ØSTERRIKE Mer og mer tyder på at den venstreekstreme terrorgruppen Sentrum for politisk skjønnhet gjorde at den østerrikske regjeringen falt kort tid før EU-valget.
Forrige mandag rapporterte Frihetskamp at den østerrikske koalisjonsregjeringen, som hadde bestått av det borgerlige ÖVP og det innvandringskritiske FPÖ, sprakk.
Bakgrunnen var at FPÖs partileder og landets visekansler Heinz-Christian Strache ble avslørt etter å i beruset tilstand på ferie i Ibiza i 2017 ha pratet med en påstått søster til den russiske oligarken Igor Makarov.
Feriehuset var rigget med mikrofoner og videokameraer som spilte inn den kompromitterende samtalen, samt andre avslørende samtaler, hvor fremstående FPÖ-politikere befant seg uten sine koner og i selskap med kvinnen som påsto at hun hadde en stor formue.
Avisene Der Spiegel og Süddeutscher Zeitung publiserte samtalen mellom Strache, hans kollega Johann Gudenus samt den russiske kvinnen.
I konversasjonen diskuterte de hvordan den rike kvinnen skulle arbeide for å støtte FPÖ før valget i 2017, samt hvordan FPÖ-politikerne i sin tur skulle hjelpe henne med å få byggekontrakter med regjeringen.
Østerrike kommer som følge av regjeringens kollaps til å holde ekstra valg i september.
Nordfront rapporterte videre på mandag at alle ministrene fra det innvandringskritiske FPÖ avgår og dermed forlater partiet koalisjonsregjeringen med det borgerlige ÖVP.
De avgående ministrene erstattes med ikke-valgte tjenestemenn og såkalte eksperter i de respektive ministerområdene, forteller den tyskættede amerikanske forfatteren og amatørforskeren Carolyn Yeager.
– Neste uke [27. mai] gjennomføres en mistillitsavstemming mot regjeringen … jeg håper at FPÖ overlever denne skandalen. Kanskje mister de noen stemmer [i EU-valget], men det blir ikke noen katastrofe, for folk har allerede bestemt seg for hvordan de skal stemme. Det påvirker nok ikke resultatet i EU-valget spesielt mye, tror Yeager.
FPÖ har ifølge Yeager og flere andre kilder – inkludert globalistoppslagsverket Wikipedia – blitt utsatt for et bedrageri med hensikt å senke partiet.
Politisk kunst- og terrorgruppe tros ligge bak
De som foruten de overstående aktørene pekes ut som arrangør av bedrageriet er det venstreekstreme kunstkollektivet Zentrum für politische Schönheit (Sentrum for politisk skjønnhet). De antas å ha gjennomført hele eller deler av den operative delen av den politiske fellen.
I fjor startet gruppen en angiverikampanje mot «høyreekstremister» – det vil si vanlige hvite tyskere – i byen Chemnitz, da tyskerne protesterte mot rasefremmede som hadde drept en tysker da han forsøkte å stoppe en voldtekt.
Noen måneder før angiverikampanjen ble lansert stilte kunstneren Rainer Opolka opp ti bronsestatuer forestillende sinte «nazistulver» som gjorde «hitlerhilsen».
Det var den østerrikske avisen Wiener Zeitung som oppdaget koblingene mellom Ibiza-skandalen og terrorgruppen Sentrum for politisk skjønnhet.
Organisasjonen er klassifisert som en terrororganisasjon under §129 i den tyske straffeloven, sammen med blant annet IS og Al Nusra.
Som en av få venstreterrororganisasjoner ble den utestengt fra Youtube, men fikk etter protester tilbake sin konto.
Deres fremtoning har mye felles med den jødisk-finansierte – ikke minst fra George Soros – «feministiske» protestbevegelsen Femen, og utnytter toppløse kvinner for å protestere mot «antisemittisme» og høyrepopulisme.
Femen-medlemmene gjorde seg kjent for å male venstreekstreme politiske budskap som «Bomber Harris, gjør det igjen» på seg selv og hverandre. Med dette slagordet mente Femen at de vil at de liberale styresmaktene skal utsette den tyske byen Dresden for nye bombeangrep.
Bombingen skulle rydde unne de «høyreekstreme» og «antisemittiske» tyskerne som bærer på «arvesynden» av å være tredje og fjerde generasjon «nazister» i dagens Dresden. At de er «nazister» mener Femen fremkommer av deres motstand mot den uhemmede invasjonen av rasefremmede fra den tredje verden.
Aktivistene i Sentrum for politisk skjønnhet markerer i blant sin politiske «skjønnhet» – som har til hensikt å omforme verden – med å kludre seg ned med svart farge, som en freudiansk antitese til vestens oppfatning av hva skjønnhet er.
Terrorgruppen er avhengig av donasjoner fra sympatisører og har til og med gått ut med opprop om å få bidrag for å betale sine saksomkostninger etter en rettssak de tapte.
Tidligere angrep mot det tyske partiet AfD
Tidligere har Sentrum for politisk skjønnhet blant annet protestert mot det tyske partiet Alternative für Deutschland (AfD) ved å ha laget en kopi av det jødiske «holocaust»-monumentet i Berlin utenfor AfD-politikeren Björn Höckes hus.
Kopien av det jødiske «holocaust»-monumentet var en protest mot det «antisemittiske» partiet, tross at jøder som søkte seg til partiet bygde en jødisk partigruppe, som har som medlemskrav at man er raseren jøde.
Jøder får derimot gjerne være med i eksempelvis AfDs kristne arbeidsgruppe.
AfDs nåværende lesbiske partileder Alice Weidel forhandlet seg inn i partistyret først og fremst for å «beskytte AfD fra partiets høyreekstreme fløy», som hun skrev i et brev til avisen Der Spiegel.
Weidel, som lik Frankrikes president Emmanuel Macron har en fortid fra den jødiske storbanken Goldman Sachs, pekes av mange også ut som kryptojøde, det vil si jøde i hemmelighet – slik som Tysklands forbundskansler Rebekkah Dorothea «Angela» Kasner-Merkel.
Overvåker sine ofre og planlegger operasjonene godt
Sentrum for politisk skjønnhet anla ikke bare et «holocaust»-monument ved å sette opp en betongblokk. Som med operasjonen mot FPÖ på Ibiza hvor de mistenkes for å ha rigget opp kameraer og mikrofoner for å overvåke de ferierende FPÖ-politikerne, observerte de Björn Höcke og hans familie i lang tid i sammenheng med «holocaust»-prosjektet.
De holdt på i flere måneder. De filmet og dokumenterte familien Höckes bevegelser. Til og med familiens søppel gjennomsøkte de etter materiale for å «ta ham» på.
– Vi vet alt, sa Philipp Ruch, terrorgruppens jødiske grunnlegger, om Björn Höcke.
– Når Höcke hugger ved, når forleggere sender brosjyrer til ham, hvordan han håndterer sine klær når de reiser, hvor han liker å feriere …, sa Ruch.
Den antisemittiske bloggeren Andreas Popp som skriver for Der Crypto-Jude und andere Schweinereien… (Kryptojøden og andre svinerier…) kommenterer samspillet mellom den utpekte terrorgruppen, den uformelle jødiske makten, den formelle, de statlige mediene og de statlige intellektuelle.
Sammen danner disse et overbygg som virker destruktivt estetisk, moralsk og åndelig.
Merkelig felle
Mye er rart med Ibiza-skandalen. En kvinne, muligens en skuespiller av noe slag, bedrar noen politikermenn og får dem til å si ting som er så upassende at avgang fra sine poster og tillitsoppdrag er eneste mulighet.
– Syv timer var de sammen. De drakk hele tiden. Mange rom var rigget med kameraer. Stracher sa mange ting han ikke skulle ha sagt. På filmen oppfører han seg på en måte som man ikke vil se en kansler gjøre, sier Yeager.
Carolyn Yeager fortsetter med å notere at Stracher nå og da på filmen våkner litt fra alkoholtåken. Han uttrykker iblant frykt overfor Gudenus om at det kan være en felle, hvilket Gudenus – som var den som arrangerte møtet med den mystiske kvinnen – fornekter.
– Stracher noterer også at denne påståtte milliardærarvingen har skitne tær. Det stemmer ikke helt med hennes image som overklassekvinne. Igjen går han til Gudenus og spør «hvordan kan du vite noe om disse personene», men Gudenus står på sitt og sier at alt er ok, sier Yeager.
– Norbert Hofer kan komme til å ta over [FPÖ] etter Strache. Han ble nesten president i Østerrike for et par år siden, sier Yeager.
Den eneste grunnen til at han ikke ble president virker å ha vært at han mistet poststemmene. Det var mye rart med dem.
Dette burde ha blitt undersøkt, ettersom poststemmingen ikke burde ha gitt en strukturell fordel for venstretilhengerne, som gjennom sine poststemmer hindret Hofer i å bli president. Men en undersøkelse om eventuell valgfusk gjennom poststemmene ble aldri gjennomført.
– Strache ba i sin avgangstale om forlatelse for sin berusede tilstand på filmen og for sin oppførsel da han forsøkte å imponere den unge og antatt rike kvinnen … men kansler Sebastian Kurz sa at det var en felle og pekte ut den israelsk-jødiske lobbyisten og «valgkonsulenten» Tal Silberstein og satirikeren Jan Böhmermann, sier Yeager.
Silberstein – som tidligere blant annet har hatt Israels statsminister Benjamin Netanyahu som kunde – tilbakeviste all innblanding i Ibiza-affæren og anklagde i sin tur Kurz for å forsøke å avlede oppmerksomheten fra selve skandalen. Den israelsk-jødiske forfatteren og historikeren Doron Rabinovici som bor i Wien anklagde ifølge Wikipedia Sebastian Kurz for å fullstendig uansvarlig svinge seg med «antisemittiske stereotyper».
Men Silbersteins tillitskapital er lik null siden han i forkant av det østerrikske valget i 2017 ble arrestert for hvitvasking av penger i Israel, penger som i høy grad hadde med hans valgpåvirkningskampanjer å gjøre. Han gjennomførte en form for «negativ» svertekampanje mot SPÖ, som samtidig var til for å støtte samme parti. Om dette forteller blant annet Martin Sellner i en video på Youtube.
Sellner selv har på grunn av at han klassifiseres som en «farlig hvit nasjonalist» blant annet blitt bannlyst fra å reise inn i Storbritannia. Silberstein er – naturligvis – ikke bannlyst noe sted.
Jan Böhmermann har lenge vært mye omtalt i Tyskland. For noen år siden ble han kraftig lansert av massemedia som mannen som skulle lokke TV-seerne tilbake fra internett til vanlig TV.
I en form for «stjernereportasje» i avisen New York Times beskrev Böhmermann hvor vanskelig hans oppdrag å få tyskerne til å le var. Tyskernes «mørke historie» ligger som en stein over folket som det aldri kommer til kvitte seg med, hevdet han.
Kulturelt sett har denne mørke historien, mente han, ført til at «det ikke lengre finnes noen jødisk kultur, ingen jødisk underholdningskultur». Derfor har altså tyskerne vansker med å le.
Med sine mediekontakter og koblinger til Tal Silberstein skulle disse mennene ifølge Sebastian Kurz ha vært med på å arrangere Ibiza-operasjonen.
For å komplisere saken ytterligere har iraneren Ramin Mirfakhrai, en advokat som nå bor i Østerrike, annonsert at det var han som bestilte at overvåkningsvideoen skulle spilles inn, i en slags «humanistisk og menneskerettsaktivistisk handling». Hvilke koblinger – om noen – denne Mirfakhrai har med Tal Silberstein og Jan Böhmermann er enn så lenge uklart.
Ingen vet hvorfor Sentrum for politisk skjønnhet ventet til for et par uker siden med å utløse regjeringskrisen ved å slippe materialet som ble spilt i i 2017 – hvis det nå virkelig var den utpekte terrorgruppen. Metodene likner i alle fall de som de tidligere har brukt.
Sannsynligvis bestemte de seg ganske enkelt for å bruke materialet som et ledd i å svekke nasjonalistenes styrkede posisjoner i forkant av det pågående EU-valget.
Det er fortsatt uklart hvilke relasjoner kunst-terror-kollektivet har med Böhmermann og Silberstein, men flere av de sentrale figurene tilhører omtrent samme generasjon og mange av dem er jøder; en del av dem født i Israel.
I Sverige advarer topppolitikere som Stefan Löfven og Annika Strandhäll mot at globalistprosjektet EU skal gå mot mer nasjonalisme.
Her om dagen advarte det kulturmarxistiske miljøpartimedlemmet Isabella Lövin mot å gi EU for mye makt, ettersom den venstrepolitiske overstaten ifølge en absurd tankegang skulle kunne havne i hendene på fremvoksende høyrenasjonalister.
I Storbritannia ser etablissementet skjevt på den sionistiske kontrajihadisten Tommy Robinsons EU-kandidatur, og hele EUs skrekk virker å være den populære italienske lederen Matteo Salvini. Han forsøker å samle likesinnede – selv FPÖ – i forkant av den kommende mandatperioden i EU-parlamentet, ikke mist til Sverigedemokraternas avsky, som nå støtter den gjeldende innvandringspolitikken. Og så videre.
Det finnes således mange lyssky typer som ikke er redd for å bruke skitne metoder for å sikre globalistprosjektet EUs fremtid på den gjeldene veien, og hindre autonome staters tilbakekomst på det europeiske kontinentet.
«Nasjonalist» er dog egentlig et for sterkt ord for å beskrive FPÖ. Den veldig populære Jörg Haider ble ekskludert fra FPÖ i 2005 og dannet sitt eget parti som var hardere i innvandringskritikken, BZÖ (Alleansen for Østerrikes fremtid).
– Heinz-Christian Strache tok over FPÖ. Haider døde i en bilulykke som var en stor nyhet da. Mange konspirasjonsideer florerte da, ideer som kan ha vært sanne eller falske, sier Carolyn Yeager. Det betydde også slutten for BZÖ.
– Derfor ble FPÖ igjen det sterkeste høyrepartiet. De har hatt et godt og stabilt team i det partiet. Ambisjonen var å ikke være et misnøyeparti, men å ta makten. Men de er ikke et antiinnvandringsparti eller anti-EU eller anti-euro. Jeg vet ikke hvilke partier i dag som er det, sier Yeager.
Strache har nulltoleranse mot antisemittisme og har derfor konsekvent kvittet seg med alle som har gitt uttrykk for slikt. Likevel ses altså FPÖ som en trussel av de globalistiske venstrekreftene.
Hvordan man senker en populær politiker
Ibiza-fellen mot FPÖ var en klassisk felle med bruk av kvinnelig skjønnhet og sprit.
– Østerrike betraktes av mange som et ganske uviktig land, men det er viktig for høyrebevegelsen, og har alltid vært det. FPÖ kan meget godt overleve denne krisen, jeg håper det, sier Carolyn Yeager.
– Straches karriere er ødelagt, og det er trist. Mange politikere har blitt rammet av slikt, fortsetter Yeager.
– Sånn går det. Alkohol hører ikke hjemme med seriøst arbeid om man tilhører den mindre populære siden. Vi er de som alle hater, så jeg beundrer virkelig Adolf Hitler som aldri drakk alkohol. Han visste hva som kan skje når man drikker alkohol.
– Det er de to svakhetene som man har, sex og alkohol, avslutter Carolyn Yeager.
