IDEOLOGI Leif Eriksson setter nasjonalsosialismens ufortjente stempel som «høyreekstrem» i perspektiv.
Når media rapporterer om nasjonalsosialistiske gruppers aktiviteter, så beskrives disse nesten utelukkende som «høyreekstreme», «høyrepopulistiske» eller «reaksjonære». Mer feilaktig kan det egentlig ikke bli, og viser egentlig bare etablissementets gjennomgående uvitenhet, historieløshet og behov for å sjikanere alle som ikke retter seg inn i de politisk korrekte rekker.
Sannheten er snarere den at nasjonalsosialismen er en høyst progressiv, revolusjonær og moderne verdensanskuelse. Det er en ideologi som står helt utenfor den utdaterte og uanvendelige høyre-venstreskalaen, som deler inn mennesker i sosioøkonomiske klasser, og som er en levning fra stendersamfunnet, så vel som det imaginære marxistiske klassesamfunnet. Nasjonalsosialismen står for nasjonal bevissthet og folkefellesskap i samsvar med naturens eldgamle lovverk, i motsetning til destruktiv globalisme. Nasjonalsosialismen står for sosialt ansvar og omsorg for de utsatte og trengende, i motsetning til eksklusjon og egennytte.
Et påfallende bevis for nasjonalsosialismens progressivitet finner man ved å studere hvordan den ble praktisert av Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti (NSDAP) i Tyskland på 30- og 40-tallet. Partiet så menneskers mulighet til arbeid som en viktig faktor for sosial struktur og for folkets velferd. Under den tidligere parlamentarisk-demokratiske Weimarrepublikken hadde arbeidsløsheten frem til begynnelsen av 1933 steget til 19 prosent. Etter seks år med offensivt nasjonalsosialistisk styre hadde den i 1939 mer eller mindre blitt bekjempet, og lå på 0,4 prosent.
Videre hadde regimet allerede i 1933 innrettet et antall naturreservater, og innført en moderne dyrebeskyttelseslovgivning som regulerte momenter som berørte dyretransporter, regler for jakt og fiske, forbud mot dyreforsøk og anvendelse av dyr på sirkus m.m. Det finnes få land i dag selv i Vesten som har kommet så langt med beskyttende lovverk for dyr og natur.
Kort etter NSDAPs maktovertakelse ble det innført husleiereguleringer, barnebidrag og helseforsikringer, samt at pensjonene økte kraftig. Lovbestemt ferie for alle arbeidere ble innført, fabrikkene i byene ekspanderte og mange av privilegiene for de «høyere klassene» i samfunnet ble avskaffet (Liljegren, Adolf Hitler, s. 338-339). Ingen av disse eksemplene på tiltak kan omtales som «høyrepolitiske» eller «konservative». I stedet vitner de om en livsbejaende og ivrig progressivitet som ikke kan vente på at samfunnet forandres av seg selv, men som tar makten og anvender den til å forme samfunnet, og der-i-gjennom tvinger utviklingen i ønsket retning.
NSDAP var motstandere av den monopolkapitalistiske makten over borgerne. I en 1. mai-tale fra 1926 sier Adolf Hitler: «Vi er motstandere av dagens kapitalistiske økonomiske system og dets utnyttelse av de økonomisk svake, dets urimelige lønnsvilkår, dets urimelige vurdering av et menneske ut i fra rikdom og eiendeler i stedet for plikt og prestasjon, og vi er fast bestemt på å nedkjempe dette systemet til enhver pris» (Toland, Adolf Hitler, s. 224-225). I sannhet en retorikk som ville fått både liberalkonservative og næringslivstopper til å sette kaffen i halsen!
Et annet radikalt aspekt ved den nasjonalsosialistiske bevegelsen var at den, i motsetning til de fascistiske bevegelsene i Italia og Spania, ikke ville ha noen bånd til den katolske kirken eller til monarkiet. Selv om det rådet religionsfrihet i det nasjonalsosialistiske Tyskland, så var mange av de ledende ideologene åpenlyst kritiske til den organiserte kristendommen, og fremhevet i stedet et sosialdarwinistisk verdisyn med naturen som lov og høyere makt.
Samme tilnærming gjelder i minst like høy grad i dag. Vi nasjonalsosialister lar oss ikke benevne som «høyreekstremister». Vi er ikke tilbakeskuende, utviklingsfiendtlige konservative, ei heller noen reaksjonære voktere av stender- eller klassesamfunn. Vi skuer framover, og kjemper for et radikalt og moderne samfunnssystem som preges av sosialt ansvar for alle medlemmer av folkefellesskapet, parallelt med utvikling og innovasjon til det beste for samfunnet, en velferdsstat med fri tilgang til skole, helsetjenester og omsorg, hvor viktige samfunnsfunksjoner, infrastruktur og banker eies og kontrolleres av staten, hvor vern av dyr og natur bygger på etikk og langsiktig planlegging, en stat med en kompromissløs håndtering av overgrep og kriminalitet, og med et sterkt ytre forsvar av folkefellesskapet.
Les også: Vår vei – Ny politikk for en ny tid
Vi nasjonalsosialister ønsker ingen konflikter – vi erkjenner andre folkegruppers rett til å leve og utvikle seg innenfor sine respektive livsrom, slik vi ønsker i vår egen del av verden. For å kunne oppnå et nasjonalsosialistisk samfunn, må det nåværende marionettliknende parlamentarisk-demokratiske systemet, med dets faktiske herskere i form av internasjonal storfinans, overstatlige konglomerater og løgnaktige medier, avskaffes. Det er i denne betydning vi er revolusjonære – det kreves mer enn små justeringer og reformer av den gamle demokratiske velferdsstaten, det må i stedet vike og gi plass til en ny og sunn samfunnskreasjon.
Det er ingen «høyreekstremister» som kommer til å bygge det samfunnet. Det er djerve og stolte kvinner og menn som allerede nå forkaster multikulturalismen og lakeiregimet, og som ofrer sin egen bekvemmelighet i kampen for sine barn og barnebarns fremtid. Er du en av dem?
