HISTORIE Den 19. oktober 1908 ble den norske komponisten og pianisten Geirr Tveitt født. Tveitt komponerte med nordiske toner og betraktet nasjonalsosialismen i Tyskland som et tegn på en rasemessig og kulturell oppblomstring.
Geirr Tveitt ble født på Nordnes i Bergen som Nils Tveit, et navn han selv byttet i ungdommen. Han kom tidlig i kontakt med folkemusikk og fikk undervisning i fiolin og piano. I studietiden ledet han skolens orkester og forsøkte å lage sine første symfonier og operaer. 20 år gammel, i 1928, gikk Tveitt i Edvard Griegs fotspor og begynte å studere ved musikkonservatoriet i Leipzig. Han studerte også periodevis i Paris og Wien.
Kulturkampen som preget store deler av hans musikalske karriere begynte i 1931, to år før den nasjonalsosialistiske maktovertagelsen i Tyskland, da han debuterte med «Klaverkonsert i f-moll». Da verket ble fremført i Oslo skrev en anmelder i avisen Bergens Tidende at:
Konserten er et forsøk på å fylle de store rommene med uforfalsket norsk musikk, med folkestemning og låter som grunnlag.
Tveitt førte inn nordisk folkemusikk, spesielt folketoner fra Hardanger, i sine komposisjoner og fremførte dem til tekster fra norrøn mytologi og Edda. Hans første store verk var balletten «Baldurs Draumar» om den norrøne guden Balder, som han fremførte for første gang i pianoversjon i det nasjonalsosialistiske Tyskland i 1935. Da konsertversjonen av balletten hadde premiere i Oslo i 1938 ble den fremført med over 100 musikere, noe som var den største musikalske hendelsen på den tiden. Tveitt hadde på den tiden arbeidet med de beste av Europas musikere og var kjent internasjonalt.
Tveitt, som hadde lært seg det norrøne språket og studerte de gamle sagaene, så på seg selv som en forsvarer av nordisk og germansk filosofi og oppfattet den tyske nasjonalsosialismens gjennombrudd som en rasemessig revolusjon. Bergensavisen skrev at Tveitt ble så begeistret av nasjonalsosialismens maktovertagelse i Tyskland at han malte tre hakekors på altanveggen og hilste tyske turister med hakekorsflagget på hytten sin i Norheimsund.
Som Richard Wagner var også Tveitt motstander av jøder innen kunsten. I et brev i forbindelse med at et av Tveitts verk skulle fremføres i Norge i 1932 skrev han: «Sørg for at ingen jøder sitter blant musikerne». I et annet brev klaget Tveitt over den jødiske innblandingen i musikken, for eksempel i jazzen, og beskrev det hele som «den internasjonale pesten».
I følge den norske religionshistorikeren Terje Emberland, som fikk tak i private brev fra Geirr Tveitt, tilhørte den norske komponisten de «drømmende idealistene» som «betraktet nasjonalsosialismen som et politisk uttrykk for raserevolusjonen, som også innebar en etablering av nyhedensk religion» (Terje Emberland: «Religion og rase: Nyhedenskap og nazisme i Norge 1933–1945»). Tveitt refererte til kristendommen som «den jødiske kristendommen» og mente at denne var fremmed og vesentlig forskjellig fra det nordiske mennesket. Tveitt ville heller fremme det nordiske livssynet og gjøre det kompatibelt i moderne tid. I 1935 presenterte Tveitt «Balders Draumar» for en krets av venner og bekjente , og en av gjestene, Paul Gjesdahl fra avisen Tidens Tegn, forteller hvordan Tveitt forklarte meningen bak stykket:
Da Balder måtte dø er det for at vi mistet vår gamle tro og dermed enheten i vårt nordiske livssyn. Kunst og religion, vitenskap og poesi var en gang i tiden ett og det samme, det hadde vokst frem fra vårt eget land og gav dermed uttrykk for vår egen folkesjel.
Tveitt ble aldri med i Nasjonal Samling, som ble ledet av Vidkun Quisling. Han ble i stedet en del av kretsen rundt tidsskriften Ragnarok, der han i følge Emberland tilhørte kjernen. Han var i 1938 de facto medlem av redaksjonen. Denne månedlige tidsskriften, med et opplag på 3000 eksemplarer, var et organ for opposisjonen mot Quisling innad i den norske nasjonalsosialistiske bevegelsen. Tidsskriften la vekt på sosialisme, rasespørsmål og var meget radikal. De betraktet Quislings parti som altfor høyrereaksjonært og kom med krass kritikk mot hvordan partiet førte kristendom inn i bevegelsen. Andre som rørte seg rundt denne tidsskriften av Per Imerslund og Jonas Lie.
Geirr Tveitt hadde også kontakter i Tyskland, først og fremst med Deutsche Glaubensbewegung (Den tyske trosbevegelsen) og deres leder Jacob Wilhelm Hauer. Denne bevegelsen kjempet mot den kristne kirkens innflytelse og ville på sikt erstatte kristendommen. På våren i 1935, noen måneder før «Balders Draumar» skulle fremføres i Tyskland, sendte Tveitt et brev til Hauer der han forklarte at «det er mitt største ønske å ære Deutsche Glaubenbewegung med oppsettelsen av denne pianoversjonen». Hauer svarte at stykket «rører meg sterkt». Hauer deltok senere i planleggingen av fremførelsen, hvilket skjedde sammen med Tveitt i Hauers hjem i Tübingen.
Selv om «Ragnarok» var såkalt pangermansk var de motstandere til den tyske okkupasjonspolitikken. De bar ingen nag til den tyske nasjonalsosialismen i seg selv, men ville skape en egen nasjonalsosialisme som ikke var en kopi av den tyske. Dessuten mente de at Quisling var en dårlig leder som ikke ville ta tak i problemenes røtter. Bortsett fra koblingene til kristendom, påpekte de også at det var jøder og frimurere innad i partiet.
En av de som valgte å holde seg utenfor Nasjonal Samling, da flere forsøkte å påvirke partiet fra innsiden, var Geirr Tveitt. Irritert over den tyske okkupasjonspolitikken dro han i 1941 til Norheimsund hvor han bodde de siste 40 årene av livet sitt. Han stilte dog opp som rådgiver i kulturspørsmål.
Etter krigen klarte Geirr Tveitt så vidt å unnslippe represalier, mye grunnet at han aldri var medlem av Nasjonal Samling. Han fortsatte å komponere musikk, spesielt med tonene fra Hardanger, og turnerte i Europa på slutten av 40-tallet der han foruten egne komposisjoner også fremførte Edvard Grieg, Frédéric Chopin og Franz Liszt. Tveitt ble etter krigen misforstått av det musikalske etablissementet i Norge, men vant folkets hjerter da han fremførte folkekjære sanger og viser på radio på 1960- og 70-tallet. Mest kjent av disse er «Vi skal ikkje sova bort sumarnatta». Geirr Tveitt gikk bort den 1. februar 1981 i Oslo.
