HISTORIE Den 28. mai 1892 ble Josef «Sepp» Dietrich født. Dietrich var en høyt dekorert krigshelt i to kriger, generaloberst i Waffen-SS og personlig venn av Adolf Hitler.
Josef «Sepp» Dietrich ble født den 28. mai 1892 i byen Hawangen i Bayern. Etter skolen sysselsatte han seg med forskjellige jobber. I 1911 meldte Sepp Dietrich seg som frivillig til den bayerske arméen, men etter noen uker ble han fristilt fra sin tjeneste i 4. bayerske feltartilleriregimentet på grunn av en skade han fikk på øvelse.
Ved krigsutbruddet i 1914 meldte Dietrich seg igjen som frivillig til det bayerske artilleriet, og viste seg under krigen å være en ypperlig soldat. Han ble såret flere ganger og ble flere ganger dekorert for tapperhet, blant annet med jernkorset av 1. og 2. klasse. Etter tjenesten i det bayerske artilleriet ble Dietrich utdannet i de nye støttetroppene som ble trent i moderne infiltrasjonstaktikk. Disse støttetroppene ble brukt med stor suksess i gjennombruddskamper på vestfronten og lærdommene de fikk kom til å spille en stor rolle i Tysklands fremtidige militærdoktriner. Dietrich var også en av de få som rakk å tjenestegjøre i de tyske keiserlige pansertroppene. I Sturmpanzerkraftwagen Abteilung 13 ble Dietrich dekorert med det bayerske krigsfortjenestekorset for tapperhet.
Etter krigen tjenestegjorde Sepp Dietrich i det bayerske politiet og deretter i Freikorps Oberland som kjempet hardt mot kommunistiske revolusjonærer og grensekamper med polske styrker. I 1923 ble Sepp Dietrich medlem i organisasjonen Stahlhelm, Bund der Frontsoldaten og ble derifra videre introdusert til Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti (NSDAP), som han gikk med i samme år.
Dietrich tjenestegjorde som stormmann i SA under det mislykkede kuppforsøket i München i 1923. For dette ble han som tiende person dekorert med Blodsorden, en orden som ble innstiftet for de som var med i kuppforsøket. Etter at Adolf Hitler ble dømt til fengsel for sin involvering i kuppforsøket gikk Sepp Dietrich ut av partiet og levde noen år et ganske rolig liv.
I 1928 ansluttet Dietrich seg til NSDAP igjen, og han ansluttet seg også til SS hvor han fikk befal over 1. SS-Standarte i München. Iløpet av ett år ble Dietrich forfremmet til Standartenfürher og fikk befalet over hele SS i Bayern. I sammenheng med dette ble han også på grunn av sin fryktløshet, evne og usvikelige lojalitet utstedt til en av Hitlers personlige livvakter. Ved valget i september 1930 ble Sepp Dietrich valgt inn i den tyske riksdagen. Som soldat i hjertet og sjelen trivdes han ikke i rollen som politiker og var aldri spesielt aktiv som parlamentariker.
Da Adolf Hitler ble valgt til Tysklands rikskansler i januar 1933 fikk Dietrich i oppgave å sette opp et personlig vaktforband til Hitler. Han håndplukket alle 117 mann til forbandet, som ble kalt SS-Stabswache Berlin. Forbandet byttet i løpet av et år navn til Leibstandarte-SS Adolf Hitler (LSSAH). Under det som i ettertid har blitt kalt for «De lange knivers natt» spilte Sepp Dietrich en betydelig rolle da han sammen med personell fra LSSAH arresterte og senere henrettet flere rebelske SA-menn. For dette ble Dietrich forfremmet til SS-Obergruppenführer.
Adolf Hitler så Sepp Dietrich som en personlig venn, og kalte ham «en av mine eldste kamerater i kampen.» Sepp Dietrich var også en av de få som alltid våget å si hva han mente til lederen.
De kommende årene fortsatte Sepp Dietrich som befalhaver for LSSAH og forbandet økte raskt til et fulltallig regiment. Deler av forbandet hadde æresvakt ved partidager og andre statsanliggender. Under Anschluss ledet en bataljon fra LSSAH innmarsjen i Østerrike. I juli 1939 ble LSSAH reorganisert til et fulltallig motorisert infanteriregiment med tre infanteribataljoner, artilleribataljon, spanings-, ingeniørs- og PV-kompanier. Forbandet ble nå også formelt en del av Waffen-SS.
Sepp Dietrich var en meget karismatisk leder, og han var både beundret og godt likt av sine menn. Han glemte aldri sin bakgrunn som soldat og underoffiser, han ledet alltid fra frontlinjen og utstrålte en ro som smittet over på soldatene. Han nølte aldri med å høre på sine soldaters problemer. En av Sepp Dietrichs underordnede forklarte det på denne måten: «Sepp er alt for oss. Først og fremst er han en leder, om det råder det ingen tvil – en av de beste […] Han er en farsfigur. Han har aldri mistet underoffiserens omtanke for sine menn. […] Han kan være hard mot oss, men aldri uten grunn.»
Sepp Dietrich ledet sitt Leibstandarte i en eller annen form under hele krigen. Leibstandarte og Sepp Dietrich ble satt inn i alle store kampanjer og felttog, ofte der motstanden var sterkest. Sammen med sine soldater gikk han gjennom mange av krigens absolutt hardeste kamper og gjorde dette med glans. Han ble forfremmet ytterligere en gang, til SS-Oberst-Gruppenführer und Panzer-Generaloberst der Waffen-SS. Han var også en av bare to personer i Waffen-SS som ble dekorert med briljanter til ridderkorset. Til slutt, da mer eller mindre halve verden hadde sluttet seg til de allierte, kunne ikke engang Sepp Dietrich og elitesoldatene i Leibstandarte stå imot de fiendtlige styrkene. Sepp Dietrich avsluttet krigen som befalhaver for 6. SS-Panserarmé, og som en av Tysklands absolutt høyest dekorerte soldater.
Etter krigen ble Sepp Dietrich, sammen med over 70 av sine soldater, stilt ovenfor en amerikansk militærdomstol. Han ble anklaget for å ha drept amerikanske soldater under Ardenner-offensiven. 43 av de tiltalte ble dømt til døden, Sepp Dietrich og 21 andre til livstid i fengsel. Rettssaken skapte senere en skandale i USA da det viste seg at stort sett alle de anklagede hadde gitt sine «tilståelser» under grov tortur. Straffen ble endret og alle anklagde ble sluppet fri etter ti år.
Etter hjemkomsten til Tyskland ble Sepp Dietrich dømt til 18 måneders fengsel for drap på grunn av sin involvering i Röhm-kuppet i 1934. Etter å ha sonet sin dom engasjerte han seg i Hilfsgemeinschaft auf Gegenseitigkeit der Angehörigen der ehemaligen Waffen-SS (HIAG). Denne organisasjonen for tidligere soldater i Waffen-SS bedrev vellykket lobbyvirksomhet for å gi veteranene fra Waffen-SS krigspensjon slik som resten av veteranene fra de andre våpengrenene.
Sepp Dietrich gikk bort stille i sitt hjem den 21. april 1966. Han etterlot seg konen Ursula og deres tre barn. I begravelsen deltok over 7 000 venner og tidligere våpenbrødre.
https://youtu.be/8pktZzWgU1Y