MASSEINNVANDRING Asylsøkere som har begått svært alvorlige forbrytelser, som drap tortur eller krigsforbrytelser, kan ikke sendes ut av landet på grunn av det norske returvernet.
Utlendingsdirektoratet (UDI) har siden 2009 fratatt 115 personer statusen som flyktning, da de har konkludert med at personene har begått alvorlige forbrytelser i sine hjemland. Men til tross for at personene har begått forbrytelser som tortur, drap eller krigsforbrytelser, får de fortsatt midlertidig oppholdstillatelse i Norge og får jobbe.
Områdeleder i UDI, Line Schei Mogenstad, forteller til Dagbladet at det er kun de som har begått alvorlige forbrytelser som kan ekskluderes fra asylsystemet.
– Det er de mest alvorlige forbrytelsene, som drap, voldtekt og tortur.
Hittil i år har UDI ekskludert ti personer. De fleste av disse kommer fra Eritrea, og noen fra Syria. Mogenstad forteller at de fleste ekskluderer seg selv allerede under asylintervjuet.
– Kommer søkeren fra et regime hvor vi vet det er blitt begått alvorlige overgrep, og han har hatt en posisjon i et slikt regime, er det naturlig at vi spør ham mer om det. Som hvor han har vært, hvilken rang han har hatt, for å kartlegge situasjonen.
Får bli i Norge på grunn av returvernet
At asylsøkerne fratas sin status som flyktning, hindrer ikke myndighetene fra å slippe de løs i det norske samfunn. Dette til tross for at det er personer de er sikre på har begått alvorlige forbrytelser som drap, voldtekt, tortur og krigsforbrytelser.
Returvernet er det som gir disse personene lovlig opphold i Norge og forhindrer norske myndigheter i å sende de ut av landet. Returvernet innebærer at personer som risikerer for å bli utsatt for tortur, nedverdigende behandling eller dødsstraff i sitt hjemland, ikke kan sendes ut.
I Norge må personene fornye sine oppholdstillatelser hvert halvår. Kun åtte personer har siden 2009 fått avslag på sin søknad om fornyet opphold, og åtte personer har unnlatt å fornye sine søknader ettersom de «forsvant».
Straffeforfølges ikke i Norge
Etter personene har fått lovlig opphold i Norge, settes de på frifot og får mulighet til å søke jobb. Deres sak overføres til det lokale politikontoret dersom de har begått drap eller tortur, og til Kripos dersom de har begått krigsforbrytelser. Ifølge UDI så er dog sjelden noen straffeforfølges.
– Det kan være en vanskelig oppgave, ettersom forbrytelsen tross alt har skjedd i utlandet, og noen ganger i land med konflikt og krig.
Noen statistikk over hvor mange det har blitt tatt ut sak mot, finnes ikke. Ifølge statssekretær Marit Berger Røsland i Justisdepartementet, kan personene eventuelt straffeforfølges i fremtiden i sine hjemland, dersom et nytt regime oppstår, som velger å straffeforfølge de aktuelle forbrytelsene.
