UTENRIKS Relasjonsrådgiver ser tilstedeværelsen av stemmer som tar til orde for å trekke støtten til den jødiske staten som et uttrykk for svik og utakknemlighet – noe som vil straffe landet som tillater dem.
Selv om den britiske journalisten og forfatteren Zoe Strimpel først og fremst har gjort seg bemerket som en lettbeint relasjons- og datingekspert, har hun også i flere år som fast spaltist i den «seriøse» sionistorienterte morgenavisen The Daily Telegraph behandlet mye tyngre temaer enn det. Mens hun i sine spalter ofte berører historiske temaer fra et jødisk perspektiv og derfor ofte – ikke minst av seg selv – presenteres som historiker, var mastergraden fra Wolfson College, Cambridge i faget kjønnsstudier.
Strimpel ble født inn i en jødisk familie i London i 1982, men vokste opp i Boston, Massachusetts, USA, hvorfra hun flyttet tilbake til sitt nåværende vertsland, England, i en alder av 16 år – som hun nå kommer med alvorlige anklager mot i en spalte. Gjennom den (nesten ikke-eksisterende) kritikken som det offisielle Storbritannia retter mot Israels måte å føre krig mot palestinerne i Gaza. Ifølge Simpel er de skyldig i forræderi – mot Israel. Et svik, understreker hun, som aldri vil bli tilgitt.
Det hun egentlig protesterer mot, er utbredelsen i den britiske politiske debatten av generelt ekstremt høflige påminnelser om at britisk støtte til Israel faktisk ikke er betingelsesløs. Strimpel har fulgt opp spalten med en rekke innlegg på sosiale medier om samme tema.
My @Telegraph column.
— Zoe Strimpel (@realzoestrimpel) April 6, 2024
That hundreds of Britain’s political and legal grandees – including Tories – are demanding an arms embargo to Israel is pusillanimous and dangerous. They should be shamed, not taken seriouslyhttps://t.co/dTFhUt0Y2F
At de som nå stiller spørsmål ved britisk støtte til Israel ofte påberoper seg den tragiske «ulykken» der den israelske hæren (IDF) «ved et uhell drepte» syv hjelpearbeidere, hvorav tre var britiske, ansatt ved World Central Kitchen i Gaza – finner Strimpel skammelig. Spesielt siden IDFs alltid hundre prosent sannferdige sjef for generalstaben Herzi Halevi har informert:
Jeg vil være veldig tydelig – Angrepet ble ikke utført med den hensikt å skade WCK og arbeiderne … Det var en feil som fulgte en feilidentifisering – om natten under en krig under svært komplekse forhold. Det skulle ikke ha skjedd.
I sin spalte finner Strimpel oppfordringene i Storbritannia og Amerika om å stille spørsmål ved sitt eget lands våpenforsyning til Israel for å være «forbløffende i sin galskap», og hun forklarer:
[Det konservative partiet (red.anm.)] Toryene bør ikke la engang hvisking om dette bli hørt – enda mindre brøling. De må innse at det er bisart og tåpelig å la en tragisk krig forme vårt strategiske perspektiv.
Journalisten ser det som et svært alvorlig og truende tegn i tiden at «ønsket om å vise iver etter å straffe Israel» – og i hovedsak «alliere seg med dem som ikke vil at den jødiske staten skal vinne – virker sterkere enn «ønsket om å gjøre det rette og dermed gjøre Storbritannia og hele Vesten tryggere».
«Vil bli straffet for din utakknemlighet»
For også vi i Vesten, ifølge Strimpel, er truet av Hamas, som hun mener best bekjempes ved å nøytralisere deres ideologiske kilde. I stedet bør vi takke Israel for å «gjøre en slik marerittaktig vanskelig jobb».
Vi snakker om en av våre viktigste allierte – strategisk, følelsesmessig, historisk og på alle andre måter – og dette er hvordan vi behandler dem i vår nødens stund?
Vi i Vesten må, ifølge Simpel, en gang for alle innse hvilket valg vi står overfor, for «ved å forråde Israel, forråder vi oss selv» – og:
Alle land vil se til Israel i fremtiden for å lære å føre krig i det 21. århundre.
Når det gjelder Storbritannia, hvis øynasjonen ikke opphører sitt forræderi mot den jødiske staten, kan Israel godt velge å «avstå fra å undervise oss.» Og britenes liv, ifølge jødinnen Zoe Strimpler, vil som en konsekvens bli betydelig «kortere, mer brutal og generelt ekkelt».