MOTSTANDSBEVEGELSEN Under rettssaken i Finland holdt den finske aktivisten Jesse Torniainen en forsvarstale for Motstandsbevegelsen. Her kan du lese den i sin helhet.
I denne rettssal har vi i dag og i går behandlet spørsmålet om å forby Motstandsbevegelsen i Finland. Som motivasjon for politistyrets påstand om forbud mot bevegelsen har man hevdet at vi har «handlet mot god skikk» og at vår virksomhet er i strid med gjeldende lovgivning.
Om bevegelsens rettigheter skal begrenses med hensyn til «god skikk», ville det ikke da være rimelig å påvise at vi har brutt noen spesifikk lov, slik som eksempelvis hets mot folkegruppe, selv om tanken om å forby en hel bevegelse på grunn av et ubetydelig lovbrudd høres meget vilkårlig ut? Ikke en eneste av bevegelsens publikasjoner eller aktivister har noensinne blitt dømt for hets mot folkegruppe (i Finland, red. anm.), ikke en gang når riksadvokaten sattes til å granske våre tekster. Politistyret mener tross dette at bevegelsen bryter mot loven om hets mot folkegruppe, selv om man ikke har kunnet frembringe noe som helst bevis som støtter denne påstanden.
Under politistyrets sluttprosedyre snakket man lenge om hets mot folkegruppe, selv om intet brudd mot denne lov har blitt begått. Hele diskusjonen vedrørende lov oppleves meget merkelig. Spesielt med tanke på at vi under denne rettergang ikke behandler et spesifikt lovbrudd, men derimot forbud mot en hel bevegelse. Som avslutning til sin sluttprosedyre medgir politiet selv at bevegelsen ikke har brutt mot loven om hets mot folkegruppe.
Politiet anser også at bevegelsen ikke skal få behandle spørsmål omkring ulempene ved innvandring, historiske hendelser, raseforskjeller, homokultur og så videre. Men samtidig sier politistyret at visse saksspørsmål skal få diskuteres kritisk, dog tydeligvis ikke de spørsmål vi vil diskutere.
En organisasjon skal ikke forbys basert på udefinerbar lov. Hva betyr dette med «strider mot god skikk»? Hva «god skikk» betyr har ikke blitt definert noe sted. Politiet har dog beskrevet det som at motstykket til «god skikk» er slikt som «går imot tidens moralske og rettslige prinsipper». Det logiske oppfølgingsspørsmålet er, hvem fatter vedtak om hva som er «moralske og rettslige» prinsipper? Ingen vet. Formodentlig er det de som mest motsetter seg Motstandsbevegelsen.
Et annet meget merkelig argument er at vi skulle ha en «oppførsel som i hovedsak strider mot gjeldende lover». Ingen av bevegelsens ledende figurer og aktivister har noensinne blitt dømt for å ha oppviglet til lovbrudd. Samtlige hendelser som har inntruffet under bevegelsens arrangementer har berodd på et enkeltindivids spontane avgjørelse. Det bør også tillegges at bevegelsen har organisert tusentalls aktiviteter i landet og at det bare under et fåtall av tilfeller har oppstått bråk; til og med sikkerhetspolitiet selv medgir at disse hendelser i sin natur har vært reaksjonære. Sett i forhold til antallet aktiviteter oppstår det prosentvis meget sjelden hendelser, tross at mediedrevet mot oss har vært hysterisk. Organisasjonen har i år hatt flere aktiviteter enn noensinne, samtidig som det ikke har oppstått en eneste hendelse som endte i bråk.
Om man nå vil finne årsaker til de få hendelser som har skjedd under årenes gang, så kan jeg for eksempel ta lørdagens demonstrasjon i Tammerfors som politiet nevnte under sin sluttprosedyre. Vi organiserte en demonstrasjon for ytringsfriheten. Som svar på vår demonstrasjon organiserte venstreekstremister en motdemonstrasjon som politiet har rubrisert som voldsomt oppløp. Når vi var på vei til å forlate stedet fikk vi ølbokser og kinaputter kastet på oss, og vi ble også fysisk angrepet.
Slik oppførsel er ganske vanlig i så vel Finland som Europa, og er årsaken til at visse aktivister spontant reagerer for å møte slike angrep. Politistyret forsøkte dog å foreslå at vi på et eller annet vis skulle ha vært i Tammerfors for å bråke. Det er da verdt å poengtere at dialogpolitiet takket oss for god oppførsel etter demonstrasjonen da det ved flere tilfeller ikke fantes noe politi mellom oss og motdemonstrantene. Politiets påstand er også i dette spørsmål meget merkelig.
På hvilken måte handler vi da mot gjeldende lovgivning?
Verken politiet eller andre myndigheter har forsøkt seg på å forby de organiserte kriminelle gjenger som finnes i Finland – organisasjoner som åpent har fortalt at mord er en integral del i deres virksomhet. Eksempelvis fortalte en daværende leder for en av disse organisasjoner i et YLE-intervju i 2000 at kravet for innmelding i organisasjonen var å begå et mord. På 90-tallet så vi visse gjenger krige med hverandre. De ble begått så vel mord som skudd mot lokaler med panserskudd. Disse organisasjoner er fremdeles aktive i Finland.
Utover dette finnes det i Finland organisasjoner hvis fremstående medlemmer og ledere åpent oppfordrer til sivil motstand. I løpet av året som har vært, har blant annet Vänsterförbundets formann Li Andersson og forhenværende formann Paavo Arhinnäki gjort seg skyldige i dette. De Grönas formann Touko Aalto samt riksdagsrepresentanten Ville Niinistö flagget også for sivil motstand. Finlands forrige president Tarja Halonens samboer Erkki Tuomija, forhenværende riksdagsrepresentant og fremstående sosialdemokrat, sa nylig til YLE at sivil motstand er en del av folkefellesskapet. Han sa også at «harde tak» er tillatt ved behov.
Videre virker utenomparlamentariske organisasjoner som Djurens Rätt og Greenpeace i Finland. Deres virksomhet omfatter i sin natur både sivil motstand og lovbrudd, eksempelvis gjennom å stenge ned fabrikker og bryte seg inn hos grisebønder for å filme dyreforholdene. Begge organisasjonenes virksomhet anses i allmennhet som akseptable, selv om virksomheten strider mot gjeldene lover.
Motstandsbevegelsen og dens aktive har aldri gjort seg skyldige til noe slikt. Tross dette vil man i denne rettssal forby vår bevegelse.
Vi har hørt påstanden om at bevegelsen er udemokratisk. Dog står det tydelig i vårt politiske manifest at vi vil se et system likt det i Sveits, et direktedemokrati der folket på riktig har makten til å påvirke. Et system som er mer demokratisk enn det systemet vi lever i nå.
Hva som er og ikke er demokrati har aldri blitt tydelig fastslått av noen og dagens vestlige system er ikke synonymt med et demokrati.
Det påstås gang på gang at vi lever i et fritt demokrati der alle har retten til ytrings-, menings- og møtefrihet. Tross dette vil man nå forsøke å frata oss disse rettigheter. Politiet medgir åpent i sitt forbudsforslag at de ikke anser at nasjonalsosialister er berettiget til ytringsfrihet. Er det dette vi kaller demokrati? For oss tyder det på at denne heksejakten mot oss er politisk motivert.
I denne rettssal har man også med iver snakket om prisen jeg ble tildelt i januar. Jeg selv, like som Pär Öberg, har tydelig forklart at slike prisutdelninger er svært vanlige i bevegelsen. Öberg sa også at liknende priser er blitt gitt ut ved et flertall andre tilfeller, også etter at jeg ble tildelt prisen. Prisen ble tildelt meg for min lange tid som aktivist i bevegelsen. Også i Finland ble jeg belønnet i 2015 som årets aktivist for det arbeid jeg har gjort i bevegelsen. Det vil si lenge før det fantes lovbruddsmistanker mot meg.
Det arbeid som jeg har blitt belønnet for har blant annet handlet om aktiv deltakelse i organisasjonen, at jeg har stått for arrangementer, skrevet artikler, samt utført ideelt arbeid og så videre.
At politiet gjør sine egne tolkninger utifra en egeninteresse bør ikke være tilstrekkelig for å forby noen ting. Spesielt ikke når disse tolkninger ikke stemmer overens med virkeligheten.
Politiets argument mot bevegelsen bygger i stor del på politiske meningsforskjeller og meninger man ifølge dem ikke skal få ytre. Slike argumenter bør ikke få stå som begrunnelse for et forbud mot en bevegelse da dette i det lange løp kommer til å bety mer vilkårlig forfølgelse av politiske organisasjoner med meninger som politistyret ikke aksepterer.
Med tanke på at organiserte kriminelle ligaer tillates å virke i Finland samtidig som man vil forby Motstandsbevegelsen, kan man kun se politiets forbudsforslag som en politisk heksejakt. Om bevegelsen forbys kommer det til å sende et sterkt signal til medborgerne: At det i Finland er tillatt å bedrive organisert kriminell virksomhet og for politikere å oppfordre til sivil motstand, mens det er forbudt å bedrive opposisjonell politisk virksomhet. Vi tror ikke at dette faller i linje med noens syn på hva et åpent samfunn er.
Birkaland tingrett har nå ballen: Hva er det for slags signaler dere vil sende til folket? Det bør være meget tydelig at vi motsetter oss dette forbud og krever at dere diskvalifiserer forslaget.
Takk.
Kilde:
Vastarinta
