HISTORIE Den 2. mars 1919 grunnla «Russlands bolsjevikiske jødedom» Den kommunistiske internasjonale. Målet var en kommunistisk verdensrevolusjon.
Bolsjevikrevolusjonen skjedde i Russland i 1917, men å nøye seg med bare Russland var egentlig aldri noe som var aktuelt. I stedet skulle landet brukes som et springbrett for resten av verden. Allerede i mai 1918 sa Vladimir Lenin at «verdensrevolusjonens interesser veier tyngre enn nasjonale interesser og statens interesser».
Derfor skapte de en samling av kommunistiske partier over hele verden med en sentralmakt i Moskva. I 1919 ble jøden Grigory Zinoviev (født Apfelbaum) valgt til president for denne kommunistiske internasjonalen, Komintern. Herman Fehst skriver i sin bok Bolsjevisme og jødedom, fra 1934, følgende om Kominterns sammensetning:
Den kommunistiske internasjonalen (Komintern) var helt fra opprettelsen en jødisk høyborg. Innad i denne bandt Russlands bolsjevikiske jødedom seg med den revolusjonære jødedommen. Under Lenins tid var ledelsen av Komintern i hendene til Lenin, Trotskij og Sinovjev. Sinovjev var helt til 1926 president. Sekretærer var: den sekteriske jøden Kubetzkij, senere jødene Pjatnitzkij og Manujlskij. En avgjørende innflytelse på Komintern har alltid ligget hos jødene Radek og Felix Kohn.
Kominterns oppgave var å gjennom undergravende arbeid nøytralisere antikommunistiske initiativ utenlands samt å også der fremme og lede revolusjonære bevegelser. Mange av personene innad i Komintern var skruppelløse massemordere og dets president, Grigory Zinoviev, var intet unntak. I september 1918 hadde Zinoviev sagt: «Vi må få med oss 90 av 100 millioner av Sovjetrusslands befolkning. Når det kommer til de øvrige, har vi intet å si dem. De må utryddes.» For å «få med» seg denne massen mennesker ble den røde terroren påført det russiske folket.
Da Komintern ble grunnlagt den 2. mars 1919 var Europa i kaos. Spesielt Tyskland, som var nøkkelen til et bolsjevikisk Europa, var både demoralisert og demilitarisert etter nederlaget i første verdenskrig. Miljøet var altså godt for å gå videre med planene om en verdensrevolusjon.
I desember 1918, tre måneder før Komintern offisielt ble etablert, ble Karl Radek (Sobelsohn) sendt til Tyskland og tok del i Spartakistopprøret som ble ledet av Rosa Luxemburg og Karl Liebknicht. Til sammen med disse to jødene var Radek i januar 1919 med og grunnla det tyske kommunistpartiet, KPD, som senere kom til å kjempe blodige gatekamper med NSDAP. Etter at frikorps ble kalt inn mot spartakistene ble opprøret nedkjempet og Luxemburg og Liebknicht drept. Karl Radek ble satt i fengsel, men returnerte til Moskva i 1920 der han fikk nye oppgaver. Komintern beholdt kontrollen over de tyske kommunistene.
En annen representant for Komintern var Bela Kun (Aron Cohn) som i mars 1919 ble bolsjevikenes leder i Ungarn. Etter at Bela Kun ble tvunget til å rømme fra Ungarn kom også han til å bistå det tyske KPD på Kominterns regning.
På sommeren 1919 uttalte Zinoviev entusiastisk:
Bevegelsen gjør fremsteg med slik svimlende hastighet at man trygt kan si at om ett år skal vi alt ha glemt at Europa var tvunget til å sloss mot kommunismen, for om ett år kommer hele Europa til å være kommunistisk. Kampen for kommunismen kommer til å flyttes over til Amerika, og kanskje også til Asia og andre deler av verden.
Zinovievs ord var ingen tomme fraser. Det ble sendt agenter ikke bare til Tyskland og Ungarn, men også til England, Frankrike og mange andre land. Kominternagenter deltok også ved stiftelsen av Mao Zedongs kommunistparti. En av de som hjalp de kinesiske kommunistene til makten var Kominternagenten og våpensmugleren Mikhail Borodin (Grusenberg). Et trettitalls organisasjoner deltok på Kominterns første kongress og fra Sverige deltok Sveriges socialdemokratiska vänsterparti (fra 1921 Sveriges Kommunistiska Parti, nåværende Vänsterpartiet). Denne organisasjonen aksjonerte i Sverige for krigen mot Finland.
Planene for verdensrevolusjon var dog ikke alltid enkle å realisere. Fremfor alt da de ikke innså at de metodene som ble brukt under bolsjevikrevolusjonen i Russland ikke var like brukbare i Vest-Europa. Komintern eksisterte frem til 1943, men nådestøtet for Kominterns drømmer om verdensrevolusjon kom da en ny aktør kom på banen i Tyskland. Denne bevegelsen lyktes til slutt å knuse kommunistene, og dermed redde Europa fra bolsjevisering innenfra, og gikk under navnet NSDAP.
