ISLAND Et lovforslag på Island utfordrer jødiske interesser og setter disse opp imot barns trygghet og rettigheter. En gjesteskribent fra Island oppdaterer oss om saken, og gir samtidig en leksjon om jødenes historie på Island.
Ni medlemmer fra fire forskjellige politiske parti stiller seg nå bak lovforslaget fra det progressive partiets (Framsóknarflokkurinn) Silja Dögg Gunnarsdóttir som vil forby omskjæring av gutter under 18 år med mindre det kan begrunnes av medisinske årsaker. I 2005 fikk man på Island lovgivning som forbyr kjønnslemlestelse av jenter under 18 år, hvor overtredelse kan gi opptil 6 års fengsel. Samme strafferamme foreslås nå også å gjelde for omskjæring av gutter. Mange islendinger anser dette som barnemishandling, da omskjæring er noe som medfører fare for infeksjoner og sykdommer som herpes er ikke uvanlig i forbindelse med omskjæring når rabbineren suger blodet av den lille guttens penis i forbindelse med ritualet. Dødsfall har også forekommet.
Religiøse ledere som Frikirkens (Fríkirkjan) prest Hjörtur Magni Jóhannsson og biskopen i den islandske protestantiske kirken Agnes M. Sigurðardóttir har kritisert lovforslaget. Jóhannsson mener at hvis loven blir vedtatt, vil den skade jødene og at et slikt lovforslag ikke tar hensyn til den jødiske tro. Jóhannsson og Frikirken er kjent for sin liberale holdning og støtter åpent både flerkultur og homoseksuelle ekteskap. Sigurdardóttir, som for øvrig har inntatt en noe mer forsiktig holdning til homoseksuelt ekteskap og mener det må være opp til den enkelte prest om en vil vie homoseksuelle eller ei, har altså også kritisert lovforslaget da hun er av den oppfatning at det i praksis vil medføre et forbud mot islam og jødedom på Island. Menneskerettighetsorganisasjonen Siðmennt støtter derimot lovforslaget og mener at selv om religionsfrihet er viktig så må barns rettigheter være første prioritet.
I anledning lovforslaget har jøder gått til «motangrep» gjennom å offentliggjøre en plan om å oppføre en synagoge på Island. Under den årlige Chabad-jødiske sammenkomsten International Kinus Hashar meddelte rabbineren Avi Feldman fra New York at han hadde påtatt seg oppgaven. Han har sammen med sin familie flyttet til Island og planlegger å etablere Chabad-Lubavitch Jewish Center of Iceland. Dette vil i så fall bli første gang man får en synagoge på Island og Feldman vil bli den første fastboende praktiserende rabbiner i landet. Feldmans kone, Mushky Feldman, er født og oppvokst i Sverige. Hennes foreldre flyttet til Göteborg i 1991 for å etablere Skandinavias første Chabad-synagoge.
Chabad-Lubavitch ble grunnlagt i 1775 og er en av de største ultra-ortodokse jødiske bevegelsene i verden. Den så først dagens lys i Russland, men har i dag sin største utbredelse i USA. I tillegg til synagoger driver bevegelsen også skoler og aktivitetshus. Den er i dag etablert med over 3 600 foreninger i mer enn 1 000 byer i 100 forskjellige land og i alle amerikanske stater.
Den nye rabbinerens høyeste prioritet vil, foruten opprettelsen av synagogen, være å bekjempe det nye lovforslaget. Han har også allerede gjort seg til talsperson for at Island må bli mer «beriket» av innvandring og flerkultir. Fire andre jødiske ledere fra andre nordiske land har støttet opp om Feldmans protest og har kalt lovforslaget «et angrep på jødedommen som angår jøder over hele verden» og at Island må rette seg etter deres krav og avvise lovforslaget. Hvis lovforslaget blir vedtatt finnes det stor risiko for at den jødiske motstanden fortsetter. Skulle det nye lovforslaget derimot ikke bli vedtatt, vil det være nok et eksempel på hvor mye makt jødene har over våre land, og hvordan hele verden må bøye seg for deres krav.
Jøder på Island
Jøder har aldri tidligere vært en høylytt gruppe på Island. Svært få jøder synes å ha bodd i landet før det 20. århundre, selv om det finnes historier om enslige jøder som ankom Island allerede på 1600-tallet og siden konverterte til kristendommen. Enkelte «danske» jøder har også hatt handelsselskaper på Island opp gjennom tidene.
Flere jøder forsøkte å bosette seg på Island i 1930-årene, men ble nektet asyl. Statsminister Hermann Jónasson (1934–1942) avviste alle forsøk på jødisk innvandring til Island med begrunnelse at Island skulle forbli et etnisk homogent nordisk land. Da Island ble okkupert under andre verdenskrig, først av Storbritannia og senere av USA, ble jødiske soldater stasjonert på øya, og jødiske flyktninger ble ønsket velkommen. Totalt er det anslått at ca. 2 000 jøder kom til Island, og at den jødiske kulturen dermed begynte å spre seg ved at eksempelvis Jom Kippur begynte å feires. På Keflaviks flyplass ble til og med en amerikansk rabbiner stasjonert.
Enkelte av disse jødiske soldatene og flyktningene giftet seg med islendinger og byttet til islandske navn. Noen eksempler er Henny Goldstein som skiftet navn til Henny Ottósson, Hans Mann tok navnet Hans Jacobsson, Harry Rosenthal ble til Haraldur Magnússon, Heinz Karl Friedländer ble til Hjörtur Haraldsson og Otto Weg ble til Ottó Arnaldur Magnússon. Det er kjent at noen av disse «integrerte» jødene siden fikk innflytelse innen kunst, musikk, akademia, media og politikk. Kulturmarxismen har blant annet gjennom disse fått sin utbredelse selv på Island. Den tidligere presidenten Ólafur Ragnar Grímsson (1996–2016) har siden hans forrige kone gikk bort som følge av leukemi vært gift med den israelske jødinnen Dorrit Moussaieff.
/ Bror Vakur