Hjem Nyheter Globalt Jødiske ADL lister OK-symbolet som hatsymbol

Jødiske ADL lister OK-symbolet som hatsymbol

JØDISK MAKT OK-symbolet er nå et hatsymbol som symboliserer «hvit makt», ifølge den jødiske lobbygruppen ADL.

Håndtegnet for OK er nå lagt til den jødiske lobbygruppen ADLs liste over hatsymboler.

Gesten der tommelen og pekefingeren møtes for å lage en sirkel, som nå også er et populært følelsesutrykk i internettkommunikasjon, har fått en forskyvning i sin betydning, mener den jødiske lobby organisasjonen.

Ifølge ADL er håndtegnet assosiert med et «alvorlig uttrykk for hvit makt».

Andre «symboler» som har blitt oppført på ADLs liste over hatsymboler er tegninger som på ulike sett forestiller den jødiske kjøpmann, ofte omtalt som den glade kjøpmann, ettersom det av ADL blir ansett rasistisk å avbilde og peke ut jøder.

Med andre ord er også bilder av glade kjøpmenn rasistiske og hatefulle, ifølge ADL.

Uttrykket «Mangfold = Folkemord på hvite» har også blitt lagt til på listen over «hatsymboler».

Meme.

ADLs liste over hatsymboler ble først publisert i år 2000, og listen vokser kontinuerlig.

Hensikten med listen er ifølge ADL «å hjelpe mennesker til å kjenne igjen tegn på ekstremisme».

Historikeren Paul Stocker som har spesialisert seg på såkalt høyreekstremistiske miljøer sier at ok-tegnet er en måte for høyreekstreme å kommunisere med hverandre på.

– Det er en kodet melding til personer som vet og er innsatt i hva høyreekstremister gjør, sier Stocker til BBC Radio 1.

BBC hevder at OK-tegnet begynte å bli anvendt etter en spøk på internettforumet 4Chan, men håndtegnet har lenge vært en måte for USAs president Donald Trump å understreke hva han sier.

Davidstjernen har dog ikke blitt oppført på listen over hatsymboler.

Les også:
ADL truer Island med «nazistempel» om de forbyr omskjæring
ADL bak Youtubes nye sensur
Google bruker ADL for å sensurere YouTube
PewDiePie snur etter massiv kritikk – E. Michael Jones analyserer
Youtube klemmer til – fem ganger så mange filmer fjernet hittil i år
Systemgransker om politisk sensur – hvem står bak?