ANTROPOLOGI Mikael Karlsson skriver her om begrepet tidspreferanse – hvordan den påvirker samfunn, og hvordan den er forskjellig hos ulike raser.
Lav tidspreferanse er å dyrke sine avlinger på våren for å høste dem om høsten, i stedet for å spise opp såkornet med en gang.
Denne tekstens hensikt er å berøre begrepet tidspreferanse. Tidspreferanse diskuteres mest i økonomiske kretser for å forutsi menneskers adferd under ulike økonomiske forutsetninger. Wikipedia definerer begrepet på følgende måte:
Tidspreferanse er en antakelse, som gjøres av økonomer, om at en forbruker vil foretrekke å få sine behov eller interesser tilfredsstilt nært i tid, framfor fjernt i tid.
Eksperimenter har vist at barn som får en enkel oppgave å løse, tenderer mot å foretrekke en mindre belønning med en gang fremfor en større belønning i fremtiden. Dette er et eksempel på høy tidspreferanse. Et eksempel på lav tidspreferanse kan være en attenåring som begynner å spare til pensjon med det samme han har fått sin første jobb, og dermed delvis utsetter belønningen for arbeidet sitt med rundt femti år.
Tanken om å etterlate mer til sine barn enn man arvet av sine foreldre, er et annet eksempel på meget lav tidspreferanse, der belønningen strekker seg over generasjonsgrensene. Dette har vært et innslag i tradisjonell nordisk kultur, i forbindelse med dyrket mark som går i arv, men får sies å være temmelig uvanlig under våre nåværende samfunnsforhold.
Når det gjelder å skape stabile, teknologisk og kulturelt høytstående samfunn, bør tidspreferansens betydning ikke undervurderes. I et historisk perspektiv har en lav tidspreferanse vært absolutt nødvendig i alle områder med kalde vintre. Her i Norden var det avgjørende for mennesker å legge mat og brensel til side, i tillegg til å bygge vern mot kulden, i løpet av den varmere tiden på året for å overleve vinteren.
Den samme mekanismen gjør oss i dag tilbøyelige til å spare til bolig eller legge til side penger til problemer som kan oppstå i fremtiden. Anvendt på gruppenivå kan et felles overskudd brukes til å bygge infrastruktur og skape stabile institusjoner – noe som er svært vanskelig å oppnå dersom befolkningen hadde hatt samme tidspreferanse som barn har.
Raser og tidspreferanse
Det er først og fremst anekdotisk bevisføring som påviser en forskjell mellom raser når det gjelder tidspreferanse. Hvilke grupper som har tendenser til å ville forbruke ressurser med en gang, og hvilke som tenker mer langsiktig og tenderer til sparsomhet, kan leseren trolig, basert på egne erfaringer, danne seg en oppfatning om. Anekdotisk spekulasjon er ikke helt enkelt ettersom det svenske juridiske etablissementet kan oppfatte dette som hets mot folkegruppe. Men jøden Michael Levin gir oss i boken Why Race Matters visse studier som vi kan støtte oss til.
Et eksperiment i Trinidad ga barn et enkelt spørreskjema og som belønning enten en mindre sjokoladebit med en gang eller en større noe senere. Man fant at svarte barn valgte den mindre belønningen i større utstrekning enn barn av indisk opphav, som hadde en sterkere tendens til å utsette belønningen for å få den større sjokoladebiten. [1]
Levin mener at det faktum at svarte med samme inntektsnivå som hvite og asiater generelt sett har mindre samlet kapital, skyldes en høyere tidspreferanse hos svarte. Man kan altså anta at det fins en større tendens blant svarte enn andre raser (i USA) til å forbruke med en gang fremfor å spare til hus, bil og så videre.
Fra et evolusjonært perspektiv er en lav tidspreferanse ikke alltid positivt. I en usikker situasjon der et konkurrerende individ eller gruppe kan tenkes å ta ens ressurser med vold, kan en strategi som går ut på sparing og langsiktig kultivering være kontraproduktiv.
Om vi ser på det forrige eksemplet med pensjonssparing, kan det, i dagens mer ustabile situasjon, være meget tvilsomt at en slik strategi lønner seg. Det er ikke vanskelig å forestille seg en verden der staten, som den ytterste garantisten for pensjonssystemet, i en nær fremtid enten er oppløst eller radikalt har forandret sitt handlingsmønster og sine prioriteringer. En strategi der penger i stedet brukes til å kjøpe fysiske produkter av praktisk og relativt varig verdi, kan da være mer fordelaktig.
Kulturell påvirkning på tidspreferanse
Det fins tegn på at den nåværende kulturen, en kultur som ble skapt og spredt av mot hvite folk fiendtlige interesser, påvirker våre befolkninger i retning av en høyere tidspreferanse.
Lån og sparing illustrerer tydelig trenden. Sparing, spesielt på lang sikt, indikerer lav tidspreferanse i og med at det innebærer at man utsetter forbruket sitt. Lån, derimot, innebærer det motsatte ettersom man forbruker ressurser man ikke har, mot et løfte om tilbakebetaling med renter. Husholdningsgjelden i Sverige går opp til 170 prosent av husholdningenes disponible inntekter, ifølge Statistiska centralbyrån. [2] Ekonomifakta.se angir følgende forklaring:
Husholdningenes gjeldskvote, det vil si husholdningenes gjeld som andel av disponibel inntekt, ligger på et rekordhøyt nivå. At husholdningene setter seg mer i gjeld enn tidligere, kan blant annet forklares med at Sverige etter 90-tallskrisen har et mye lavere rentenivå, et avregulert finansmarked og helt andre skatte- og subsidiesystemer enn tidligere.
Dette stemmer sikkert, men etterspørselen etter lån kan neppe forklares ut fra en slik begrenset analyse. Det sosiale trykket som driver identitetsforbruk og kan få et menneske til å oppta et SMS-lån for å betale for en ny mobiltelefon, har en annen kilde. Riktignok har det avregulerte finansmarkedet muliggjort forretningsmodellen. En annen mulig faktor er at avtagende tillit til systemet og økende pessimisme høyner den generelle tidspreferansen hos visse grupper. Hvilken fremtid har nordisk ungdom å se frem mot?
Av: Mikael Karlsson
Referanser
1. Mischael, W. (1961). «Father-absence and delay of gratification: cross-cultural comparisons», Journal of Abnormal and Social Psychology, 63, 1, 116–124.
2. Hushallens skulder
