HISTORIE Den 11. mai 1945 døde den norske nasjonalsosialisten Jonas Lie etter å ha barrikadert seg i et hus i Vest-Norge. Han var en av Norges fremste kriminalforfattere, politisjef, frontkjemper, leder av Germanske-SS «Norge», samt tiltenkt etterfølger til Vidkun Quisling.
Jonas Lie ble født i 1889 i Kristiania (Oslo) inn i en slekt av kulturpersonligheter. Han var sønnesønn til dikteren og forfatteren Jonas Lie, en av de fire store i norsk litteratur. Foreldrene hans, Erik Lie og Kathrine Dons, var også forfattere, samt hans onkel Mons Lie. Jonas Lie tilbragte de første årene av livet sitt i Paris, men familien flyttet snart tilbake til Norge da Jonas far heller ville at han skulle vokse opp på den norske landsbygden enn i storbyen. Ved syv-års alderen flyttet familien til Kunstnersdalen – dit mange store kulturpersonligheter flyttet på 1890-tallet – i Hvalstad i Asker.
Også Jonas Lie skulle begynne sin karriere som forfatter. Under første verdenskrig var Lie krigsreporter på østfronten. Han sympatiserte med Tyskland og skrev i dagboken sin etter krigens slutt at «mitt stolte Tyskland har kapitulert». Etter å tatt juridikum i 1924 hadde han i mellomkrigsårene to ulike karrierer: den ene som populær forfatter av kriminalromaner, og den andre som politimann. Jonas Lie, med sitt forfatter-pseudonym «Max Mauser», skrev på 1930-tallet fem kriminalromaner og regnes enda i dag som en av Norges fremste kriminalforfattere.
I 1930 ble Jonas Lie politimann i Bergen. Han kom til å havne i sentrum for mange av den tidens store opptøyer i Norge. På sommeren 1935, da den sosialdemokratiske regjeringen i Norge gav den jødiske kommunisten Lev Trotskij oppholdstillatelse, ble mange nordmenn opprørte. Jonas Lie fikk i oppdag å holde vakt over det huset der Trotskij og hans familie bodde, og senere også utvise og eskortere han i løpet av en 22-dagers lang reise til Mexico.
Jonas Lie hadde på denne tiden fått et internasjonalt rykte som en politimann som kunne opprettholde lov og orden, og han fikk derfor i oppgave å organisere folkeavstemninger utenlands. I 1935 medvirket Lie som internasjonal politibetjent til at folkeavstemningen i Saarland – om gjenforening med Tyskland – gikk riktig for seg. I 1938 fikk han av Folkeforbundet i oppgave å overvåke folkeavstemningen om provinsen Alexandrette skulle tilhøre Tyrkia eller Syria.
Den 9. april 1940 ble Tyskland tvunget til å okkupere Norge for å komme de allierte i forkjøpet. Vidkun Quisling ville ha Jonas Lie som justisminister i sin nye regjering, et tilbud som Lie, da stasjonert i Øst-Finnmark der han ledet overvåkningen av Vinterkrigen, avviste. Lie hadde tidligere gått ut av Nasjonal Samling og tilhørte samme krets som Per Imerslund, som betraktet Quisling som en høyrereaksjonær og som en dårlig leder for Norge. I stedet ble Lie i slutten av mai på oppdrag fra Tyskland et bindeledd mellom tysk og norsk politi. I september 1940 gikk Lie til slutt også med i Quislings Nasjonal Samling og ble utnevnt til Norges politiminister.
Lie hadde tidligere, fra sin tantes mann, forfatteren og litteraturkritikeren Nils Kjær, lært om jødespørsmålet. Lie hadde også utviklet et vennskap med Heinrich Himmler, som man mener kan ha skjedd så tidlig som 1935 i sammenheng med at Lie organiserte folkeavstemningen i Saarland. I følge visse kilder ville Himmler ha Jonas Lie som erstatter for Quisling. Lie anses også for å ha vært et kjent og respektert navn i Tyskland.
I mars 1941 meldte Lie seg for Sepp Dietrich, leder for Leibstandarte SS Adolf Hitler. Lie tjenestegjorde som kaptein i SS under invasionen av Jugoslavia og slaget om Hellas. Etter sin innsats på fronten mottok Lie jernkorset, som ble utdelt av Himmler i mai samme år. Lie skulle også ha truffet Hitler, men møtet ble kansellert på grunn av at Rudolf Hess samme dag hadde fløyet til Skottland for å prøve å mekle fred med England. Lie og Himmler holdt dog et møte der de diskuterte opprettelsen av elitevaktstyrken Norge SS. Denne ble opprettet i slutten av måneden, men ble raskt slått sammen med Norske legion i sammenheng med krigen mot Sovjetunionen. I juli 1942 ble Lie utnevnt til leder av den nye eliteorganisasjonen Germanske-SS Norge (GSSN). Denne SS-avdelingen arbeidet ideologisk og kulturelt. Det ble opprettet en SS-skole og avisen Germaneren ble utgitt.
I september 1942 deltok Lies politikompani i den Norske legion ved beleiringen av Leningrad. I januar 1943 fikk Lie ansvar for legionen, som på dette tidspunktet skal ha lidd av dårlig stridsmoral. I februar sendte Lie styrken ut på et offensivt oppdrag der man i beskyttelse av snøstormer sprengte russiske bunkere. For denne vellykkede aksjonen ble Lie dekorert med jernkorset av første grad. Da Lie returnerte til Norge i februar 1943 hadde han han blitt forfremmet til SS-Sturmbannführer (major). På slutten av 1944 var Lie igjen stasjonert i Finnmark der han fikk i oppdrag å evakuere sivile bort fra den Røde armé.
I begynnelsen av mai 1945 hadde Lie sammen med justisminister Sverre Riisnæs og politisjef Henrik Rogstad barrikadert seg på et gods i Vest-Norge som de forsvarte med blant annet et maskingevær. Hitler hadde begått selvmord og Tyskland kapitulert, men denne gruppen hadde ikke tenkt å gi seg levende. I løpet av kort tid var stedet omringet av Hjemmefronten. Den 11. mai 1945 var Lie og Rogstad døde, mens Riisnæs hadde valgt å overgi seg til fienden. Rogstad hadde skutt seg selv, og da Hjemmefronten kom inn i huset fant de Lie liggende død på en sofa. Hva som egentlig hendte med Lie er enda ikke fullstendig klart. Noen mener at han tok sitt eget liv, mens andre mener at han ble offer for et dårlig hjerte i kombinasjon med et feberanfall fra en mulig malariasykdom i sammenheng med felttogene i 1943. I huset ble det funnet et avskjedsbrev, undertegnet av de tre, der de skrev at de «foretrekker å ta sine egne liv som frie menn» fremfor å la seg ta til fange.
