Hjem Opinion Kronikk Kinas demografiske og økonomiske situasjon

Kinas demografiske og økonomiske situasjon

KRONIKK Lars Torsman skriver om Kinas økonomiske utvikling og demografi. Denne artikkelen er den første i en serie dyptgående artikler om Kina. Opprinnelig publisert på Nordfront.

Folkets frigjøringshær under en militærparade. Foto: Kremlin.ru, CC BY 4.0, via Wikimedia Commons.

Kinas fremvekst er fremveksten av arbeidskraft. Deres innflytelse er ikke basert på militær makt eller lett tilgjengelige naturressurser, men på produksjon og tilhørende handel. Kina, som Tyskland før første verdenskrig, har ingen interesse av krig, fordi det er en stigende stjerne. De har ingen hast med å innlemme Taiwan, med mindre de forestiller seg at singulær (en akselerasjonsarted) KI kan forventes i nær fremtid, og at et kinesisk Taiwan vil hindre Vestens utvikling på den sfæren. Taiwan produserer halvparten av verdens halvledere/databrikker og opptil 90 prosent av de beste.[1]

Kina er en av verdens eldste sivilisasjoner, men Folkerepublikken Kina ble ikke grunnlagt før i 1949, men det ser fortsatt ut til at det kan bli verdens mektigste land før det fyller 100 år. President Xi Jinping tok tøylene i landet for ti år siden, hans forgjenger ledet landet i ti år, og landets ledelse ser i det store og hele ut til å være stabil, og tillater langsiktig planlegging på en annen måte enn vestlig pendeldemokrati.

Midtens rike

Zhongguó, Midtens rike, er et av mange begreper kineserne har brukt for å navngi landet sitt. Det moderne ordet «Kina» antas å være av ikke-kinesisk opprinnelse, det kommer sannsynligvis fra sanskrit Zhina som spredte seg til persisk, Sina og senere gresk i form av Thina. Kanskje sanskrit «Zhina» er en variant av «Qin», som var en vestlig kinesisk stat i årtusenet f.Kr. Romernes ord for Kina var «Sina», som har gitt oss ord som sinologi – studiet av Kina.

Det kinesiske kjerneområdet er synlig i mørkeblått. De lyseblå og grønne områdene har til tider tilhørt Kina gjennom historien, og har til tider ikke gjort det.
Grafikk: Nordfront

Befolkning

Shanghai er landets mest folkerike by med i underkant av 27 millioner innbyggere i storbyområdet. Sammen med Hong Kong er det også det viktigste finanssenteret. Hong Kong har en spesiell autonom status som et resultat av sin historie som en britisk koloni. En annen by med samme status er gamblingmekkaet Macau, som ble grunnlagt av portugiserne for nesten 500 år siden.

Som vi alle vet, er kommunister glad i å politisere minoriteter, og på 1950-tallet identifiserte det kinesiske kommunistpartiet så mange som 55 etnisiteter i det folkerike landet. Tre av disse – mongoler, uigurer og tibetanere – bor i et område som dekker halve landet. Tibet er bebodd av 3,6 millioner, hvorav 86% er tibetanere. Xinjiang-regionen er hjem til 26 millioner mennesker, hvorav halvparten er tyrkisktalende og sunnimuslimske uigurer. Indre Mongolia er hjem til 24 millioner mennesker, men bare en av fem er mongolske, men mongolene her er dobbelt så mange (6 millioner [sic!]) som i Mongolia selv.

Vesten hevder jevnlig at kineserne bedriver folkemord på uigurene, men uigurene har doblet sin befolkning de siste fire tiårene, samtidig som han-kineserne «bare» økte med 37 prosent. Kineserne ser ut til å være like dårlige på folkemord som tyskerne.

Han-kinesere utgjør 91 prosent av befolkningen (i 1953 utgjorde de 94 prosent), og i likhet med India er landet hjem til 1,4 milliarder mennesker. Kina er imidlertid tre ganger større enn India og seks ganger rikere. Den kinesiske kysten er tett befolket, spesielt rundt Macau/Hong Kong sørøst i landet. Fruktbarhetsraten i Kina er bare 1,16 og 28 prosent av befolkningen er under 25 år (sammenlignet med 47 prosent i India eller 35 prosent i Sverige).[2]

Andelen overvektige (BMI over 30) er rundt 6 prosent i Midtens rike; tilsvarende tall i Sverige og USA er henholdsvis 20 prosent og 36 prosent. IQ anslås vanligvis å være et sted mellom 102 og 106, som i andre østasiatiske land, og ligger dermed litt over det flerkulturelle Vest-Europa.

Ørkenen strekker seg i store deler av det vestlige Kina, og denne delen av landet er tynt befolket. Godt over 90 prosent av befolkningen lever rett ved den svarte linjen.
Bilde: Research Gate (CC By 4.0)

Det har vært snakket om kinesisk abort av jentefostre under ettbarnspolitikken. I dag er det 1 047 menn per 1 000 kvinner i landet, i Sverige er det 1 014 menn per 1 000 kvinner, et tall som etter all sannsynlighet ville vært høyere hvis vi hadde kunnet telle de som er ulovlig i Sverige. Faktum er imidlertid at andelen menn sammenlignet med kvinner i Kina kanskje var dobbelt så høy da Mao tok makten. For Kina har en lang historie med drap på jentebarn som har blitt dokumentert av europeere siden minst 1500-tallet.

Fruktbarhetstallet i landet ligger trolig på rundt 1,3 barn per kvinne. Men det nøyaktige tallet, og den eksakte befolkningen i landet er vanskelig å bestemme. En metode for å bestemme befolkningen har vært å telle barna på skolen i hver aldersgruppe, men dette risikerer å overvurdere antallet ettersom flere påmeldte barn gir skolene mer penger. Kina innførte ettbarnspolitikken rundt 1980. Politikken ble aldri ført på en drakonisk måte, men med gulrot og pisk, og disse to i forskjellige proporsjoner fra region til region. I 2011 ble politikken gradvis endret til å stimulere til to barn per familie, og ti år senere ble trebarnspolitikken innført.

I Macau, Hong Kong, Singapore og Taiwan har den hankinesiske befolkningen hatt en fruktbarhetsrate godt under 1,5 de siste to tiårene. Hvite amerikanere hadde et fruktbarhetstall på 1,6 i 2021[3], en av få tall som taler for amerikanere i maktkampen.

Gjennomsnittlig levealder er 77,4 år, det samme som i USA, men fem år lavere enn i Sverige. I 2000 var gjennomsnittsalderen for kvinner som giftet seg for første gang 23 år, tjue år senere var tallet steget til 28 år. Andelen infertile økte fra 2 prosent tidlig på 1980-tallet til 18 prosent i 2020.[4]

Vi svensker begår 81 prosent flere selvmord per innbygger enn kineserne. I Kina begår menn selvmord med 58 prosent høyere rate enn kvinner. I Sverige gjør menn det 109 prosent mer, så basert på dette grunnleggende og målbare tallet (i motsetning til diffuse begreper som diskriminering), er Kina et mye mer likestilt land. Andelen sysselsatte kvinner er på nivå med Vesten. Pensjonsalderen er 60 år for menn og 55 eller 50 år for kvinner, avhengig av om de er ansatt i tjenesteytende sektor eller som arbeidstakere.

Drapsraten per innbygger er mer enn dobbelt så høy i Sverige (1,08 per 100 000 innbyggere per år) som i Kina (0,50), som er på samme nivå som Norge og Island (0,54). Antall drap er trolig en god indikator på voldskriminalitet generelt i landet fordi drap er vanskelig for staten å lyve om og har samme definisjon internasjonalt. Drapsraten i USA er mer enn 13 ganger høyere enn i Kina.

For to år siden innførte staten en dataspillgrense på tre timer per uke for de under 18 år. Det finnes måter å omgå begrensningen på, for eksempel å låne slektningers kontoer, men begrensningen har vist seg utrolig effektiv for å senke spilletiden til flertallet av befolkningen. Bruk av mobiltelefon er også regulert. Barn under åtte år kan bruke mobiltelefonene sine i maksimalt 40 minutter per dag, og i løpet av denne tiden bare forbedre seg i pedagogisk materiale. Etter åtte år har barna tilgang til 60 minutter og et bredere spekter av aktiviteter.[5]

Flertallet av unge kinesere er nærsynte, og dette antas å ha noe å gjøre med den store mengden tid de bruker foran skjermer og bøker. KI-generert bilde.

Arbeidsledigheten blant unge i Kina er høy, nemlig bare et par prosentpoeng lavere enn i Sverige[6], og hvis man skulle peke på et potensielt problem i landet, var det arbeidsledigheten blant unge med universitetsutdanning[7]. Dette er både et problem for de unge kineserne i seg selv og en bekymring for det kinesiske regimet, da unge universitetsutdannede menn kan utgjøre en politisk bekymring.

Verdens verksted

I løpet av de siste 30 årene har den store nasjonen i øst hatt en gjennomsnittlig BNP-vekst på 9 prosent per år. Kinas største eksportsuksess er elektronikk, som står for litt under halvparten av eksporten[8]. De produserer over 90 prosent av alle datamaskiner og en betydelig del av verdens smarttelefoner (kanskje opptil 70 prosent, men estimatene varierer). Landbruket er heller ikke dårlig, og står for hele 7,3 prosent av BNP. I Sverige er tallet 1,4 prosent[9]. Hvordan ser det ut på bilfronten, som tradisjonelt har vært en industri dominert av Europa, USA og Japan?

USA produserte tre fjerdedeler av verdens biler i 1950 og japanerne hadde sin storhetstid på 80-tallet. Tyskerne produserte nesten dobbelt så mange biler i sitt sterkeste år (2007) som i dag, og vi kan forvente at de vil miste markedsandeler de neste årene fordi tyskernes største styrke lå i at de hadde utviklet ekstremt energieffektive bensin- og dieselmotorer, et marked som EU prøver å ødelegge. I tillegg har produksjonskostnadene deres steget fordi de ikke vil kjøpe billig russisk gass. Blant verdens produsenter er Sverige rangert som nummer 32 med 240 000 biler per år, litt bak Russland, som bygger 610 000 biler. Slik ser dagens bilproduksjon ut for de største landene i området:

LandKjøretøy
Kina27 000 000
USA10 000 000
Japan7 800 000
India5 500 000
Sør-Korea3 800 000
Tyskland3 700 000
Mexico3 500 000
Brasil2 400 000
Spania2 200 000
Thailand1 900 000
I tabellen ser vi dagens årlige bilproduksjon og i diagrammet nedenfor kan vi se endringen over tid.
Bilde: Masaqui/Own work (CC BY-SA 4.0)

For en generasjon eller to siden var det kommunister som ikke brydde seg om nevrosene til transvestitter, men om stålproduksjon. Litt over halvparten av verdens stål produseres i Kina! Deres produksjon er 12,6 ganger høyere enn i USA. Kina kontrollerer også størstedelen av den global gruvedriften og raffineringen av strategisk viktige mineraler og sjeldne jordarter. Strategisk viktige mineraler som litium brukes i batterier. Sjeldne jordarter er viktige i industrien og forsvaret. En rapport fra 2022 anslo at Kina raffinerte 68 prosent av all nikkel (brukt til rustfritt stål), 40 prosent av kobber (elektriske ledninger, elektriske motorer), 59 prosent av litium (batterier) og 73 prosent av kobolt (batterier). Kinas kontroll over disse metallene gir dem et konkurransefortrinn i såkalte bærekraftige energiteknologier og sikrer kritiske forsyningslinjer for sine væpnede styrker.

BRICS’ økonomiske fellesskap og Kinas største handelspartner.
Grafikk: Nordfront.

Med alle disse tallene tatt i betraktning, er det vanskelig å forestille seg hvordan Russland og Kina skulle kunne tape en konvensjonell krig mot NATO så lenge Russland kan forsyne Kina med tilstrekkelige mengder gass og olje. De to landene produserer til sammen rundt 16 millioner fat olje per dag, men forbruker 18 millioner fat. Så med forhøyet innenlandsk produksjon eller noe import fra Iran, er olje ikke et problem. Tilsvarende tall gjelder for kombinert produksjon og forbruk av naturgass i de to landene. Så for at USA skal beseire Kina, vil det trolig først kreve at de beseirer Russland, undertrykker landet og gjør det til en delt liberal vasallstat, men det har vist seg å være lettere sagt enn gjort.

  1. Hvordan taiwanske halvledere regjerer øverst
  2. Befolkningspyramide for Sverige siste år (Statistisk sentralbyrå)
  3. Nettstedet Statista.
  4. Kinas befolkning: Infertilitetsraten stiger raskere enn forventet, viser ny reproduksjonsstudie
  5. Kina trapper opp krigen mot barnas skjermtid
  6. Kartlagt: Ungdomsledighet i OECD og Kina
  7. Roten til Kinas voksende ungdomsledighetskrise
  8. Statistikk over Kinas handel
  9. Jordbruk, skogbruk og fiske, bruttoprodukt (% av BNP)