel. Imidlertid oppsto det en antisemittisk bølge i Sovjetunionen som var i ferd med å skape problemer for Berija, men Stalin døde i tide og Beria klarte å avverge den. En annen høytstående person i Sovjetunionen har hevdet i sine memoarer at Berija har innrømmet at han forgiftet Stalin.

I perioden etter Stalins død var Berija en av de absolutt mektigste personene i Sovjetunionen, og han skal ha forsøkt å gjøre Sovjetunionen mer tolerant overfor ikke-russiske minoriteter. Den 26. juni 1953 ble Berija arrestert på ordre fra Nikita Khrusjtsjov, som klarte å overbevise andre ledende skikkelser i det sovjetiske regimet om at Berija var en trussel mot Sovjetunionen, da det var mistanke om at han var forberedt på å gi etter for USA.

Berija ble dømt til døden for forræderi, terrorisme og kontrarevolusjonær virksomhet, til tross for at han tryglet om nåde på sine bare knær. Dommen ble satt i verk den 23. desember 1953.

I tillegg til å være en kommunistisk massemorder, var Berija også en pervers sadist som likte å slå, torturere, voldta og myrde kvinner. På Wikipedia står blant annet følgende om nettopp dette:

Ved Berijas rettssak i 1953 ble det kjent at han hadde begått en rekke voldtekter i løpet av årene han var NKVD-sjef. Simon Sebag-Montefiore, som skrev en stor biografi om Stalin, konkluderte med at informasjonen «avslører et seksuelt rovdyr som brukte sin makt til å unne seg obsessiv fordervelse».

I huset til Berija fikk de vin og god mat. Etter å ha spist, tok Berija kvinnene inn på sitt lydisolerte kontor og voldtok dem. Berijas livvakter rapporterte at deres plikter inkluderte å gi hvert offer en blomsterbukett da hun forlot huset. Å akseptere buketten antydet at sexen hadde vært frivillig, avslag betydde arrest.

Skrekkhistoriene er bevist av det faktum at bein som tilhører Berijas ofre har blitt funnet begravd i hans bakgård, i kjelleren hans og gjemt i veggene i hans gamle hjem.