NORGE Statlige tilskudd dekker ikke lenger utgiftene, og flere kommuner vurderer å redusere antallet flyktninger de tar imot.
Norske kommuner opplever et økende økonomisk press knyttet til mottak og integrering av flyktninger, og står nå overfor millionregninger som ikke fullt ut dekkes av statlige tilskudd.
– Utgiftene for å ta imot flyktninger har økt mye, men tilskuddene har stått stille, forklarer Nina Gran, fagleder i Kommunesektorens interesseorganisasjon (KS).
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har bedt kommunene om å bosette 18.900 flyktninger i 2025. Men de lave tilskuddene fører til at mange kommuner nå signaliserer at de vegrer seg for å ta imot like mange flyktninger neste år.
Stord kommune i Vestland har allerede sagt nei til å ta imot flyktninger neste år på grunn av pengemangel. I Sunnfjord kommune må de kutte i skoler og barnehager, samtidig som de i 2024 må bruke 12,3 millioner av egne midler på flyktninger.
– Vi lever i et godt og trygt land, men når en skal begynne å forklare folk at en må legge ned barnehager og skoler fordi en må dekke opp kostnader med flyktninger, så kan den gode dugnadsstemningen smuldre opp, sier Oddmund Klakegg (Sp), kommunepolitiker i Sunnfjord.
– Staten ba kommunene være med på dugnaden, og vi sa ja. Men dugnad i den forstand at vi også skulle ta regningen – det var ikke meningen. Her har ikke staten innfridd løftet sitt, sier Kommunedirektør Terje Heggheim i Sunnfjord.
Statssekretær Kjetil Vevle i Arbeids- og inkluderingsdepartementet erkjenner utfordringene og avslører at Regjeringen vil styrke tilskuddet med omtrent 830 millioner kroner neste år.
