JØDISK MAKT En sarkastisk tweet om å gi det amerikanske folket mer støtte i koronatiden i stedet for militær hjelp til Israel førte til avskjedigelsen av venstrejournalisten Nathan J. Robinson fra The Guardian US.
Nathan J. Robinson skriver i sin artikkel at han var frustrert over at støttepakken for amerikanske borgere ikke var tilstrekkelig mens den amerikanske kongressen ga 500 millioner dollar mer i militærstøtte til Israel. Amerikansk militærhjelp til Israel står for 20 prosent av Israels forsvarsbudsjett. Ingen andre land mottar mer støtte fra USA enn Israel, ifølge et kart over landene som mottar militærstøtte fra USA fra 2015. For å uttrykke sin frustrasjon twitret Robinson sarkastisk at det virker som det er lovfestet at Israel også må få noe ved enhver anledning den amerikanske kongressen bestemmer seg for å øke amerikanske utgifter. Den uskyldige tweeten kan leses i sin helhet her.
Øyeblikkelig begynte andre twitterbrukere å bemerke at uttalelsene hans var antisemittiske. Robinson, som åpenbart ikke hadde noen forståelse for jødespørsmålet, mente at han ikke hadde sagt noe kontroversielt. Han hadde tross alt bare kritisert amerikansk politikk. Han hadde kommentert den amerikanske politikken for The Guardian US siden 2017, og han hadde aldri tidligere hatt med Israel å gjøre. Robinson skriver også at avisen alltid hadde vært fornøyd med ham, og den eneste gangen de avviste ham var da han kommenterte Joe Biden og hans forhold til sønnens (Hunter Biden) forretningskorrupsjon i blant annet Ukraina. Robinson hadde ikke en gang tenkt på hva som ville skje med ham hvis han kritiserte den israelske regjeringen og USAs støtte til landet. Denne dårskapen fikk ham til å «tråkke over den usynlige grensen» og bli sparket.
Personally, I had never thought about the question of whether I could suffer consequences for criticizing the government of Israel (and U.S. support for it). I have just about as much «free speech» as you can get in this world. Perhaps I should have thought about it more, though, because as soon as I crossed an invisible line, it was very quickly made clear to me. The moment I irritated defenders of Israel on social media, I was summarily fired from my job as a newspaper columnist.
Slik beskriver Robinson hendelsen som førte til at han ble sparket. Etter tweeten blir han kontaktet av avisens sjefredaktør John Mulholland, som er alt annet enn fornøyd med ham. For Mulholland er det viktig at samtalen deres skal forbli privat og at innholdet ikke spres. I e-posten hevder han at Robinson har spredt «falske nyheter» og at det er beklagelig å spre informasjon som kan tolkes som støtte for eksistensen av en jødisk allianse som styrer amerikansk politikk. Han stiller også spørsmål ved hvorfor Israel er det eneste landet som blir nevnt, og sier også at han ikke tror tweeten hjelper den offentlige diskursen.
I e-posten siterer Mulholland et anonymt individ som skriver:
Saying that the only Jewish state controls the most powerful country in the world is clearly antisemitic. The myth of ’Jewish power’ informs murderous hatred. Delete this and apologise.
Robinson legger seg flat men får likevel sparken
Robinson forsto at han hadde irritert sin sjefredaktør, som sannsynligvis selv hadde fått en skittstorm sendt i sin retning fra sinte filosemitter og jøder. Robinson påpeker i sin tekst at sjefredaktøren ikke ville ha reagert som han gjorde hvis det var snakk noe annet emne enn Israel. Robinson bestemmer seg derfor for å be om unnskyldning til Mulholland og slette tweetene sine i håp om å få beholde jobben. Han skriver i sin artikkel at han syntes det var påklagelig at avisen skulle bestemme hva han kunne tweete om, men håpet at sensurens omfang ville være begrenset. Etter unnskyldningen til Mulholland skriver han at han godtar dette og håper at de begge kan legge «hendelsen» bak seg. Redaksjonen som redigerte Robinson forteller ham at folk i avisen var opprørt over uttalelsene hans, men at hans andre spalter vil bli publisert. Robinson føler at så lenge han tier om Israel, er saken ute av verden.
Robinson gikk tilbake til å skrive spalter, men i løpet av de neste ukene vil redaksjonen enten ikke svare på forespørslene hans, ellers så skriver de at de snart vil kontakte ham. To uker etter Robinsons Israel-kommentar innrømmer Robinsons redaktører at de ikke kan publisere Robinsons spalter fordi Mulholland er så sint på ham for å kritisere penger gitt til det israelske militæret i stedet for amerikanske borgere som ble fattigere under koronapandemien.
Noen dager senere får Robinson beskjed om at redaksjonen har snakket med Mulholland og at det er bestemt at Robinsons tekster ikke lenger er ønsket og at avisen ikke ønsker å ha noe forhold til ham i fremtiden. Robinson sier at situasjonen kan løses hvis han bare kan snakke med Mulholland, men redaksjonen sier at det ikke vil ha noen innvirkning.
I had to be prepared to accept some policing of my social media by the Guardian in a desperate effort to keep my job. But there is no «three strikes» policy when it comes to criticism of Israel, no matter how justified the criticism, and no matter how far it falls from actual anti-Semitism. It did not matter that I swiftly deleted my words. You cross the line, you’re gone.
‼️EPIC NEW @BadFaithPod‼️@kthalps on Neera Tanden confirmation hearing highlights (😂), @leslieleeiii debates the utility of impeachment, & @NathanJRobinson discusses being fired by The Guardian for tweets about aid to Israel deemed "anti-Semitic."https://t.co/0YdpZ7x3Hm pic.twitter.com/u76ZEEvStN
— Briahna Joy Gray (@briebriejoy) February 11, 2021
Robinson ser ut til å ha lært leksen sin og uttaler i sin artikkel at hans behandling ikke skyldes noen «omfattende konspirasjon», men bare en politikk der USAs allierte Israel er hevet over enhver kritikk, noe som sidestiller ham med andre journalister.
The Guardian US gikk senere ut og påpekte at de ikke hadde gitt ham teknisk sett sparken, ettersom de aldri hadde ansatt ham, men bare kjøpt tekstene hans. De sier også at de kan være villige til å publisere Robinsons tekster senere hvis de finner dem interessante.
