HISTORIE Joseph Goebbels påstås å ha vært en «mester» i propagandateknikken «den store løgnen». Den 12. januar 1941 beskrev Goebbels denne teknikken i en artikkel, men hva handlet den egentlig om?
Både Adolf Hitler og Joseph Goebbels har blitt anklaget for å ha utformet en propagandateknikk som kalles for «den store løgnen». Dette påstås i utallige dokumentarer om Det tredje riket, i massemedia og i bøker, med hensikt å svartmale nasjonalsosialister – eller nasjonale generelt – som uærlige og ikke-troverdige. Teknikken går hovedsakelig ut på å lyve stort og holde fast ved løgnen, ettersom «jo større løgnen er, desto større er muligheten for at den blir trodd».
Anklagelsene mot Hitler og Goebbels handler i virkeligheten om forskjellige sitater som har blitt tatt ut av sin sammenheng eller som ikke engang eksisterer. Den første som beskrev den store løgnen som teknikk var Hitler som i «Min kamp», omskrevet, skrev at «jo større løgnen er, desto større er muligheten for at den blir trodd». Det Hitler skriver handler imidlertid om noe helt annet enn en «innrømmelse». Sitatet er tatt ut av sin sammenheng og avbrytes før Hitler engang har rukket å avslutte. Sitatet kommer fra kapittelet «Årsakene til sammenbruddet» hvor Hitler tar et oppgjør med «løgnens store mestere» (jødene) og forespråker å «hjelpe sannheten fram til seier». Legg merke til at Hitler i teksten betoner løgn som noe negativt og sannhet som positivt. Hele stykket, hvor meningen blir en helt annen enn om man plukker ut den ovenfornevnte halvmeningen, lyder:
Ved å stemple Ludendorff som skyldig i tapet av verdenskrigen, slo en våpnene ut av hånden på den eneste farlige anklager som med moralsk rett hadde kunnet stå fram mot landsforræderne. En [jødene] gikk da ut fra den helt riktige grunnsetningen, at er løgnen grov nok, gir det en viss sjanse til at den blir trodd. Det hender oftere at de brede lag i et folk i sitt innerste hjerte kan være fordervet enn at de med vitende og vilje er onde, og når en regner med denne primitive, enkle innstillingen er det selvsagt klart at det er lettere å narre dem med en stor enn med en liten løgn; selv kan de nok mange ganger lyve i det små, men de ville skamme seg over en stor løgn. Slikt kan de slett ikke selv finne på, og de vil ikke engang tro at det er råd at andre er så himmelropende frekke og fordreier en ting så infamt, ja selv når de blir opplyst om det, vil de enda tvile og vakle og mene at det må da være en annen måte å forklare det på; derfor må det da også alltid bli hengende igjen noe, selv av den frekkeste løgn, – en kjensgjerning som alle de store løgnkunstnerne og løgnforbundene her i verden bare så altfor godt vet og derfor også utnytter helt skammelig.
Hitler formidler altså at den store løgnens teknikk er effektiv ettersom vanlig folk ikke kan forestille seg at det finnes mennesker som lyver så stort og derfor tar den store løgnen som sannhet. Den store løgnens teknikk innebærer ifølge Hitler at «himmelropende frekke» «løgnkunstnere» utnytter folket «helt skammelig».
Joseph Goebbels på sin side skal ikke bare ha brukt og uttrykket den store løgnens teknikk, men ifølge enkelte kilder var han en «mester» i den. Goebbels påstås ha sagt: «Hvis en løgn repeteres tilstrekkelig mange ganger blir den sann». Det er naturligvis lett å tro at også dette sitatet er tatt ut av sin sammenheng, men i dette tilfellet er det tvilsomt at sitatet noen sinne har blitt ytret. Meningen, og noen ganger hele stykket, har blitt repetert i hundetusentalls bøker og nettsider, men ingen virker å kunne oppgi noen kilde på når og i hvilken sammenheng denne påstanden skal ha blitt fremlagt.
Hvis dette nå har blitt uttalt, av Goebbels, er spørsmålet om når også veldig relevant. Hvis ordene ble sagt før eller etter 1933 – der 1933 er tidspunktet da nasjonalsosialistene tok makten – får de totalt forskjellig innhold. Hvis ordene ble sagt før nasjonalsosialistene tok makten betyr de isåfall at NSDAP representerer en sannhet som truer en løgnaktig stat, hvilket betyr at Goebbels motsetter seg den store løgnen. Sitatet i sin helhet lyder:
Hvis man forteller en tilstrekkelig stor løgn og fortsetter å repetere den, kommer folk til slutt til å tro på den. Løgnen holder bare så lenge staten kan beskytte folket fra politiske, økonomiske og/eller militære konsekvenser av den. Dermed blir det livsviktig for staten å bruke all sin kraft på å kvele ulikttenkende, for sannheten er løgnens svorne fiende og dermed blir altså forlengelsen av dette sannheten statens største fiende.
Det finnes ett tilfelle hvor Goebbels argumenterer rundt denne teknikken som tilskrives både ham og Hitler. Han gjør det i en artikkel fra 1941 på en liknende måte som Hitler gjør i «Min kamp». Goebbels’ artikkel, som handler om engelskmennene kontra tyskernes måte å bedrive propaganda, anklager engelskmennene for å bruke denne propagandateknikken, som er «et gammelt engelsk knep». I artikkelen «Churchills løgnfabrikk» fra den 12. januar 1941 skriver Goebbels følgende:
Dette er selvfølgelig riktig smertefullt for de involverte. Man skal som regel ikke avsløre sine hemmeligheter, ettersom man ikke vet om eller når man kan trenge dem igjen. Det hovedsakelige britiske lederskapet hviler ikke på noen spesiell intelligens. Snarere hviler det på bemerkelsesverdig dumhet. Engelskmennene følger prinsippet at når man lyver, skal man lyve stort, og holde seg til det. De tviholder på sine løgner, selv med risikoen å virke latterlige.
Faktisk var Goebbels motstander av løgnaktig propaganda (i motsetning til sannferdig propaganda) og hans propagandateknikk handlet istedet om å presentere budskapet på riktig måte, uten å lyve. En av Goebbels sterkeste uttalelser mot løgnaktig propaganda kom ved rikspartidagene i 1934 hvor han uttrykte at propagandaen som lyver vil tape i lengden:
Enhver form for propaganda har en retning. Kvaliteten på denne retningen bestemmer om propagandaen har en positiv eller negativ effekt. God propaganda trenger ikke lyve, den må virkelig ikke lyve. Den har ingen grunn til å frykte sannheten. Det er et feilsteg å tro at mennesker ikke tåler sannheten. De kan. Det handler bare om å presentere sannheten til mennesker på en måte som de kan forstå. En propaganda som lyver beviser at den står for en dårlig sak. Den kan ikke lykkes i lengden. God propaganda følger alltid med noe som tjener en god sak, men propaganda er fortsatt nødvendig for at en god sak skal kunne lykkes. En god idé vinner ikke bare for at den er god. Den må fremføres på en egnet måte hvis den skal vinne.
Kilder:
Churchill’s Lie Factory
False Nazi Quotations
The Big Lie
