KRIG Krigsalliansen NATO presser stadig mer på for en tredje verdenskrig, totalt ute av stand til å ta ansvar for de hundretalls millioner av mennesker de har tatt på seg å forsvare. Finnes det et eneste menneske innenfor den globale eliten som ikke vil at hele verden skal gå under?
Jeg har alltid vært en ydmyk, men fanatisk motstander av krigsalliansen NATO, hvis militærmakt er voldstrusselen bak den anti-hvite og strengt tatt antimenneskelige verdensordningen vi tvinges til å leve under.
Selv om NATO (USA) historisk sett allerede har vist seg å være den største trusselen mot verdensfreden, kan det være lett å glemme dette når folk blir trollbundet av krigsalliansens egne propagandaverktøy og allierte til å tro det stikk motsatte.
Derfor kan det være viktig å påminne om enkelte ting og også poengtere noen andre.
NATO, med allierte, valgte å provosere frem krigen i Ukraina, gjennom å – på tross av løfter om det motsatte – ekspandere sin aggressive og voldsomme krigsallianse østover og dessuten plassere livsfarlige våpensystemer nær Russlands grense. På tross av at de aldri seriøst overveiet et gjennomkorrupt land som Ukraina som medlemsstat, memet de inn Ukraina som det nye landet hvor de skulle plassere tropper og våpen rettet mot Russland. Hvorfor? Jo, for å provosere Putin og vise ham at NATO (i realiteten USA) sannelig regjerer over hele verden og gjør akkurat som de vil!
Denne «fredselskende» vestlige alliansen, som sier seg å garantere fred og sikkerhet nord for ekvator, har siden blåst opp Ukraina og lurt dem til å skrive avtaler med Russland om å slutte å bombe den russiske minoriteten i Donbass og i stedet gi dem selvstyre, for siden å bare eskalere konflikten og bruke resten av sin energi på fortsatte provokasjoner mot sin nabo. Ivrig påheiet av vesten, som har berømmet landet for hvor «demokratisk» og «fritt» det har blitt siden de påtvang det et voldsomt politisk kupp.
Nå nekter de å ta noen som helst initiativer til noen fredelig løsning på krigen i Ukraina. I stedet hisser de landets jødiske ledelse til å ta tilbake sine egne fredsforslag og uttalelser om enighet med formuleringer som «det finnes ingen diplomatisk løsning på konflikten, bare en militær», samtidig som de pumper landet fullt med våpen som forbrukes raskere enn de rekker å smugle dem inn.
Zelenskyjs talmudske retorikk mot Russland, slik som «mine nazister i Azovstal kommer aldri til å akseptere deres tilbud om å legge ned sine våpen mot at deres liv skånes, men om dere fortsetter å krige mot dem vil vi ikke fredsforhandle med dere lenger» hylles i vestlig media, som står helt bak om de kreftene som har investert politisk, økonomisk og militært i denne krigen.
I ord og handling har Vesten målbevisst og faktisk ganske ordentlig helt enkelt utmanøvrert alle former for tilnærmelser til en fredelig løsning på krigen.
Den vestlige verdens ledere, både NATO-land og NATO-allierte som Sverige, har også med krigen de selv har provosert frem som påskudd valgt å innføre økonomiske sanksjoner mot Russland og russiske interesser, som mangler motstykke i historien. Blant annet har de frekt stjålet russiske eiendommer, der det kanskje mest oppsiktsvekkende er den russiske valutareserven bestående av dollar og euro. Når Russland siden sier at de ikke lenger kan bruke valutaer som når som helst kan stjeles og derfor behøver å få betalt for sin gass i rubler, da gnåler de samme statene om «kontraktsbrudd».
Det finnes et ord for dette, og det er chutzpah.
Kanskje er det ikke forbausende, da det er mange årtier siden noen vestlig leder kjente lojalitet med et folk eller et land. Dagens ledere kjenner kun lojalitet med hverandre og de globalistiske og morderiske prinsipper som bygger opp deres verdensorden, hvilket inkluderer deres egne karrierer og maktambisjoner.
De blåser også i om krigen spres utenfor Ukraina, men synes å se det som den eneste rimelige utviklingen. Sveriges samlede politikerelite synes nå å være overens om at vi skal bli med i NATO, på tross av flere truende uttalelser fra Russland som så klart ikke vil se ytterligere oppbygning av fiendtlig militær infrastruktur – kanskje til og med kjernevåpen – i sin bakgård. Politikerne kjenner mer lojalitet til prinsippet om at USAs militærmakt skal helliges for evig tid enn for de mennesker som har stemt dem frem til sine posisjoner. At denne militærmakten også fortsettelsesvis skal kunne brukes for å bestemme hvilke kriger som skal få føres, hvilke regimer som må styrtes og hvilke internasjonale avtaler som skal få sluttes, enn om fred og frihet for ukrainere eller mennesker overhodet, inklusive deres egne innbyggere.
Det er viktigere å i disse tider provosere Russland, øke polariseringen og risikoen for verdenskrig, enn at du og jeg og våre familier og folkefrender ikke skal trenge å dø i en totalt unødvendig kjernevåpenkrig.
Et ytterligere bevis for dette er nettopp sanksjonene mot Russland, som kommer til å ramme disse såkalte ledernes egne land minst like hardt – om ikke verre – bara for prinsippet om at NATO med USA i spissen skal regjere verden.
For til forskjell fra hva disse løgnerne jobber døgnet rundt for å få oss til å tro, betyr ikke et NATO-medlemskap at vi automatisk får hjelp av USAs militære om Russland angriper oss. Det betyr derimot at vi enda mer enn tidligere er forpliktet til å stille oss bak alle de sionistiske kriger som det amerikanske militæret tenker å foreta i fremtiden. Noe som også får til følge at vi gjør oss til en måltavle for alle nasjoner og grupper som rammes av de blodtørstige sionistiske krigene.
Jeg elsker fred, jeg ønsker at ingen flere mennesker dør i Ukraina. Men de som bestemmer har tydelig bestemt at intet antall døde ukrainere er nok, og at en verden i flammer er en billig pris å betale for å opprettholde den ondskapsfulle verdensordning som nå kjemper for å beholde sitt jerngrep om planeten.
Denne viljen synes å være så kompakt at det i dag ikke synes å finnes en eneste vestlig leder som er innrettet på å forsøke å skape fred. Alle synes å stille seg bak idéen om at det beste for Ukraina er å trekke ut krigen så lenge som mulig, med fortsatt lidelse og død, slik at man kan trekke ut hatet, hetsen og sanksjonene mot Russland og kanskje til og med spre krigen videre til andre deler av verden.
Blodtørsten og hatet mot russere har åpenbart gjort disse menneskene totalt villige til å ofre et ubegrenset antall ukraineres liv og tydelig også potensielt sine egne borgeres liv. Eller så er det slik at de ikke bryr seg om menneskelig liv overhodet og ser det som så underordnet den globalistiske verdensordenens mål at de ikke en gang vil diskutere det. Hadde det eksistert den minste lille vilje til noe annet, så hadde de så klart på en eller annen måte forsøkt å bedrive lobbyvirksomhet for fred i stedet for fortsatt krig.
Jeg har kanskje vært naiv, men denne ondskapen har til og med forbauset en innbitt NATO-motstander og antisemitt som undertegnet. Men det gjør meg bare mer besluttsom enn noensinne om å aldri slutte å bekjempe krigshisserne og den galskapen som undertrykker oss.
