Krystallnatten

HISTORIE I løpet av kvelden den 9. og natten til den 10. november 1938 fant den såkalte Krystallnatten i Tyskland sted. Jødiske butikker, hjem og synagoger ble vandalisert og brent. Hva skjedde egentlig?

Den 7. november 1938 stred en ung jødisk mann ved navn Herschel Grynszpan inn i den tyske ambassaden i Paris og skjøt ambassadesekretæren Ernst vom Rath, som døde av skadene to dager senere den 9. november.

Vom Raths død hendte samtidig med Tag der Bewegung (bevegelsens dag), da de i Tyskland høytideligholdt minnet av Hitlerkuppet den 9. november 1923 og de nasjonalsosialistiske martyrene som hadde falt i løpet av kampårene.

Morderen Grynszpan hadde blitt anholdt av fransk politi på stedet og kunne senere i avhør ikke gi noen god forklaring på hvorfor han hadde skutt vom Rath. Han gav flere selvmotsigende forklaringer og fortsatt i dag er det uklart hva som egentlig var hans hovedmotiv, og om han handlet på egenhånd eller på noen andres ordre. Familien hans hadde dog blitt utvist fra Tyskland til Polen (familien var polske innbyggere) kort tid i forveien, noe som antageligvis bidro sterkt til hans handlinger.

Straks etter Grynszpans pågripelse dukket den franske kommunistiske stjerneadvokaten Vincent de Moro-Giafferi opp på politistasjonen og påtok seg Grynszpans forsvar. Moro-Giafferi arbeidet for den sionistiske organisasjonen LICA (Den internasjonale ligaen mot antisemittisme) som underlig nok sies å ha hatt hovedkontoret sitt i samme blokk som hotellet der Grynszpan hadde bodd tiden før mordet.

LICA hadde blitt stiftet i etterspillet av mordet i Paris på den ukrainske nasjonalistlederen Symon Petliura for å forsvare hans jødiske morder Sholom Schwartzbard. Med hjelp av dyktige advokater ble Schwartzbard frigitt til tross for at det var klart at det var han som hadde myrdet Petliura. Forsvaret lyktes med å overbevise retten at det egentlig var Schwartzbard som var offer for antisemittisme. Det kom senere frem at Schwartzbard sannsynligvis hadde myrdet Petliura på ordre fra Sovjetunionen.

Vincent de Moro-Giafferi hadde tidligere forsvart jøden David Frankfurter som myrdet den nasjonalsosialistiske lederen Wilhelm Gustloff i Sveits i 1936 og hadde også vært med og drevet et slags propaganda-skuespill i London sammen med andre kommunister, der han forsøkte å påvise at det var nasjonalsosialistene selv som hadde brannstiftet den tyske riksdagen for å deretter skylde på kommunistene (at den tyske riksdagen faktisk ble brent ned av kommunisten Marinus ven der Lubbe er i dag de fleste historikere enige om).

På grunn av dette har det blitt spekulert i om LICA og eventuelt andre lysskye organisasjoner var innblandet i mordet på vom Rath. Dette var i alle fall noe tyskerne misstenkte.

Nyheten om vom Raths død opprørte folk sterkt over hele Tyskland. At dette dessuten hendte samtidig med at Tag der Bewegung ble høytideligholdt spedde ytterligere på mulighetene for at en voldelig motreaksjon skulle kunne skje i etterspillet av mordet.

Hvert år den 9. november møttes de gamle kjemperne i Feldherrnhalle for å minnes kampen og de blodsoffer som hadde blitt krevet. Sent på kvelden holdt Joseph Goebbels en tale i Feldherrnhalle istedet for Adolf Hitler som ellers hadde holdt den tradisjonsrike talen de siste fem årene. Goebbels påstås ofte å holdt en provoserende tale der han utpekte jødene som skyldige i mordet på vom Rath.

Den allierte historieskrivningen (som hovedsakelig er en forfalskning) har forsøkt å hevde at krystallnatten ble gjennomført på ordre fra Hitler og Goebbels. Spesielt Goebbels har bitt utpekt som krystallnattens onde geni. Dette bygger først og fremst på noen merknader i Goebbels dagbøker, som dog med stor sannsynlighet er forfalskede.

Da Goebbels holdt talen sin foran det samlede lederskapet for SA og NSDAP i Feldherrnhalle hadde urolighetene allerede brutt ut i flere tyske byer. De første rapportene om hva som holdt på å skje begynte å komme inn i løpet av kvelden og Goebbels tok også dette opp i talen. Det betyr at talen hans, som hverken ble rapportert i radio eller ble hørt av spesielt mange, ikke kan ha inspirert til voldelighetene.

Det hører også til historien at ledelsen for NSDAP og SA var samlet i Feldherrnhalle, hvilket medførte at de som virkelig hadde kunnet kontrollere at voldelighetene ikke brøt ut var langt hjemmefra og ikke hadde noe innsyn i det som skjedde.

Tvert imot ble både Hitler og Goebbels veldig overrasket da de forsto omfanget av voldelighetene. Hitler sies å ha blitt så opprørt at han nektet å ta imot flere rapporter om hendelsene. Han så dessuten til at det ble sendt ut en ordre som strengt forbød mordbranner mot jødiske butikker. De hadde ikke vært imot spontane demonstrasjoner, men hadde ikke trodd at det skulle bli så voldelig som det ble.

Krystallnatten var en voldelig reaksjon på mordet i Paris. Også faktorer som at mordet på vom Rath liknet veldig på det som hadde blitt begått to år tidligere av en annen jøde mot Gustloff bidro. Den 8. november publiserte Völkischer Beobachter en artikkel der angrepene ble sammenliknet med hverandre, noe som kan ha bidratt til den hatske stemningen.

Kritikk kan rettes mot den tyske riksledelsen, ikke for at de selv lå bak og planla voldeligheten under krystallnatten, men istedet for at de, opptatt av Tag der Bewegung, lot demonstrasjonene fortsette og aldeles for sent innså konsekvensene av å la tusenvis av opprørte tyskere demonstrere uten ledelse og politi.

I boken «Feuerzeichen» argumenterer revisjonisten Ingrid Weckers for at krystallnatten kan ha vært fremprovosert. Hun mener at mordet på vom Rath kan ha vært en beregnet handling fra sionistene for å på denne måten skape en voldelig motreaksjon i Tyskland. I boken argumenterer hun også for at det i utredningen tyskerne gjorde fremkom opplysninger om at fremmede agenter kan ha vært innblandet og rundt om i landet hisset opp demonstrantene til vold. Målet var da å få Tyskland til å fremstå dårlig og tilspisse den internasjonale situasjonen.

For propagandaministeren Goebbels var i alle fall hendelsene under krystallnatten en katastrofe propagandamessig, og han fikk store problemer i dagene som fulgte med å forklare det tyske folket og omverden hva som hadde hendt og hvorfor.

I dagens historieskriving varierer opplysningene om hvor mange som ble drept under krystallnatten og hvor mange synagoger som ble ødelagt og så videre. Ofte angis fullstendig usanne opplysninger om antall døde, i blant helt opp til tusen. Det riktige sifferet bør ligge mellom et dusin og hundre døde, noe som i seg selv er uakseptabelt da en stat aldri kan tillate lynsjejustis. Man kan i alle fall konstatere at opplysninger om flere hundre døde og tusentalls nedbrente synagoger ikke er annet enn propaganda som fortsatt i dag spres for å svartmale nasjonalsosialismen og forvandle en tragisk hendelse i en tragisk historieutvikling til et fullstendig virkelighetsfjernt bilde av hva som virkelig skjedde og dets underliggende årsaker.