KOMMENTAR Frikjennelsen av Kyle Rittenhouse står som en dyrebar moralsk seier og beviser nok en gang at det jødiske systemet er alt annet enn uovervinnelig.
Etter forventningene om kunngjøringen av en endelig frikjennelse av Kyle Rittenhouse mandag kveld nærmet vi oss helgen uten noen avgjørelse. Selv i en tid så gjennomsyret av kynisme som den vi lever i er dette sjokkerende.
La oss gå tilbake til begynnelsen.
I august 2020 hadde BLM-terroren som omfavnet USA allerede pågått i flere måneder. Bygninger hadde blitt brent ned, statuer dedikert til hvite menn revet ned, uskyldige drept, og alt hadde skjedd mens politiet stod med armene krysset (i de tilfellene de ikke knelte for «demonstrantene») og massemediene hyllet terroren som en rettferdig protest mot dødsfallet til en svart narkoman kriminell som ved et tilfelle truet en gravid kvinne med en ladet pistol.
I Kenosha skulle det gå annerledes. Morgenen den 26. august var to medlemmer av den voldelige organisasjonen Antifa døde, og en tredje kvestet for livet. Dette som et resultat av en konfrontasjon med den da 17-årige Kyle Rittenhouse, som ble tvunget til å åpne ild mot de tre i selvforsvar.
Den legendariske statusen Rittenhouse har oppnådd i etterkant av dette har flere årsaker. For det første utgjorde det en dyrebar moralsk seier etter flere måneder med anti-hvit terror i USAs gater. Rittenhouse valgte, basert på et slags ungdommelig, naivt mot, å ta til gatene for å beskytte hjembyen, et mot han siden har måttet betale for.
Den andre årsaken gjaldt identitetene til angriperne hans, som ble offentliggjort knapt 24 timer senere takket være Eric Strikers formidable journalistiske evner. Joseph Don Rosenbaum, den første til å angripe Kyle den natten, var en jødisk pedofil som hadde tilbrakt over 12 år i fengsel for seksuelle overgrep mot fem gutter, den yngste av dem 9 år gammel, inkludert anal voldtekt.
Anthony W. Huber, som senere angrep Rittenhouse med et skateboard, hadde i likhet med Rosenbaum en kriminell fortid, inkludert fysisk vold mot familiemedlemmer. Gaige Paul Grosskreutz, som rettet en pistol det nå har blitt klart han ikke hadde noen lovlig rett til å bære på tidspunktet mot hodet til Kyle, overlevde sammenstøtet og har siden blitt tvunget til å vitne at Rittenhouse åpnet ild mot ham i selvforsvar.
🚨🚨Gaige Grosskreutz AGREES that Kyle Rittenhouse didn’t shoot UNTIL Gaige G. was pointing his gun DIRECTLY AT KYLE.
— crabcrawler (@crabcrawler1) November 8, 2021
«It wasn’t until you pointed your gun at him, advanced on him, with your gun (and your hands down) pointed at him that he fired? right?»
«correct.» pic.twitter.com/qrDbuQHr2J
Etter denne hendelsen, som på tidspunktet så ut til å garantere Rittenhouse sin frikjennelse, tydde aktor Thomas Binger til stadig mer skitne triks for å sverte Rittenhouse, inkludert å antyde overfor juryen at Rittenhouse hadde løyet ved å ikke uttale seg til politiet, hvilket førte til en glødende irettesettelse fra dommer Bruce Schroeder.
I sin endelige uttalelse til juryen hevdet Binger at Rittenhouse fremprovoserte angrepet ved først å rette våpenet sitt mot ubevæpnede demonstranter, basert på drone-video av lav kvalitet. Det har senere fremkommet i en sjokkerende avsløringen at Binger hadde tilgang til en video av bedre kvalitet som klart viser at Rittenhouse aldri siktet mot noen og at Binger IKKE delte denne videoen med forsvarsteamet i et grovt brudd på rettslig protokoll.
And here is the HD version that was withheld from the defense team
— Jack Posobiec 🇺🇸 (@JackPosobiec) November 17, 2021
The HD version clearly shows Kyle did not aim his rifle at the Ziminskis pic.twitter.com/DQRxfhrlE1
Dette var imidlertid bare en av mange skandaler som berørte saken. Tidligere måtte dommeren avbryte saksgangen fordi det kom fram at noen hadde forsøkt å filme jurymedlemmene i rettssalen, sannsynligvis for å avsløre identitetene deres med det formål å true dem til å finne Rittenhouse skyldig. Det har senere kommet frem til at dette var en mulig årsak til den uventede forsinkelsen av domsavsigelsen, som etter forventingene skulle komme så tidlig som mandag.
Det endte imidlertid ikke der. Senere skulle dommer Schroeder forby nyhetsbyrået MSNBC tilgang til rettssalen etter at det kom fram at politiet hadde anholdt en mann som hadde fulgt etter bussen til jurymedlemmene, sannsynligvis med den hensikt å fotografere dem. Mannen hevdet å arbeide for MSNBC.
Forsøkene på intimideringen fortsatte. Aggressive BLM-demonstranter protesterte utenfor bygningen mens juryen overveide saken med plakater som erklærte den pedofile voldtektsmannen Rosenbaum en «helt» mens de ropte sitt nå beryktede slagord.
Etter alle disse hendelse hadde de fleste av oss avfunnet oss med at rettsaken sannsynligvis kom til å ende i en såkalt «mistrial», et amerikansk rettsbegrep der hele rettsprosessen erklæres ugyldig, hvilket ville betydd ikke bare at Rittenhouse ikke ville ha blitt frikjent, men saken mot ham kunne evt. gjenopptas på et senere tidspunkt.
Fredag ble imidlertid Rittenhouse frikjent på alle punkter.
Den rettslige og moralske seieren her kan ikke undervurderes, ikke bare for nasjonalister, men for flere titalls millioner lovlydige amerikanere som ikke ønsker noe annet enn fred og ro. Hvis Rittenhouse hadde blitt funnet skyldig ville implikasjonen ha vært et de facto forbud mot selvforsvar for hvite amerikanere i møte med anti-fascistisk terror og vold. USAs jødiske okkupasjonsregjering er fullt klar over dette, hvilket forklarer hvor dypt de var villige til å synke for å sikre at Rittenhouse ble dømt.
Denne seieren er imidlertid ingen garanti for hvite amerikanere som vil finne seg i den samme posisjonen i fremtiden. Kampen om denne rettssaken ble vunnet før den i det hele tatt hadde begynt, og den ble vunnet av det internasjonale nasjonalistiske miljøet som fikk faktaene rundt saken ut FØR de jødiske mediene kunne ta kontroll over narrativet, hvilket satte den mainstreame høyresiden i en posisjon der de rett og slett ikke kunne dolke Rittenhouse i ryggen slik de gjorde mot Derek Chauvin. Hvis denne enorme dugnaden ikke hadde funnet sted ville Rittenhouse vært på vei til et amerikansk gulag i dette øyeblikket. Slik tingene stod vant han bare saken med et hårsbredd.
Retten til selvforsvar overlever for å se en ny dag i USA og myten om at det jødiske systemet er uovervinnelig har nok en gang blitt tilbakevist. Takket være en ung gutts mot og rasebevisst solidaritet har det nok en gang lidd et knusende nederlag.
