KRONIKK Simon Lindberg kommenterer her de seneste endringene i Den nordiske motstandsbevegelsens lederskap.
Onsdag kveld meddelte Den nordiske motstandsbevegelsen at Klas Lund forlater organisasjonens ledelse etter nesten 20 år som Motstandsbevegelsens leder. Dette er både en gigantisk nyhet, men også noe som egentlig ikke er spesielt merkverdig.
Klas Lund er for mange mennesker nesten synonymt med særskilt Motstandsbevegelsen, men til en viss grad også kanskje nasjonalistisk kamp. Denne koblingen behøver ikke forandres, da Lund kommer til å fortsette å være aktiv i organisasjonen og i den nasjonalistiske kampen. Motstandsbevegelsen kommer heller ikke til å forandres nevneverdig utad.
Selvsagt vil vi fortsette å ekspandere og naturligvis finnes det en rekke nye idéer som potensielt vil implementeres, men da vi er en organisasjon i stadig utvikling hadde dette skjedd selv under Klas Lunds ledelse. Naturligvis er det også slik at ulike mennesker arbeider på ulike måter for å oppnå sine mål, men i det store og det hele har vi alle, i både den forrige og den nye riksledelsen, den samme skolering.
Vi har et temmelig likt syn på organisering, strategi og arbeidsmetode. Vi er nasjonalsosialister inn i benmargen og kompromitterer ikke på dette området. Vi har den absolutt største tro på at det er den tilsynelatende vanskeligere og mer radikale veien som skal lede oss til seier. Vi vet at om vi skal helbrede dette sinnssyke samfunnet, så holder det ikke med reformer og å forsøke å tilbakestille ting som det en gang var. Nei, for å få Norden på rett kjøl, kreves det revolusjonære forandringer.
At ledere byttes ut nå og da, for å slippe frem en ny kraft, er ikke noe merkeverdig eller noe som per automatikk er negativt. Snarere tvertimot, er det noe høyst naturlig med fornyelse for å holde kampen livskraftig og motstanden sylskarp. Det er av samme grunn at svært få store selskaper har samme direktør under en hel livstid.
Det finnes ikke noe ondt blod mellom Klas Lund og oss andre. Snarere tvertimot så var det en felles enighet om at nye evner med ny energi og ny kampglød måtte slippes frem. Dette var også tanken da både jeg og Emil Hagberg ble valgt inn i Motstandsbevegelsens riksledelse i Sverige. Og det er også målsetningen fremover, at kompetanse skal slippe til og tas vare på, på beste mulige måte.
Det er garantert at en del av våre fiender, som nå tror de kan slå sprekker i organisasjonen, vil forsøke å gjøre det de kan for å splitte oss og svekke oss. Det har blant annet allerede begynt å trolles på diverse forum. Men utenfor deres desillusjonerte verden, finnes det ingen splittelse og deres forsøk vil derfor mislykkes fatalt.
Som jeg sa i min tale på Nordendagene, så står Motstandsbevegelsen sterkere enn noensinne. Jeg står fast ved den uttalelsen, og ser man på vårt høye aktivitetsnivå i hele Norden så er dette ikke noe annet enn ren og skjær fakta som ingen kan fornekte.
Kampen for vårt folks frihet, har såvidt begynt.
Det finnes ingenting, lederbytte eller ei, som tyder på at dette er en nedadgående trend. Tvertimot! Vi fester vår posisjon som Nordens eneste sanne opposisjonelle bevegelse hver dag som går, og det skal vi fortsette med å gjøre.
Med tanke på den seneste tidens stadig mer eskalerende samfunnsforhold, har det aldri vært et større behov av en organisasjon og en politikk som vår. Den nordiske motstandsbevegelsen vil fortsette å vokse, uansett hva våre fiender vil og mener.
Kampen for vårt folks frihet, har såvidt begynt.
