KOMMENTAR Motstandsbevegelsens leder kommenterer her Rasmus Paludans aksjoner og opptøyene som har funnet sted de siste dagene.
Jeg vil umiddelbart starte med å presisere at jeg ikke sympatiserer med Rasmus Paludan. Tvert imot så avskyr jeg ham såvel personlig på grunn av hans pedofile tilbøyeligheter, og jeg misliker sterkt den kontrajihadistiske politikken han fremfører.
Det å forsøke å flytte fokus fra rase og blod til religion og kultur er utrolig skadelig for vår sak, og som jeg har uttrykt tidligere, en form for kulturmarxisme.
Problemet med de millioner av ikke-europeere som befinner seg innenfor de nordiske grensene er ikke det at store deler av dem tror på en annen gud enn meg eller de fleste andre etniske nordiske mennesker, men at de er av en annen rase enn meg og de øvrige etniske nordiske mennesker.
Rosengård eller Rinkeby, eller for den saks skyld Somalia eller Afghanistan, ville ikke begynt å blomstre og bli til paradis på jord om menneskene der bare begynte å gå i kirken eller ble ateister i stedet for å være muslimer. På samme vis kommer ikke Norden til å bli reddet med kristendom og konvertering, men med nasjonalsosialisme og repatriering!
De aksjoner som Paludan utfører, der han reiser rundt i Danmark og Sverige for å brenne koraner under tilstandsgivne torgmøter, har jeg delte meninger om. I tillegg til at jeg som sagt mener dette er feil politisk fokus, synes jeg også at handlingen i seg selv er både respektløs og infantil, og jeg selv ville aldri fått meg til å gjøre det samme.
Samtidig forstår jeg at hensikten er å skape reaksjoner, og når forsteder og byer blir snudd på hodet, når opptøyene er et faktum og politiets busser står i brann, ja da kan man vel konstatere at det har lyktes. Det er i seg selv veldig positivt at etniske nordiske mennesker får se hvordan rasefremmede oppfører seg og hvor halt politiet agerer, eller rettere sagt, hvordan de ikke agerer.
For ja, igjen, det handler om rasefremmede og ikke bare om muslimer. Jeg har selvfølgelig ingen bevis for det, men jeg er 100% overbevist om at bare et svært lite antall av de som angrep politiet med steiner og satte fyr på kjøretøyene deres er trofaste muslimer som lever fullt ut etter Muhammeds ord og er trofaste besøkende til moskeen. I stedet er det høyst sannsynlig ikke-hvite som oppfører seg slik ikke-hvite ofte gjør i mange land rundt om i verden, uansett om disse landene er bebodd av muslimer eller ikke.
Det er selvsagt også veldig bra at folket får se hvordan hele etablissementet agerer, med sine silkehansker på, overfor de rasefremmede. Politiet trekker seg tilbake – de forlater kjøretøyene sine og lar dem stjeles og settes i brann. Som en artig detalj kan dette sammenlignes med hvor mye vold politiet anvender mot for eksempel oss i Den nordiske motstandsbevegelsen når vi helt fredelig bedriver politisk aktivisme. Eksempelvis demonstrasjonen i Gøteborg 2017. Forskjellen er enorm.
Visstnok har et par politikere og sjefredaktører fordømt de rasefremmede opprørernes handlinger, men sammenlign dette med om for eksempel vi i Den nordiske motstandsbevegelsen skulle angripe politiet med steiner og stjele bilene deres. Jeg garanterer at det da hadde blitt omtalt som terrorisme og et nytt «holocaust» i en slik grad at Covid-19 eller Ukrainakonflikten så ut som små notiser i avisen i sammenligning. Media hadde ikke sluttet å hetse før jeg og alle andre innflytelsesrike personer i organisasjonen hadde vært bak lås og slå, og nøkkelen ble kastet. Forskjellen her ville altså vært enorm.
Det er altså bra om Paludans aksjoner kan få folket til å se, ikke bare hvordan de rasefremmede oppfører seg, men også hvordan etablissementet til tross for voldelige opptøyer tar på seg silkehansker.
For om disse politikerne og sjefredaktørene i stedet hadde hatt den minste form for hederlighet i kroppen, ville de selvsagt i stedet bedt hele det svenske folket om unnskyldning for å ha skapt den situasjonen som råder i dag, gjennom tiår med arbeid for å åpne våre grenser. Hvis de hadde hatt den minste form for velvilje mot folket, ville de selvsagt umiddelbart ha krevd at gettoene ble ryddet ut og at repatrieringen skulle påbegynnes.
Imidlertid føler de nok verken ærbarhet eller godhet, så derfor kommer ikke dette til å skje. Eller i alle fall ikke et sekund tidligere enn når de står på bare knær i søla i Finspång og da ber folkedomstolen om å få sine ynkelige liv benådet.
Alt i alt kan det kanskje høres ut som om jeg synes Paludans handlinger er mer rett enn gale. Imidlertid finnes det dog ytterligere en kritikkverdig sak som jeg ikke har nevnt, og det er hans totale avhengighet av systemet. Uten den massive støtten fra politiet og deres beskyttelse, ville han aldri vært i stand til å gjøre det han gjør. Paludan er nemlig ikke revolusjonær og absolutt ikke en sterk kraft. Han og hans tilhengere utgjør ikke noen redning.
Han kanskje kan vise noen av symptomene, hvor ille det faktisk står til, men han vil aldri noensinne kunne løse problemene. Som kontrajihadist vil han ikke engang gjøre det. Da burde han heller ikke utgi seg for å kunne det gjennom sin partivirksomhet.
Nye rasefremmede migranter fortsetter å invadere Norden hver dag. De blir hele tiden flere og flere samtidig som politiet senker kravene og blir stadig svakere. Tenk når disse opptøyene sprer seg til flere steder. Når de sprer seg til landsbygden. Tenk når de få hundre blir til tusenvis. Når tusener blir millioner. Tenk når de ikke lenger bare gir seg på politi og islam-hetsende homofile. Når de i stedet angriper alle og enhver som har et nordisk utseende.
DA betyr det noe, at DU har gjort alt som står i din makt for å støtte Den nordiske motstandsbevegelsen slik at det faktisk finnes en forsvarsorganisasjon for de nordiske landene verdt navnet sitt. Da betyr det noe at du har gitt oss makt nok til å kunne forsvare folk og land i stedet for å stole på finkledde politikere eller LHBTQP-sertifiserte politifolk.
Enten det eller at Nordens folk vil møte resultatet av deres passivitet, og det kommer sannelig ikke til å bli nådig. Jeg ser i hvert fall ikke andre alternativer for Sverige og Norden.
