1.MAI-TALE Her er Jimmy Thunlinds 1. mai-tale. Grunnet koronarestriksjoner måtte den planlagte 1. mai-demonstrasjonen i Uppsala utsettes. Den nordiske motstandsbevegelsen har i år derfor valgt å holde en digital 1. mai-feiring med taler og mye annet.
Listen to «1 maj 2020 Jimmy Thunlind» on Spreaker.
Kamerater og lyttere!
I dag er det 1 mai, en høytidsdag for alle nasjonalsosialister, en ærens dag for både håndens og hjernens arbeidere. En fridag for å påminne om at det er hardt og pliktoppfyllende arbeid som er ryggraden i vårt samfunn.
Men i år er det en annerledes 1. mai enn hva vi er vant med. Den pågående koronapandemien med påfølgende samfunnsrestriksjoner gjør at vi i år ikke kan samles og feire denne dagen sammen i større grupper. Den gjør at vi ikke kan eie gatene og stolte gå i tog sammen under våre vaiende tyrrunefaner, slik vi skulle ønsket. Vårt samfunnsansvar og vår omsorg for våres folkfrender får oss til å ikke ta noen unødvendige risker i dag, men heller utsette demonstrasjonen og vår feiring til et senere tidspunkt. Jeg tror dog at korona-krisen allerede har lært oss en hel del og at situasjonen som har oppstått har blitt en øyeåpner for mange mennesker.
* Den har tydelig vist hvilket svakt og inkompetent regime vi i dag lever under. Et regime som har nedjustert all kriseberedskap, som har solgt ut alle folkets beredskapslager, og som kraftig har kuttet ned på samfunnets helsevesen, på politiet og forsvaret, samfunnsinstitusjoner som er til for å beskytte folket. Istedet har regimet valgt å legge våre felles resurser på en gigantisk og ødeleggende masseinnvandring som truer med å knekke vårt samfunn.
* Krisen har tydelig avslørt den pågående globalismens galskap. Hvordan den istedet for å bygge opp og bevare vårt folk, har gitt oss overstatlighet, forminsket selvforsørgelse, økt utenlandsk eierskap av våre bedrifter og naturresurser, blitt avhengig av varer fra diktaturer og lavtlønnede land, og ikke minst – en invasjon av menn fra den tredje verden. For ikke engang under den pågående korona-pandemien, når det meste annet begrenses, stenges grensene for disse inntrengere.
* Krisen har tydelig avslørt det internasjonale bankveldets grenseløse grådighet og makt. Uansett hva som skjer i verden så går de store bankene av med seieren. La meg ta et eksempel: Ved den siste finanskrisen i 2008 skrek de store bankene seg hese over sine enorme kredittap – som de selv hadde forårsaket gjennom hodeløse utlån uten sikkerhet. Staten Sverige, altså skattebetalerne, gikk da inn med en redningspakke på over 100 milliarder svenske kroner for å støtte opp om bankene. Når samme banker som for ti år siden har gått med mange milliarder i fortjeneste har ingenting, jeg sier igjen: ingenting av dette kommet kundene eller skattebetalerne til gode.
Når nå koronakrisen slo til gikk regjeringen ut og lovet imponerende 500 milliarder svenske kroner til bankene – for å dekke tap som de ennå ikke har hatt men som de eventuelt kanskje kan få i fremtiden. Hva skal bankene gjøre med pengene? De skal låne de ut til bedrifter og privatpersoner med rente som de selv beholder så bankene kan tjene enda mer på stønaden.
Har regjeringen disse 500 milliarder? Nei, så vår regjering må gå ut på det kapitalistiske marked til enda større banker og låne pengene mot rente, som skattebetalerne må betale. Så regimet i Sverige låner altså enorme summer mot rente for å gi til storbankene, som igjen låner dem ut med rente som de selv beholder. Hører dere hvem som er vinnerne? Er det folket? Nei, det er bankene!
Bankene er alltid vinnere fordi det er deres eiere, de virkelige makthaverne i verden, som har bestemt at det skal være slik.
Vi nasjonalsosialister sier derfor: Knus storfinansen og forby rente!
Men koronakrisen har også tydeliggjort for mennesker hva som er viktig og verdifullt i våre liv. Det viser seg at det er familie, venner, sosial trygghet, men også sikre og trygge jobber, fungerende helsevesen og forsyninger, saker som burde være selvklare i et moderne nordisk samfunn i år 2020, men som sannelig ikke er det i et moderne liberalsionistisk demokratur.
Under koronakrisen har det blitt løftet frem flere eksempler på såkalte «hverdagshelter». Ofte har det vært helsepersonell – sykepleiere, leger og hjelpepleiere. Men også eksempelvis butikkarbeidere, lærere og renholdere har fått oppmerksomhet for at de har stått på, og iblant jobbet ekstra for å dekke opp om syke kollegaer, for å holde hjulene i gang i samfunnet.
For et par uker siden så jeg et bilde på en av de sosiale mediene. På den venstre siden viste det en sykepleier med bildeteksten «160kr/timen». På den høyere siden vise det en kjent fotballspiller med bildeteksten «93.000kr/timen». Selv om dette bildet var litt spøkefullt tilspisset, og jeg unner absolutt dyktige idrettsutøvere å tjene penger, så avslører det likevel hvordan vårt vulgærliberale samfunn verdsetter mennesker.
I et samfunn der man kan tjene enorme summer på pervertert underholdning, på å gjøre raske kupp ved å legge ned fungerende og lønnsomme arbeidsplasser, på å selge narkotika og smugle mennesker, på å kjøpe opp skoler og sykehus og skape privat rikdom på våre felles skatteresurser, der synes man samtidig at den som sliter på overbelastede sykehus for å redde livet på svært syke medmennesker er verd 160kr/timen, man mener at arbeidstakere skal holde tilbake på sine lønnsøkninger, og man anser uten skam at arbeidsløshet er en nyttig og nødvendig drivkraft i den kapitalistiske økonomien.
På den eksklusive restauranten Sturehof i Stockholm satt for noen uker siden Stureplansprofilene Calle Schulman, Alex Schulman og Niklas Schulman. På et bilde de publiserte på Instagram gav de fingeren til «krig og epidemier». Og da Calle fikk spørsmål fra opprørte lesere om hvorfor han skrev respektløse kommentarer om mennesker som jobber i helsevesenet svarte han: «Skit ska skit ha!»
Det er en av grunnene til at jeg er nasjonalsosialist. I hele mitt liv har jeg sett folkets fiender løftes opp som helter, når de har dratt inn sine arbeidsfrie inntekter, når de har tvunget på oss EU-medlemskap og masseinnvandring, når de har gitt sin velstelte langefinger til hele det arbeidene folket.
Men koronakrisen har vist at det bare trengs et lite virus for å få hele den kapitalistiske luft-økonomien til å gynge. Og det trengs ikke så veldig mye mer for at den skal kollapse. For globalismen, politisk så vel som økonomisk, er et falleferdig hus oppbygd på løgner, luft og stjålne resurser.
For oss nasjonalsosialister gjør det ingenting om globalismen kræsjer. For det skulle gi det arbeidene folk i hver nasjon muligheten til å bygge opp et nytt samfunn. I det samfunnet kommer vi til å belønne mennesker som kan bygge, som kan smi, som kan fiske, som kan odle jorden. Vi kommer til å verdsette lærere, arkitekter, fabrikkarbeidere og ingeniører høyt. Da kommer alle de som kan noe som er av verdi for folkefellesskapet å være heltene. Men det kommer ikke til å være noen etterspørsmål etter bankierer eller børsmeglere, ikke etter fagforbundspamper eller yrkespolitikere, ikke etter dekadente mediewannabes eller kulturmarxister.
Med den samlede kraften av våre hender og hjerner kommer vi til å kunne bygge opp et samfunn som er sterkt, som er suverent og selvstendig, som er selvforsørgende, og som er etnisk homogent. Om vi står sammen og ikke lar oss skremme når globalistene og parasittene avgir sine dødsskrik kommer vi til å kunne skape en virkelig arbeiderstat med et sant folkefellesskap.
Derfor håper jeg at du også tilslutter deg nasjonalsosialismen og Den nordiske motstandsbevegelsen. Nasjonalsosialismen er den eneste troverdige arbeiderbevegelsen og den eneste veien til en fremtid for vårt folk.
Jeg ønsker dere alle en god 1. mai!
