1984 En juridisk ekspert i Sverige reflekterer over de seneste årenes «cancel culture». Han analyserer situasjonen fra ett juridisk perspektiv og staker ut en vei bort fra dagens dilemma.
I den svenske grunnloven finnes det en «portalparagraf», som i sin andre del rommer passasjen:
Det svenske folkestyret bygger på ytringsfrihet og på allmenn og lik stemmerett.
Ytringsfrihet nevnes altså før allmenn og lik stemmerett – en rettighet som allment forklares å utgjøre «demokratiets grunnstein».
Desto alvorligere blir det da at ytringsfriheten i praksis er både utfordret og kraftig beskåret i dagens Sverige.
Teoretisk har alle rett til å føre frem sine meninger uansett hva det er, men i den rå virkeligheten pleier de som befinner seg utenfor den såkalte korrekte korridoren å ende ille ut: oppdrag tar plutselig slutt og forsyningen går tapt.
Public affairs-rådgiveren og juridisk ekspert Daniel Claesson reflekterer i avisen Dagens Juridik over de seneste årenes «cancel culture» i Sverige.
Han anser at en lovendring må til for at man skal kunne dempe en relativt ny type kriminalitet.
I USA snakkes det mye om «cancel culture» eller «deplattforming», hvilket innebærer en systematisk forfølgelse av uliktenkende, som ofte forties gjennom bestraffelse, eller trussel om straff.
Denne type heksejakt har under lang tid vært ganske vanlig forekommende i vårt naboland Sverige, og da ikke minst her i Norge. Claesson gir eksempler som Marcus Birro, Stina Oscarson, Christer Sandelin og den nylige berørte Alexander Bard.
Men han betoner samtidig at en fullstendig liste over utsatte tilfeller skulle domineres av generelt ukjente personer.
Skolelærere kan ofte være i risikosonen om noen elever eller foreldre har sett en kommentar på sosiale medier. Universitetslærere kan bli gransket av aktiviststudenter.
Firmaledere kan få høre «sladder» angående kommentarer som visse ansatte har skrevet på fritiden sin.
Det å kunne forsørge seg selv er ikke bare en livsnødvendighet for den individuelle medborger, men også en grunnstein i hele samfunnsoppbyggingen.
Det viser eksempelvis bestemmelsene for ansettelse, samt erstatning ved sykdom, foreldreledighet og arbeidsløshet. Claesson argumenterer derfor:
En arbeidsgiver som sier opp en person på grunn av vedkommendes meninger bryter derfor ikke bare mot loven, men også mot vår samfunnsmodell.
Hva leder da ovennevnte «cancel culture» til?
På den ene siden er selskapet presset av trusselen om at hvis de ikke sier opp personen så risikerer selskapets rykte å bli skadet og folk slutter å kjøpe produktene. På den andre siden må selskapet ta ansvar ifølge lovgivningen. De har også et krav om å handle i samsvar med verdier i samfunnet vårt som sier at man ikke bare kaster ut mennesker på gaten som man vil.
«Cancel culture» kan sette foretaket i en situasjon der det ikke går an å handle rett. En risikerer å ta skade uansett hvilken vei man velger å gå.
«Pådrivere» kan sammenlignes med skruppelløse torpedoer som ikke trekker seg tilbake for å true utpressingsobjektene sine.
Mens baksnakking (det å fremstille noen som forkastelig) sjelden blir til noe politisak, er utpressing (det å tvinge noen til handling med en ikke-akutt trussel) en alvorlig forbrytelse med opp til seks års fengsel i den svenske straffeutmålingen.
Å oppsøke en arbeidsgiver med den hensikt å forårsake noens oppsigelse gjennom trusler om skandale på grunn av deres meninger, er definitivt mer enn bare baksnakking. Problemet her er å påvise graden av trussel.
Claesson feller noen klargjørende kommentarer om dilemmaet og tilbyr videre en vei ut av det gjennom forandringer i lovgivningen:
I hvilket fall hadde ikke lovgiveren sosiale mediedriv i tankene da loven om utpressing ble skrevet. Derfor finnes det ett behov av en ny straffebestemmelse:
Til meningsforfølgelse dømmes den som kontakter arbeidsgivere, oppdragsgivere, eller annen, med den hensikt å få denne til å avslutte ansettelsen eller økonomiske relasjoner med en person på grunn av meninger som den personen innehar, eller har uttrykt.
For grovt lovbrudd kan man tenke seg gjentatte kontakter eller at den potensielle skaden er stor. Straffen bør spenne seg mellom injurie og utpressing, bøter eller fengsel opptil 2 år, for grovt lovbrudd opptil 4 år.
Han avslutter sitt minneverdige innlegg med:
Vi behøver å gå tilbake til en mere respektfull utveksling av tanker og meninger i Sverige. Foretak og arbeidsgivere skal ikke anvendes for å kjøre over meningsmotstandere. Å sette stopp på meningsforfølgelsen som pågår idag er en viktig markering av demokratiets betydning.
Les også:
Anneli fra Alternativ Media mister kommunejobben – avdelingsleder henviser til 22. juli
Ervin Kohn vil innføre diktatur i demokratiets navn – SV henger seg på
