Kremasjonsbrensel – del én

«HOLOCAUST» Vedrørende mangelen på bevis for tilstedeværelsen av tilstrekkelig brensel for å destruere levningene til nesten 900 000 jødiske ofre, første del.

Holocaust Denial on Trial (HDoT) stiller spørsmålet: «Var det nok kull tilgjengelig ved Auschwitz-Birkenau for å kremere restene av nesten 900 000 jødiske ofre?» HDoT følger opp dette spørsmålet ved å gjenta et utsagn fra David Irving. Jeg er ikke interessert i å forsvare Irvings spesifikke utsagn, som ikke har betydning for det overordnede poenget om det var nok brensel for kremasjonen av de påståtte gassingsofrene i Auschwitz-Birkenau.

Var det nok kull tilgjengelig ved Auschwitz-Birkenau for å kremere restene av nesten 900 000 jødiske ofre?

Holocaust-fornektere hevder:

Det var aldri nok koks (kull) ved Auschwitz-Birkenau for å kremere restene av de nesten 900 000 jødene som ble drept i gasskamrene.

I rettssaken David Irving mot Penguin Books Ltd. og Deborah Lipstadt (2000) hevdet Holocaust-fornekter David Irving at mengden koks (kull) ved Auschwitz-Birkenau gjorde drapet og kremasjonen av hundretusener av fanger umulig. Under rettssaken utførte Irving sin egen undersøkelse av eksperter og vitner. Under sin eksaminasjon av Robert Jan van Pelt, en ekspert på Auschwitz-Birkenau, plasserte Irving en vannflaske på vitneboksen og spurte: «Tror du virkelig, oppriktig, at du kan brenne en kropp med nok koks som du kunne få plass til i en av disse vannflaskene, er det det du sier?» Ved å stille dette spørsmålet hadde Irving til hensikt å hevde at den påståtte mangelen på koks (kull) viser at drapet og kremasjonen av over en million mennesker var umulig.

Holocaust Denial on Trial: AUSCHWITZ-BIRKENAU CREMATORIA: AVAILABILITY OF COKE (COAL) FOR CREMATION

Det jeg er interessert i, er disse tre demonstrerbare falske påstandene som HDoT kommer med i avsnittet nedenfor.

Faktaene er:

Vi vet ikke hvor mye koks (kull) som ble levert til Auschwitz-Birkenau fordi registrene er ufullstendige. Forsøk på å beregne hvor mye koks (kull) som ble brukt ved Auschwitz-Birkenau er per definisjon meningsløse. Tre viktige fakta må også tas i betraktning. (1) Flere levninger ble kremert samtidig. (2) Ovnene var i kontinuerlig bruk. (3) Alternativt brensel og åpne brenngroper ble også jevnlig brukt av nazistene. Disse faktaene gjør problemet med mengden koks (kull) irrelevant.

Holocaust Denial on Trial: AUSCHWITZ-BIRKENAU CREMATORIA: AVAILABILITY OF COKE (COAL) FOR CREMATION

La oss utforske HDoTs påstander. Jeg har allerede skrevet artikler om alle disse temaene, så hvis du vil ha mer detaljer, vennligst klikk på lenkene.

(1) Flere levninger ble kremert samtidig.

FEIL – Krematorieovnene var designet for én person, og ethvert forsøk på å overskride grensen ville ført til lengre kremasjonstid og kunne ha skadet utstyret. Bildet viser en rekonstruksjon av krematorieovnene fra Auschwitz. Dørene til ovnene var omtrent 2 x 2 fot (kilde, side 333).

(2) Ovnene var i kontinuerlig bruk.

FEIL – HDoT må ha en unik definisjon av «kontinuerlig» og «konstant». I en annen av deres artikler sier de at ovnene var i konstant drift, men at det var sammenbrudd som krevede reparasjoner. De fire hovedkrematoriene i Auschwitz-Birkenau var samlet i drift i 1 164 dager av de 2 367 dagene de eksisterte (kilde). Å være ute av drift i 1 203 dager virker ikke kontinuerlig eller konstant. Det er også det faktum at ovnene måtte stenges ned hver dag for fjerning av aske fra ovnene. Så hva mener HDoT egentlig med kontinuerlig og konstant?

Faktaene er:

Krematorieovnene i Auschwitz-Birkenau var i konstant drift, noe som førte til sammenbrudd som krevede reparasjoner. Disse reparasjonene ble enkelt fikset og påvirket ikke massemordet. På samme måte, når antallet lik oversteg kapasiteten til ovnene, ble åpne brenngroper brukt.

Holocaust Denial on Trial: AUSCHWITZ-BIRKENAU CREMATORIA: CREMATORIA REPAIRS

(3) Alternativt brensel og åpne brenngroper ble også jevnlig brukt av nazistene.

FEIL – Det er rett og slett ingen fysiske bevis for påstanden om åpne brenngroper utendørs. Og bare vent til du hører hva disse «alternative drivstoffene» angivelig var (du må vente til del to).

HDoT hevder at registreringene for leveranser av koks (raffinert kull) er ufullstendige, så «forsøk på å beregne hvor mye koks (kull) som ble brukt ved Auschwitz-Birkenau, er per definisjon meningsløse». HDoT sier også: «Disse faktaene [fra avsnittet ovenfor] gjør problemet med mengden koks (kull) irrelevant.» Imidlertid, som jeg nettopp viste, er disse «faktaene» faktisk ikke faktuelle. Derfor kan ikke problemet avfeies så lett.

I avsnittet nedenfor hevder HDoT at Carlo Mattogno ikke klarte å finne registrene fra Moskva-arkivene som Irving baserte sine påstander på. Det er sant at registreringene er ufullstendige. Det HDoT ikke nevner er at det er tilstrekkelig med registreringer til å gjøre en rimelig slutning om mengden koks som ble levert i de manglende tidsperiodene.

Mengden koks (kull) som trengs for å drive krematorieovnene ved Auschwitz-Birkenau:

Holocaust-fornekter David Irving hevdet at det tok mellom 30 og 35 kilo koks for å kremere en kropp. I 1993 publiserte Irving tall for koksleveranser til Auschwitz-Birkenau. Han hevdet at disse tallene var basert på dokumenter i Moskva-arkivene. Ifølge Irving viser tallene at totalt 2 188 tonn koks ble levert til Auschwitz-Birkenau mellom 1940 og 1944. Irving antyder at denne mengden koks ikke var nok til å kremere likene til 900 000 jøder. Selv Carlo Mattogno, en italiensk Holocaust-fornekter, klarte ikke å bekrefte eksistensen av disse påståtte registrene fra Moskva-arkivene. Irving har ennå ikke publisert eller frigitt de faktiske dokumentene.

Forskere har vist at tilgjengelige registre over koks levert til Auschwitz-Birkenau er ufullstendige. Registrene løper bare fra 16. februar 1942 til oktober 1943, med et betydelig gap i midten. Disse registrene viser at 497 tonn koks ble levert i 240 forsendelser. Uten komplette registre er det imidlertid umulig å gjøre gjennomsnittsberegninger av koksforbruket ved Auschwitz-Birkenau. Irvings påstand mangler den kritiske bevisførselen som trengs for å støtte den.

Holocaust Denial on Trial: AUSCHWITZ-BIRKENAU CREMATORIA: AVAILABILITY OF COKE (COAL) FOR CREMATION

I Carlo Mattognos bok, «Deliveries of Coke, Wood and Zyklon B to Auschwitz—Neither Proof Nor Trace for the Holocaust» dekkes emnet om de ufullstendige registreringene på sidene 39–40. Etter å ha utført noen beregninger med tilgjengelige data for å fylle inn hullene i leveringsregistreringene, konkluderer Mattogno med at «selv om Auschwitz-museets liste over koksleveranser for 1943 har noen hull som er sammenlignbare med de for 1942, selv om vi fyller disse hullene ved interpolering, er koksleveransene alltid i samsvar med kremasjonen av registrerte fanger som døde i leiren, men helt uforenlige med hypotesen om massegassinger.» Hvis du er interessert i hvordan Mattogno bruker tilgjengelig dokumentasjon for å knytte koksleveranser til kremasjoner, se sidene 30–35.

Den påståtte mangelen på dokumenter:

Angående denne påstanden har vi kriterier som tillater oss å komme til trygge konklusjoner. Andelen dokumenterte kullforsyninger til Krematorium I som ikke er inkludert i listen fra Auschwitz-museet, utgjør (1 – 42 ÷ 68 =) 38% for perioden 4. mars til 2. april 1942, og (1 – 38 ÷ 47 =) 19% for perioden 19. mai til 21. juni 1942.

I september 1942 ble kull levert 25 av 30 dager; gjennomsnittlig leveranse var omtrent 2 tonn. Derfor, ved å anta dokumentasjonsgap for de gjenværende fem dagene, ville den totale forsyningen ha vært (52 + [5 × 2] =) 62 tonn, og andelen udokumenterte leveranser ville vært (1 – 52 ÷ 62 =) 16%.

Deliveries of coke, wood and Zyklon B to Auschwitz: Neither proof nor trace for the Holocaust. Side 39.

For å avslutte del 1, vil jeg hoppe til HDoTs konklusjon for å påpeke hvordan de (og «holocaust»-forsvarere generelt) argumenterer ut fra uvitenhet når det passer deres behov. De bruker mangelen på bevis for å hevde at deres historie er sann, i stedet for å akseptere at mangelen på bevis verken kan bevise eller motbevise påstandene deres. Når det gjelder leveransen av koks, er det angivelig ikke nok informasjon til å motbevise deres versjon av historien, så vi må akseptere deres versjon. Et annet eksempel: Det finnes ingen tyske dokumenter som nevner gasskamre eller en plan for jødisk folkemord. Imidlertid hevder «holocaust»-forsvarere at siden «holocaust» angivelig er et bevist faktum, må dokumentene ha eksistert på et tidspunkt, selv om det ikke er bevis for deres eksistens. «Holocaust»-forsvarerne fant deretter på historien om at dokumentene ble ødelagt, selv om de heller ikke har bevis for det. Ved å både argumentere ut fra uvitenhet og avvise bevisbyrden kan «holocaust»-forsvarere spille alle slags uredelige triks for å bruke mangelen på bevis til å gå tilbake til historien sin, og gjennom misbruk av autoritet har de sluppet unna med det. Mesteparten av tiden, i alle fall.

Konklusjon:

Vi vet ikke nøyaktig hvor mye kull som ble levert til Auschwitz-Birkenau fordi registrene er ufullstendige. Dermed er forsøk på å beregne den presise mengden nødvendig brensel meningsløse. På samme måte er noen få andre fakta viktige, som allerede vist. (1) Kremasjon av flere kropper samtidig, (2) kontinuerlig drift av ovnene, og (3) bruk av andre brenselskilder eller åpne brenneplasser gjør den nøyaktige mengden kull (kull) irrelevant. Den massive henrettelsen og avhendingen av over en million mennesker ved Auschwitz-Birkenau fant sted.

Holocaust Denial on Trial: AUSCHWITZ-BIRKENAU CREMATORIA: AVAILABILITY OF COKE (COAL) FOR CREMATION